Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk. Det avgjorde PFU i en lukket sak torsdag.
Klagen kom etter at avisen publiserte saken: «Eiendomsbaron uten fast bopel».
Klager er den omtalte mannen som klager via advokat. Han har klaget inn avisen for brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2, 3.9, 3.10, 4.1, 4.4, 4.5, 4.7 og 4.8.
Avviser skjulte metoder
Klager argumenterer for at DN fremstiller det som om NN har unndratt skatt fordi han er bosatt i Norge, uten at avisen hadde dekning for dette.
Ifølge klager har DN på feilaktig vis fremstilt det som om mannens personlige og økonomiske tilknytning til Norge har betydning for om mannen er skattemessig bosatt i landet.
Videre argumenterer klager for at NNs barn er identifisert gjennom bruken av NNs navn. Klager skriver at følgende ble opplyst for DN før publisering:
«(…) at det ifølge SSB kun er 42 personer i Norge som har det samme etternavn som klient,og at 4 av dem er hans barn, hvorav 2 er mindreårige.»
Klager opplyste også overfor DN at «en person i nær familie» nylig var blitt drapstruet.
Dagens Næringsliv avviser at god presseskikk er brutt.
DN opplyser at de påklagede publiseringen er del av en større dokumentarserie om eiendom i Norge med ukjente eiere.
«DNs journalistikk om det hemmelige eiendomsmarkedet er klart innenfor rammen av Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet», skriver avisen.
DN avviser videre å ha brukt uetiske skjulte metoder i kontakten med NN. DNs undersøkelser viste at NNs modus operandi har vært å opptre som anonymt som mulig, og det var avgjørende for avisen å komme i kontakt med ham i forbindelse med artikkelen.
«Presseetisk akseptabelt»
I sin uttalelse skriver Pressens Faglige Utvalg (PFU) at de mener klager måtte akseptere et kritisk søkelys på hans forretninger og eiendom i Norge, og at han ble identifisert i denne sammenheng.
«Utvalget har imidlertid forståelse for at publiseringen kan ha vært en belastning for mannens nærmeste. PFU påpeker at kritisk journalistikk rettet mot personer som har barn, nødvendigvis vil kunne medføre en viss belastning også for barna uten at det medfører et presseetisk brudd. PFU mener det var presseetisk akseptabelt å opplyse om barnas skoletilhørighet i dette tilfellet.»
De påpeker at de ikke kan se at det er dokumenterte feil i det publiserte materialet.
«Slik utvalget ser det, bygger artikkelen på god dokumentasjon og kildebredde.»
