Erik H. Sønstelie.

MENINGER:

Det er ikke sant at det ikke graves i norske lokalaviser

«Tidligere hadde gravejournalistikk ry på seg for å være dyrt og lønne seg lite. I dag kan det virke som flere redaktører ser mer nyansert på det», skriver Erik H. Sønstelie.

Publisert Sist oppdatert

På nyåret i fjor var vi på en konferanse i regi av stiftelsen Fritt Ord i Oslo. Konklusjonen var at vi så en ny vår for gravejournalistikken i Norge

– Redaksjonene prioriterer hardt og skaffer seg ny, konkret kompetanse som gir resultater, forklarte senterleder Per Christian Magnus ved Senter for undersøkende journalistikk i Bergen (SUJO) 

Et år senere kan det virke som våren har slått ut i blomstring. Kanskje sees dette spesielt i lokale og regionale aviser.

Flere satsinger

«Samarbeidsdesken» ble etablert i fjor, et nytt samarbeid mellom Landslaget for lokalaviser, Senter for undersøkende journalistikk og en rekke lokalaviser. Polaris utviklet sammen med SUJO et STUP-støttet gravekurs for sine aviser. 

I Amedia så Spydspiss-programmet og regionale gravesamlinger sammen med SUJO dagens lys. Amedia ansatte også en egen gravesjef på konsernnivå for å bistå mediehusene. 

I avishus som Trønder-Avisa, Bergensavisen, Nordlys og Romerikes Blad etablerte man egne graveledere – slik Polariseide Adresseavisen har hatt gode erfaringer med.

Ikke kun fra nasjonale redaksjoner

En gjennomgang av årets 19 av 47 metoderapporter til SKUP som kommer fra lokale eller regionale mediehus, viser at det ikke bare springer gravejournalistikk ut fra store nasjonale redaksjoner.

Polariseide Sunnmørsposten har satset på datajournalistikk i mange år og avslørte i fjor et konkursnettverk. Avisa Nyss, også den Polariseid, gravde fram årsakene til lokal legemangel. I tillegg har som vanlig regionale Schibsted-husene levert solide saker.

Men man finner også den vesle Amedia-avisen Gjengangeren, som gravde seg gjennom selskapsjungelen og fant eierne av Norges mest trafikkerte og innbringende fergesamband. 

Nidaros avslørte et hemmelig dyreovergrep-nettverk. Tidens Krav var først ute med å kartlegge unge pedojegere. Østlands-Posten avdekket oppsiktsvekkende manglende vedlikehold av skoler i Larvik.

Over 200 Amedia-ansatte har fått innføring i felles gravemetodikk siden nyttår i fjor. Her er redaktører og journalister samlet på kurs.

Nye metoder

SUJOs tidligere leder Per Christian Magnus har forklart fremgangen for den gravende journalistikken i Norge med at også mindre redaksjoner nå tar i bruk nye metoder.

I fjor høst fikk Nordlys Amedia-prisen for beste undersøkende journalistikk. Reporterne brukte ny kunstig intelligens og avansert innsynsslalåm for å avdekke at private selskap hadde hentet ut 800 millioner kroner fra brudd på behandlingsfristene ved norske sykehus.

Men avisa arbeidet også systematisk med muntlige og skriftlige kilder for å avdekke hvordan Universitetet i nord forsøkte å begrave 33 varslingssaker. 

Salgsvinner

Varslingssaken i Nordlys utløste for øvrig 100 nye abonnementssalg og ble årets mest leste og engasjerende sak i Nordlys. Lesertallene i Amedia viser interessant nok den samme tendensen.

Vi finner ofte gravesakene igjen på listene til avisene over årets mest leste saker, både i antall abonnenter som leser, brukt lesetid per artikkel og salg av abonnement. Det er grunn til å tro at sakene også er med på å bygge lojale abonnenter, abonnenter som ser at avisen også klarer å levere på dybdejournalistikk. 

Tidligere hadde gravejournalistikk ry på seg for å være dyrt og lønne seg lite. I dag kan det virke som flere redaktører ser mer nyansert på det. At dybdejournalistikken også kan være en del av svaret på mediehusenes utfordringer. 

Nåløyet er trangt

Så betyr ikke satsingen, eller eksemplene på gode saker at mindre redaksjoner fremover vil håve inn mange flere SKUP-diplomer. Det årlige nåløyet i Tønsberg er svært trangt og skal være det.

Men eksemplene fra årets metoderapporter forteller oss at lokalavisene landet over er flinkere til å lage kritisk, undersøkende journalistikk lokalt som får konsekvenser enn det noen tidvis synes å tro.

Selv om redaksjonene kan være små, og reporterne risikerer å møte de som granskes på butikken, har de nå fått påfyll med ny kompetanse og bedre verktøy, ikke minst i form av KI.

Dette gjør at de står bedre rustet, og konsekvensen av lokaljournalistikken er at politikere, organisasjonsledere, næringslivsledere eller andre, oftere må stå til ansvar når ukjente forhold av offentlig interesse avdekkes.

Det tror vi er bra. Ikke bare viktig for avisene, men også for samfunnet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS