Kjære sommervikar, sånn gjøres det i mediebransjen

Alt du har hørt om mulighetene til å jobbe med journalistikk som utgjør en forskjell, er dessverre feil.

Andreas Ryen Eidem Spaltist

Publisert 15.07.2021 - 12:11

Denne artikkelen er over to år gammel.

Velkommen på jobb, sommervikarer i små og store redaksjoner.

Nå har du sjansen til å vise at du kan produsere det mediene er avhengige av i dag, journalistikk som leverer gode måltall.

For mediebransjen kan ikke lenger overleve på gravesaker, long reads eller sidetopper med mange egne kilder. Dagens medier trenger saker som kan publiseres på løpende bånd og som konverterer klikk og abonnement. Hvis ikke kommer styreleder og vifter med pekefingeren til redaktøren din.

Lær deg derfor hva som selger i din avis når du klekker ut ideer til morgenmøtet. Du kommer trolig langt med noen sinte dieselbilister.

KOMMENTAR:

NRK P3 kan gjerne dra forbi Ensjø for en virkelighetssjekk

Alt du har hørt om mulighetene til å jobbe med journalistikk som utgjør en forskjell, er dessverre feil. Bortsett fra hvis du er en av de få heldige som jobber i en nisjeavis eller i NRK. Da kan du skrive om hva du vil.

For i media nistirrer vi på lesertallene i samme minutt artikkelen er publisert og ligger våken på natta og lurer på hvordan vi kunne skrudd saken slik at den traff enda flere lesere.

Det er altså nye tider. Trykksverten er størknet og spaltemålet tatt i bruk som drinkblander når lesertallveksten feires. Og du kan bli festens midtpunkt. Imponer sjefene med å bli den som selger flest abonnement, for det måles også.

Du som er så heldig å ha fått en fot innafor kan nå – hvis du virkelig leverer i løpet av noen hektiske uker – sikre deg en hel karriere som klikkfyk.

Lær derfor av de beste i klassen – dagbladet.no. Det finnes snart ikke en kjendis eller medieekspert som ikke har falt for fristelsen det er å slepe dem offentlig. Journalistikken deres er blitt kalt både spekulativ og «fake bait». Men Dagbladet skal ha for at de står i det. Og de kan melde om en «voldsom digital vekst». Trolig på grunn av gullstandarden til nyhetsredaktøren: korte signalord, humor og doble betydninger.

KOMMENTAR:

Skup-vinnerne har mistet en ting de mindre mediene fortsatt har: Nærhet til folk

Altså en kombinasjon av tittel og bilde som du ikke skjønner bæret av. Hvis du skulle desket en sak om dagbladet.nos gode utvikling til dagbladet.no, ville «Kjempevekst» vært tittelen sammen med et flyfoto over Hasle.

Spekulativt. Men. Leserne. Vil. Lese. Dette.

Har du dårlig tid i en travel jobbhverdag, sier du? Ikke stress. E-postintervjuet er redningen som redaktørene ikke har noe imot.

Og hvis du tenker at det finnes erfarne kolleger å støtte seg på for noen gode råd og tips når det stormer som verst, tenk om igjen. Dine beste venner i sommer er tallene for quick exit, article scroll og click-through rate.

Men kanskje jobber du i en frittstående lokalavis hvor måltallkravene ikke er like påtrengende som hos mediekonsern-bedriftene. Den digitale medievirkeligheten har ikke innhentet dere ennå. Da kan du vel lage journalistikk på gamlemåten?

Tro om igjen, for her handler alt om å få saken sin omtalt hos BAdesken eller av Atle Antonsen og Johan Golden på Misjonen på P4.

Også her er det såre enkelt å lykkes: Ta bare et bilde av noe som ligger på asfalten utenfor redaksjonslokalet. Skriv en tullete tittel. Det er straka vegen til å bli vist fram for 283 000 følgere på Instagram eller nå ut til hundretusener av lyttere.