Avgått redaktør følte seg presset til å levere klikk­saker. Hevder Amedia blandet seg inn i redaksjonelle valg

For tre uker siden ble det kjent at Vanja S. Holst trakk seg fra stillingen som ansvarlig redaktør i Nidaros, og returnerte til stillingen som leder for avisens dagsordengruppe.

Den gangen bekreftet Holst at bakgrunnen for oppsigelsen var uenigheter med styret om avisens retning, uten å ville gå mer i detalj på hva uenighetene dreide seg om.

Nå ønsker hun derimot å fortelle sin versjon av hva som førte til at hun valgte å gå av.

– Min fratredelse som ansvarlig redaktør i Nidaros var knyttet til to forhold. Det ene var at jeg ikke fikk anledning til å oppfylle avisens strategidokument slik jeg mente det burde gjøres, sier Holst til Medier24, og fortsetter:

– Det andre forholdet, var måten styret grep inn i disse prosessene på. Sett fra mitt perspektiv, var det i strid med det jeg oppfatter som prinsippene for redaksjonell uavhengighet.

– Kan du komme med eksempler på hvordan styret grep inn?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, sier Holst, som heller ikke ønsker å vise til dokumentasjon på de påståtte inngrepene.

Styreleder Arne Reginiussen nekter for å ha blandet seg inn i redaksjonelle vurderinger i Nidaros. Les hele Reginiussens versjon av denne saken nederst i teksten.

Amedia oppretter eget gravefond: – Ekstremt viktig å sette dagsorden

– Dyrker volum fremfor kvalitet

Holst mener hun som redaktør forholdt seg lojal til strategien som ble lagt til grunn da Nidaros startet opp i Trondheim for ett og et halvt år siden, og at hun ikke har prøvd å endre denne.

Strategien skal blant annet gå ut på at avisen skal være tett på folket i Trondheim, og at den skal sette dagsorden i byen.

– Innenfor rammene som er trukket opp i strategidokumentet vårt, har jeg ønsket at vi skulle være mer hardtslående og ta samfunnsoppdraget på større alvor, enn hva jeg opplevde at vi gjorde første år.

Dette ville Holst gjøre gjennom å publisere mer dagsordensettende og undersøkende journalistikk, uten at dette skulle være i strid med Nidaros' opprinnelige strategi.

– Jeg mener at jeg med mine prioriteringer som ansvarlig redaktør, har handlet i tråd med Nidaros' strategi. En eventuell endring i dette, vil selvsagt være en sak for styret.

Styret og styreleder Arne Reginiussen, som var Holsts forgjenger som redaktør, ville imidlertid ikke satse på de samme områdene som Holst ønsket, hevder hun.

– Det lokale styret har gitt meg motstand med hensyn til å prioritere slike saker, med begrunnelse at det går ut over volum. Jeg har opplevd press fra styret og styreleder om å lage flere saker, saker som gir flere klikk, og at de ville vi skulle velge en journalistisk strategi som dyrker volum fremfor kvalitet, sier Holst.

Hun presiserer samtidig at hun er enig i at en avis trenger bredde i stoffet sitt, både i form av tunge gravesaker, og andre lettere saker.

– Er det ikke naturlig at en ny avis ønsker å fokusere på å øke volumet sitt i startfasen?

– Jo, men vi skal vokse i år og alle år. Jeg mener at min tilnærming vil gi større vekst på sikt. Om vi går enda dypere inn i byen, blir vi også enda viktigere for byen. Selv om man helt klart må tenke på tallene, må man aldri glemme at avisen først og fremst fyller et samfunnsoppdrag. Saker som setter dagsorden tar nødvendgvis litt lengre tid enn andre saker. Det går da ut over volum, sier Holst.

– Prøvde du å gape over for mye dagsordensettende journalistikk, med Nidaros' 17 årsverk?

– Nei, det tenker jeg ikke. Når det dukker opp en viktig sak som det er viktig for befolkningen og samfunnsoppdraget av løser, er det vår plikt å rigge oss deretter. Journalistene som jobber i Nidaros er enormt dyktige, opptatt av samfunnsoppdraget og høyst kompetente til å jobbe frem saker som setter dagsorden. Det har de også gjort en rekke ganger i Nidaros.

