Dagbladet svarer på kritikken: Derfor vil du lese dette

• FRODE HANSEN, nyhetsredaktør i Dagbladet. Svarer på saken «Slakter Dagbladets vinkling: – Det er utrolig provoserende»

Dagbladet har enorm digital fart med over 32 % vekst i unike brukere og 55 % vekst i sidevisninger bare på mobil. Med en slik rakettfart er det ofte flere som har meninger om produktet. Det er bra. Vi ønsker at Dagbladet skal diskuteres. 

Men jeg har opplevd at det nå særlig fra bransjen, og i langt mindre grad hos våre brukere, er fokus både på såkalt «clickbait» og generelt presentasjonen av nyheter. Sist i podkasten «Tut & Mediekjør» der Dagbladet, ifølge Kampanje, blir «filleristet». 

La meg i så fall riste litt tilbake til de som ikke skjønner hvorfor god presentert tabloidjournalistikk, for meg et hedersord, når ut til 1,4 millioner unike mobilbrukere via Dagbladet hver eneste dag. 

Barnelærdom

Fengende og korte titler, pirrende ingresser og bildebruk er ikke noe nytt. Dette er tabloide virkemidler som er brukt i årtier av flere medier. Å være populærjournalistisk har Dagbladet vært siden 30-tallet. I papiravisens gullalder ble de stramme, korthogde titlene på forsiden diskutert. Korte signalord, gjerne også humor og doble betydninger. Man har alltid hatt en tittel eller ingress for å få leserne videre inn i teksten. 

Det er tabloidjournalistisk barnelærdom. Titler skal pirre, være oppsiktsvekkende, men også dekkende. På mobil har titlene vesentlig mindre plass. Få ord er ekstremt viktig for tydelighet og synlighet.

Korte, pirrende innsalg er også noe en rekke andre aktører bruker til daglig. Et kort sveip innom norske nettaviser i dag viser at de aller fleste nasjonale medier bruker slike virkemidler med titler som «Her går det galt» (VG), «Sjokkfunn» (VG), «Perfekt» (VG), «Skadelig» (TV2), «Skjer dette, er det katastrofe» (TV2), «Hårreisende» (TV2), «Nervepirrende» (TV2) og «Absurd» (TV2).

Vi måler alt

Vi skal naturligvis passe oss for at titler og bilder på front blir for intetsigende, uforståelige eller fremstår som for lokkende. I Dagbladet har vi enkelte tilfeller der vi ikke treffer på dette. Vi skal naturligvis også være oppmerksomhet på at vi ikke vinkler oss helt bort fra sakene med titler og bilder. 

Det viktigste vi gjør er å sørge for at leserne er fornøyde. Den enorme veksten vi har digitalt tyder på at vi treffer godt på det. Vi må imidlertid justere de gangene vi bommer, men vi måler naturligvis det aller meste av det som skjer på front og i artikler. 

• Vi måler såkalt quick exit, altså hvor mange som raskt går inn i en artikkel og ut igjen. Et høyt tall her kan indikere at fronthenvisningen ikke treffer. 
• Vi måler hvor mye av artikkelen som leses, altså såkalt article scroll. Et lavt tall her kan indikere at vi ikke treffer på tittel, ingress og starten av brødteksten. 
• Vi måler også CTR, altså click-through rate, hvor mange som klikker seg videre inn i universet og til lignede saker. Også dette er en indikasjon. 

Titler skal naturligvis pirre, men de skal også unngå å skuffe. Hvis leserne går raskt ut av artikkelen, ikke klikker seg videre og ikke leser store deler av artikkelen, så treffer vi ikke. Det gir rett og slett en dårlig brukeropplevelse. 

Ingen av tallene vi følger med på hver eneste dag tyder på dette. I tillegg til enorm økning av unike brukere og sidevisninger, øker vi også på sesjoner og tid brukt. Dagbladet har flere brukere enn før, de leser flere saker og de kommer oftere tilbake.

Skal leses av flest mulig

Så det er feil å hevde at vi jager klikk for enhver pris. Årsaken til den digitale veksten er en gjennomarbeidet strategi i den digitale transformasjonen, der alt handler om mobil først. Organisasjonen jobber digitalt og etter lesermønsteret til leserne og seerne.  I 2018 hadde Dagbladet 600 000-700 000 daglige unike brukere på mobil. I november i år hadde vi i snitt 1,4 millioner brukere. Vi har også doblet antall pluss-abonnenter og triplet antall startede strømmer på web-TV i samme periode.

Og er det ikke viktig at saken leses av flest mulig? Vi bruker naturligvis tabloide virkemidler når det gjelder tittel og ingress. Det kan gjøre forskjellen på om 10 000 eller 300 000 leser en viktig og god kommentar, siste nytt fra USA, en omfattende gravesak eller vil få med seg det som har skjedd i sport – eller kjendisverden. Vi ønsker at det gode innholdet vi leverer 24 timer i døgnet skal leses av flest mulig. 

Det fortjener også den gode journalistikken.