Flere av fellelsene gjaldt gjengangere i Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2 og 4.14, om kildekritikk og samtidig imøtegåelse. Det vil si at kritikk blir fremsatt uten at den kritiserte får komme til orde (4.14). Den som blir kritisert, er ofte også en sentral kilde å sjekke fakta opp mot (3.2). VVP 4.17 som gjelder kommentarfelt, ble det også felt på.
En klagesak mot Nettavisen fremsto for mange som en prinsipielt viktig sak. Den handlet om journalister i dobbeltroller. I dette tilfellet en journalist som var medlem av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og som tidligere hadde deltatt aktivt i rusdebatten gjennom leserinnlegg og kronikker. At denne journalisten intervjuet styreleder i NNPF, mente PFU ikke var forenlig med god presseskikk.
I dette tilfellet hadde det heller ikke holdt å utvise åpenhet om bindingen, i form av å utstyre artikkelen med opplysninger om medlemskap etc., jf. VVP 2.3.
PFU mente Nettavisen skulle benyttet en annen journalist, og felte avisen på VVP 2.2. PFU påpekte at journalister selvsagt har ytringsfrihet og kan delta i samfunnsdebatten, men at man må være bevisst på at det kan innskrenke hva man kan dekke journalistisk selv. Les mer.
Kommentarfelt
Et annet viktig poeng som ble uttrykt i forbindelse med en uttalelse denne uka, var at mediene må ta vare på sine publiseringer. Klager, som hadde gitt et intervju til Os og Fusa-posten, dukket plutselig opp i en artikkel på Dagen. Dette var helt ok, mente PFU. Folk som stiller opp i mediene må akseptere at andre medier siterer dem uten å ta kontakt.
Artikkelen ble imidlertid delt på Facebook der det raskt kom mange kommentarer som ble liggende umoderert fra fredag kveld til mandag ettermiddag. Da Dagen ble oppmerksomme på kommentarfeltet, fjernet Dagen hele artikkelen fra Facebook og dermed ble kommentarene slettet. Det er svært krevende for PFU å vurdere kommentarer man ikke har sett. Likevel kan det ikke være slik at manglende dokumentasjon av det publiserte fritar mediene fra det presseetiske ansvaret. I dette tilfellet ble de en fellelse fordi PFU mente det var sannsynliggjort at kommentarer som brøt med god presseskikk hadde blitt liggende for lenge. Det ble fellelse på VVP 4.17. Les mer.
Angrepet part som kilde
Document ble felt i to klagesaker i november-møte i PFU. Begge fellelsene gjaldt 3.2 og 4.14 i VVP. En av sakene handlet om omtalen av en PFU-klage mot Filter Nyheter.
Filter Nyheter reagerte på at Document ikke tok kontakt verken med ansvarlig redaktør eller journalisten som ble utsatt for sterke beskyldninger i omtalte klage, og at de fremsatte påstandene ikke var undersøkt. Selv om det må være stor takhøyde for kritikk mot andre medier, så er det heller ikke her fritt fram. Sterke faktiske beskyldninger utløser imøtegåelsesretten, også for redaktører og journalister.
I dette tilfellet ble det også et brudd på 3.2. Dette fordi den som blir utsatt for kritikk, også er en sentral kilde. PFU mente Document ikke hadde foretatt seg noe for å undersøke påstandene om Filter, og mente Document ukritisk hadde videreformidlet klagen. Les mer.
Den andre fellelsen gjaldt et TV-program i serien «Vårt Naive Norge». Programmet handlet om en anmeldelse mot en navngitt kvinne. Kvinnen var anmeldt for hatkriminalitet med mer, og en kilde i studio hadde bistått i anmeldelsen av henne. Kvinnen var imidlertid ikke kontaktet, og PFU felte på grunn av manglende imøtegåelse. Også her ble det en fellelse på 3.2, som handler om kildekritikk, kildebredde og opplysningskontroll. Les mer.
Harstad Tidende ble også felt på både 3.2 og 4.14, og i tillegg 4.17 på grunn av kommentarfeltet. I et leserinnlegg hadde sju anonyme ansatte rettet sterk kritikk mot lederen sin. PFU mente at dette innlegget ikke skulle vært publisert på denne måten. Her skulle man undersøkt påstandene bedre, og gitt lederen mulighet for samtidig imøtegåelse. En så hard sak burde også utløst en større årvåkenhet fra redaksjonens side når det gjaldt leserkommentarene. Flere kommentarer brøt mot god presseskikk, og skulle vært fjernet snarest mulig. Les mer.