Nidaros-redaktørens exit overrasker: – En sjokkbeskjed

Frykter for samfunnsoppdraget

Holst mener at Amedias påståtte volum-fokuserte strategi er moden for debatt, og at denne må sees opp mot avisenes evne til å fylle samfunnsoppdraget.

Slik situasjonen er nå, går strategien ut over denne evnen, mener hun.

– Redaksjonene måles blant annet på volum, med en innholdsutvikler som rapporterer til styret og veileder deg til å nå målene. Såkalte breddesaker over terskel økes fra år til år. Den raskeste veien til å sikre målet er å prioritere den lettløste saken som er klikkvennlig og når ut bredt.

– Snart har vi ikke tid til å bruke en hel dag til å følge en rettssak, et politisk møte eller å ta en kaffe med en kilde uten at man vet at det resulterer i en sak. Tid er penger. Det er derfor du finner få Amedia-aviser på SKUP, sier hun.

Til slutt oppfordrer Holst til debatt om Amedias ledelse og strategi.

– Måten styret og styreleder formidlet synet sitt til meg på, mener jeg er i strid med prinsippene om redaksjonell uavhengighet, som både er formulert i redaktørplakaten og medieansvarsloven. Styrelederen blandet seg inn i konkrete redaksjonelle prioriteringer, og det ble gitt føringer om at vi burde ha større fokus på tall på morgenmøtene, sier hun.

Og fortsetter:

– I sum opplevde jeg det umulig å fortsette som redaktør i Nidaros. Det var mitt personlige valg, men jeg mener at min avgang, og det som skjer i konsernet bør medføre ordentlig debatt om konsernledelsens prioriteringer, og måten konsernets aviser og redaktører blir styrt på.

Amedias ferske nyhets­direktør om undersøkende journalistikk: – Vi kan alltid gjøre mer

Nekter for innblanding

Nidaros-styreleder Arne Reginiussen er forelagt kritikken fra Holst. Han nekter for å ha blandet seg inn i Nidaros' redaksjonelle vurderinger.

– Jeg har jobbet sammen med Vanja Holst i mange år. Ikke på noe tidspunkt har jeg overprøvd eller instruert henne i redaksjonelle spørsmål om hva som publiseres, sier Reginiussen til Medier24.

Han forteller at han har hatt uformelle samtaler med Holst hele veien, også i perioden fra han var ferdig med engasjementet i Nidaros og frem til han tiltrådte som styreleder.

– Jeg har kjent Vanja i mange år og jobbet tett sammen med henne, og jeg har gitt henne innspill underveis, men opplever ikke saken slik som hun fremstiller det.

– Kan det tenkes at du kom for tett på det redaksjonelle arbeidet, i rollen din som styreleder i Nidaros?

– Jeg vil ikke spekulere i det. Nidaros er et fellesprosjekt som mange har hatt et sterkt eierskap til, og det har jeg også.

– Har jeg gitt innspill til Vanja som hun har tatt ille opp, er det beklagelig at hun føler det slik, sier Reginiussen.

Reginiussen mener Holst forsøkte å arbeide etter en strategi som Nidaros-styret ikke hadde godkjent, eller var klar over.

– Vi ble ble kjent med at redaktøren hadde startet en alternativ strategiprosess som ikke var drøftet med styret, og det synes vi er uheldig. Styret utformer strategi og sentrale mål, så er det opp til redaktøren å fylle dette med innhold, sier han.

–Det er styrets rett og plikt å fastsette utgivergrunnlaget og strategien. En redaktør kan ikke sette seg over styret i et slikt spørsmål.

– Sier ikke at hun lyver

– Vanja Holst sier at hun har jobbet innenfor strategien som opprinnelig lå til grunn. Lyver hun da?

– Nei, jeg sier ikke at hun lyver. Vi har åpenbart ulikt syn på saken. Det ble startet opp en alternativ strategiprosess som ikke ble drøftet med styret. Det opplevde vi som problematisk. Konsekvensene av uenigheten om retning ble at hun valgte å gå tilbake til sin tidligere stilling, svarer Reginiussen.

Og legger til:

– Det er veldig beklagelig at vi ble uenige om strategi og retning. Dessverre kan det skje. Vanja er en dyktig pressekvinne, og jeg er glad vi fikk beholde hennes kompetanse i Nidaros.