Trav365 ble også felt på 4.14. Fellelsen gjaldt en kommentarartikkel med tittelen «Skandaløs håndtering», skrevet av redaktøren. I kommentaren ble en dommerleder i et travløp anklaget for å lyve. PFU mente at det å si at en håndtering er skandaløs, ikke utløser noen imøtegåelsesrett, og pekte i stedet på VVP 4.15 om retten til tilsvar i ettertid. Men å beskylde noen for å lyve, er en sterk beskyldning av faktisk art. En slik beskyldning utløser den samtidige imøtegåelsesretten, også på kommentarplass. Les mer.
Nationen ble felt på VVP 4.7, som handler om identifisering. Avisen hadde navngitt en veterinær som hadde sagt opp jobben sin, noe som i seg selv ikke er et presseetisk brudd. Problemet var bare at nyheten om oppsigelsen ble koblet til en anmeldelse av ham. Denne koblingen skapte et inntrykk av at veterinæren sa opp jobben fordi han hadde gjort noe galt. Nationen fjernet navnet så fort klager reagerte, men utvalget mente likevel at dette ikke helt veide opp for overtrampet i opprinnelig artikkel, og det endte med kritikk på VVP 4.7. Les mer.
PFU hadde også en 4.4-fellelse i sitt november-møte. Det gjaldt Finansavisen. Selve artikkelen handlet om at Isklar AS hadde tapt penger og gått konkurs, men etter at Remi (51) kjøpte opp selskapet gikk det bedre. I tittelen, både på front og på artikkelnivå, sto det «Isklar-gründer Remi (51): Tapte 300 millioner og gikk konkurs – endelig i pluss» og «Tapte 300 mill. og gikk konk – nå tjener Remi (51) endelig penger». Dette ble ugreit, her var det ikke dekning for tittel i stoffet, sa PFU. Les mer.
Agderposten ble felt på VVP 3.2 i en sak om et «kjempefjøs». Omtalen handlet om naboenes klage på det de mente var et «kjempefjøs» og kritikken rettet seg i all hovedsak mot saksbehandlingen i kommunen. Indirekte rammet også omtalen de som ønsket å bygge fjøset, og de reagerte på at de ikke var kontaktet. PFU var enige med klagerne og mente at de skulle vært kontaktet som kilde i saken, da dette ville nyansert bildet som tegnes av byggeprosjektet. PFU mente omtalen manglet nødvendig kildebredde, og ble for ensidig uten klagers syn på byggeprosjektet. Les mer.
Ni saker gikk fri:
Tre saker endte med at de etter en samlet vurdering ikke brøt god presseskikk.
PFU hadde en litt annerledes sak på sitt bord torsdag, en klage som gjaldt den journalistiske arbeidsprosessen knyttet til en artikkel i Fædrelandsvennen. Det handlet om et påstått overgrep mot en mindreårig. Journalisten ringte moren til den mindreårige, men den mindreårige bodde i beredskapshjem med fosterforeldre, og ønsket ikke at moren skulle få kjennskap til saken. PFU mente det var svært uheldig at journalisten var årsaken til at moren fikk vite om saken, når den mindreårige selv ettertrykkelig ønsket å unngå dette. Samtidig er det vanskelig å felle avisen for egentlig å ha gjort jobben sin. Medier må ha stor frihet til å kontakte kilder for å undersøke opplysninger. PFU understreket imidlertid at i saker som gjelder barn i en svært sårbar situasjon, bør redaksjonene trå særlig varsomt i kontakten og dialogen med kilder. Likevel, ut ifra det som er forelagt, mente PFU at dette ikke kunne sies å være et presseetisk overtramp. Les mer.
Sunnmørsposten og Fjordingene omtalte en hendelse, der en kvinne, ifølge avisene, hadde gått til angrep på en svane. Mange mennesker hadde sett dette og kvinnen var anmeldt. Avisene skrev om saken, uten å ha kontakt med kvinnen. PFU minnet om viktigheten av å ta forbehold når man kun har den ene partens versjon. Likevel mente PFU at dette var innenfor. Kvinnen var svært godt anonymisert og avisene publiserte kvinnenes tilsvar, at hun hadde forsøkt å beskytte hundene sine, så fort kvinnen kontaktet redaksjonene. Les mer: Fjordingen og Sunnmørsposten
Tidens Krav omtalte en strid om ny trasé for E39. Det ble opplyst at Molde-ordføreren, som var en interessent i saken, hadde vært i møte med Statens vegvesen. Ordføreren reagerte på fremstillingen av det aktuelle møtet, og hans rolle. PFU mente at omtalen ikke brøt med god presseskikk, men mente avisen kunne anstrengt seg noe mer for å kontrollere opplysninger før publisering. Klager ble aldri kontaktet før publisering, selv om han, slik utvalget ser det, var en sentral kilde. Les mer.