Til påstandene om at styret ønsket seg en journalistisk strategi som dyrker volum fremfor kvalitet, svarer Reginiussen:

– Det er ikke riktig. Helt siden oppstarten av Nidaros har vi hatt fokus på å ha bredde i produktet, og Vanja Holst ledet selv en avdeling med ansvar for dagsordensaker før hun tok over som ansvarlig redaktør. Vi ønsker oss et bredt produkt, med et godt spekter av forskjellig innhold.

– Vårt mål med Nidaros har vært å lage en bred og folkelig avis for befolkningen i Trondheim.

– Kjenner du deg igjen i at det skal ha blitt gitt føringer fra styret om å ha større fokus på tall på morgenmøtene?

- Vi styrer etter KPI-er, og det er viktig at alle har et forhold til resultatene og tallene. Spesielt i et selskap som er i oppstart med store vekstambisjoner.

– Står den kommende Nidaros-redaktøren fritt til å disponere de redaksjonelle ressursene slik han eller hun måtte ønske?

– Innenfor den til enhver tid vedtatte strategien er redaktøren suveren. Når det gjelder rammevilkårene er det et økonomisk spørsmål som avtales med styret i forbindelse med ordinært budsjettarbeid.

– Har ikke hørt påstander som disse før

Amedias nyhetsdirektør, Jostein Larsen Østring, kjenner seg ikke igjen i påstandene om konsernets strategi, som fremsettes av Holst.

Han mener den tidligere redaktørens beskrivelser, ikke stemmer overens med andre tilbakemeldinger Amedia får på tvers av konsernet.

– Vi har mye dialog med avisene våre, og har jobbet tett med dem gjennom innholdsutvikling i fem år. Denne beskrivelsen skiller seg kraftig ut fra de tilbakemeldingene vi får fra andre journalister og redaktører, sier Østring til Medier24.

Han viser til en rapport laget av medieforsker Jens Barland for Redaktørforeningen i 2019. Denne viser at anbefalingene og innspillene fra sentralt hold i Amedia, ble godt tatt imot av alle de spurte redaktørene i rapporten.

Og legger til:

– Vi har gode diskusjoner med avisene, også om vilkårene for undersøkende journalistikk, men påstander som disse har vi ikke hørt før.

Han stiller seg kritisk til Holts påstand om at det skal være vanskelig å finne tid til å dekke heldagsarrangementer i Amedia.

– At det i en redaksjon med 17 årsverk skal være vanskelig å dekke et kommunestyremøte eller rettssak, ser jeg på som urimelig. Det er et spørsmål om ledelse, om hvordan man organiserer seg, og hvordan man prioriterer i redaksjonen.

– Tilbakemeldingene vi får er at hverdagen er annerledes i små redaksjoner, enn i de store. Likevel har vi også i små redaksjoner sett mange eksempler på god, undersøkende journalistikk.

Østring er også uenig i at Amedia har en volum-fokusert strategi.

- Vi har en strategi om å engasjere abonnenter med relevant journalistikk. Denne strategien har ført til at vi har økt antall abonnenter kraftig de siste årene, vi har økt antall journalister i våre eksisterende aviser, og vi har også kunne satse på å opprette helt nye aviser som Nidaros de siste årene.

– Gravejournalistikk i Amedia har vært gjenstand for debatt tidligere, og det er blant annet blitt etterlyst bedre tilrettelegging for dette. Helt tatt ut av løse luften er det vel ikke?

– Det er en vesensforskjell på de to diskusjonene. Vi har hatt gode samtaler med både redaktører og tillitsvalgte om forholdene for kritisk og undersøkende journalistikk, og jobber med et utviklingsarbeid for å identifisere hvordan redaksjoner kan oppnå av det. Sist uke møtte vi blant annet over 40 tillitsvalgte, og fikk mange gode innspill som vi tar med oss.

Han viser også til Amedias nyopprettede gravefond, og at vikarstøtte er et virkemiddel som kan bidra til mer undersøkende journalistikk.

Østring presiserer også at Amedias innholdsutviklere ikke rapporterer direkte til et lokalt styre, men at de er en del av en faglinje i konsernet, som til slutt rapporter til Østring som nyhetsdirektør.