Fem saker med rent ikke brudd på god presseskikk
Østlands-Posten publiserte en artikkel i Østlands-Posten om en gammel drapssak i Larvik, et drap som skjedde i 1932. Klager er etterkommere av gjerningspersonen og offeret. Klager mener avisen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til hvordan omtalen påvirket dem. PFU pekte på medienes rett til å informere om det som skjer, også det som har skjedd; det vil si historiske hendelser. Samtidig må pressen som alltid ta hensyn og utvise omtanke i innhold og presentasjon. PFU minnet i dette tilfellet om å være tydelig på kontekst, og mente at avisen kunne vært noe mer tilbakeholden i detaljrikdommen. PFU la imidlertid avgjørende vekt på at dette var historiske hendelser av stor offentlig interesse, også avishistorisk, og mente derfor at artikkelen var presseetisk akseptabel. Les mer.
Avisa Sør-Trøndelag gikk fri i en sak om ei død kvige som en turgåer hadde funnet ute i naturen. Turgåeren mente dyret hadde sultet i hjel og hadde kontaktet Mattilsynet. Bonden som eide kviga reagert på at avisen lot turgåeren slippe til med slike påstander. PFU la vekt på at bonden hadde fått kommet godt til orde for å fortelle om arbeidet som ble gjort for å forhindre tap av dyr. Utvalget mente omtalen var balansert og at det publiserte var i tråd med VVP. Les mer.
Avisa Nordland gikk fri en sak om en båt som hadde ligget tre år på samme sted i fjorden, og folk fryktet at den kunne synke og skade miljøet. Klager er datteren til en av båteierne som var alvorlig syk da avisen jobbet med artikkelen. Klager ba innstendig redaktøren om å ta hensyn, men opplever ikke å bli hørt. Faren døde åtte dager etter publisering.
PFU har forståelse for at publiseringen har vært en ekstrabelastning for den omtalte mannen, som var alvorlig syk, og hans familie. Utvalget påpeker at mediene må gjøre vurderinger av hva slags belastning publisering medfører for enkeltpersoner og veie dette opp mot andre hensyn, som den offentlige interessen. PFU ser at AN av den grunn valgte å anonymisere mannen og PFU mener at AN tok tilstrekkelig hensyn. Les mer.
Dagens Næringsliv gikk fri i sak om finansmanns eiendom i Norge eid gjennom et amerikansk skatteparadis. Avisen stilte spørsmål ved hvor mannen bor og skal betale skatt. Klager mente omtalen var feilaktig, og opplevde seg mistenkeliggjort på grunn av avisens presentasjon blant annet gjennom skjult fotografering. Klager mente også journalisten forsøkte å lokke ham i en felle ved å ringe ham på ukjent nummer.
PFU påpekte at journalister som hovedregel skal være åpne om hvem de er, slik at kildene forstår at de er i kontakt med en journalist. I dette tilfellet mente PFU at det var å akseptere. PFU mente at klager var en svært vanskelig kilde å komme i kontakt med og få informasjon fra, og derfor måtte akseptere dette. Les mer.
Filter Nyheter gikk fri for en artikkel der det i tittel sto at en mann «fikk sparken» etter en «rasisme-sak». Mannen klaget til PFU og mente det var feil at han hadde fått sparken. PFU viste til at det må være rom for å spisse og forenkle i journalistikken, og mente det var tilstrekkelig dekning for tittelen. Utvalget pekte på at det gikk fram av artikkelen hva tittelen viste til; det handlet om et vedtak som var påklaget av mannen. Ettersom artikkelen også refererte til tidligere artikler som har vært innklaget til PFU, mente klageren at Filter også skulle opplyst at disse var felt av PFU. For øvrig mente klageren at Filter hadde brutt presseetikkens krav om å verne om den redaksjonelle integriteten og habiliteten, noe PFU heller ikke fant noe grunnlag for. Les mer.
