PFU var samlet onsdag 2. mars.
PFU var samlet onsdag 2. mars.

INNSIKT:

Bilder av barn og dissens hos PFU

«Kan mediene publisere bilder av barn uten foreldrenes samtykke? Dette var ett av flere bildespørsmål PFU måtte ta stilling til i onsdagens PFU-møte.», skriver Ingrid Nergården Jortveit.

Publisert

Flere klager handlet om bilder denne gang. Særlig én sak var prinsipielt interessant, det var en klagesak mot Rakkestad Avis.

Bilder av barn som leker i snøen

Avisen hadde publisert en bildeserie av barn som koste seg i snøen og på skøyteisen. Ett av bildene var av et ti år gammelt barn som også ble omtalt med fullt navn. Bildet var nøytralt, og barnet selv hadde samtykket til publiseringen.

Klager var mor til barnet. Hun reagerte prinsipielt på at avisen publiserte bildet med fullt navn uten å ta kontakt og be om samtykke til publiseringen. Klager minnet om at barn kan leve under ulik form for beskyttelse, være i sårbare situasjoner, etc., noe ikke avisene kan vite uten å forhøre seg med foresatte.

PFU var enig med klager. Selv om publiseringen ikke har medført eller vil gi noen uheldige konsekvenser for barnet, mente PFU at avisens håndtering ikke var i tråd med god presseskikk. Dette fordi avisens manglende informasjonsinnhenting innebar at redaksjonen ikke hadde vurdert potensielle konsekvenser tilstrekkelig før publisering, noe som VVP 4.8 ber mediene om.

Les mer: Rakkestad Avis.

Bilder fra begravelse

Også en annen sak som handlet om publisering av bilder, ble felt i onsdagens møte. Her var det en mor som klaget, og klagen gjaldt hennes avdøde datter. Trønder-Avisa publiserte en reportasje der en far fortalte om krisehjelpen han hadde fått fra kommunen da datteren døde etter et selvmordsforsøk.

Avisen var til stede i begravelsen og tok bilder, som ble publisert. Mor og far bor ikke sammen, og mor reagerte på bildene fra begravelsen, da hun ikke var orientert om redaksjonens tilstedeværelse og publisering.

Avisa hadde imidlertid handlet i god tro, og vært i kontakt med far og presten, men det hadde skjedd en glipp slik at mor var ikke blitt orientert. PFU mente at klager hadde blitt utsatt for en unødig tilleggsbelastning ved at hun ikke hadde blitt orientert, noe det er avisens ansvar å forsikre seg om, jf. VVP 3.9.

Les mer: Trønder- Avisa

Bilde av fosterbarn

En tredje sak om bildebruk var i en klagesak mot Moss Avis. I dette tilfellet gjaldt det en artikkel om vedsalg, der vedbonden og et barn var avbildet.

I bildeteksten ble det opplyst at barnet var mannens fosterdatter. Mannens fulle navn, samt fosterdatterens fornavn og alder, var opplyst i bildeteksten. I dette tilfellet var det barnets biologiske mor som reagerte på omtalen av barnet som fosterbarn, noe hun mente kunne skade barnet.

I dette tilfellet merket PFU seg at avisen hadde gjort et forarbeid: Fosterfar, som barnets foresatt, hadde gitt sitt samtykke til publiseringen. Når det er sagt, skal mediene uavhengig av samtykke gjøre en selvstendig vurdering av hvorvidt en publisering likevel kan være uheldig for barnet, både på kort og lang sikt. PFU mente at publiseringen i dette tilfellet var i tråd med VVP 4.8. PFU konkluderte med at det publiserte ikke representerte en presseetisk krenkelse av barnet.

Les mer: Moss Avis

Bilder av barn og slakting av dyr

En annen sak, som også gjaldt bilder av barn, var en sak i avisa Hordaland om slakting. Klageren, en far, reagerte på omtalen og spesielt bildebruken av sønnen.

Klager opplyste at han trodde avisen skulle skrive en liten sak om pølseproduksjon. I stedet ble det en større sak om slakting av dyr. Far og sønn ble avbildet som tilskuere på avisens forside og eksponert over flere sider inne i avisen.

PFU uttrykte forståelse for at klager reagerte, men mente dette likevel ikke innebar et overtramp. Det var ingen tvil om at journalisten var der for å lage en reportasje, og at klager forsto at slaktingen ville bli et tema, samt at barna som var tilskuere ville bli avbildet.

PFU kunne ikke se at mediene hadde opptrådt på en måte som skulle tilsi noe overtramp. Også her mente PFU at omtalen og bildebruken av klagers sønn ikke hadde slike negative konsekvenser at publiseringen var et brudd på VVP 4.8.

Les mer: Hordaland

Opphavsrett er ikke PFUs oppgave

En femte og siste sak der bildebruk ble et tema, var en klage mot Bømlo-nytt. Klager hadde sendt avisen et bilde av en båt til bruk i en mer positiv reportasje, men bildet ble senere benyttet i en artikkel om en konflikt bedriften var involvert i. PFU påpekte her at spørsmål om opphavsrett (det juridiske) ligger utenfor PFUs mandat å vurdere. Presseetisk sett var det greit å publisere bildet.

I denne saken ble også innholdet i en samtidig imøtegåelse diskutert. Avisen mente at man ikke må innhente «tilsvar på tilsvar». Her var PFU prinsipielt uenig: Inneholder en samtidig imøtegåelse nye, sterke beskyldninger av faktisk art, som ikke er svart opp i artikkelen ellers, må man igjen gi den angrepne mulighet til å forsvare seg i samme artikkel.

I denne artikkelen var imidlertid anklagene imøtegått. Påstander som «ran», mente PFU i denne sammenhengen var en karakteristikk av tidligere omtalte forhold, som i stedet utløste tilsvarsretten, VVP 4.15, retten til å svare på kritikk i ettertid.

Les mer: Bømlo-nytt

Direktesendte publiseringer

En annen interessant sak i dette møtet handlet om en direktesending: Hva bør mediene gjøre når det kommer sterke beskyldninger i direktesendinger? Her står hensynet til fri informasjonsflyt opp mot hensynet til den som blir rammet.

I dette tilfellet handlet det om en hund som hadde blitt skutt av en reineier i et reindistrikt, noe som vekket sterke reaksjoner. iFinnmark sendte direkte fra en pressekonferanse om saken. Under direktesendingen ble det rettet sterke beskyldninger mot reinbeitedistriktet der hunden ble skutt.

Beskyldningene ble publisert uten at de beskyldningene ble rettet mot fikk mulighet til å forsvare seg, verken underveis i innslaget eller i etterkant. Videoinnslaget fra pressekonferansen ble liggende på avisens nettsider som en selvstendig publisering, uten tilsvaret fra reinbeitedistriktet, som ble publisert senere samme dag.

Dette holder ikke, sa PFU, her skulle man på en eller annen måte fått fram at den andre part ikke var til stede for å forsvare seg, eller på annen måte forsøkt å balansere opp beskyldningene.

Les mer: iFinnmark

NRK omtalte samme sakskompleks som iFinnmark, men NRK gikk fri. NRK hadde kontaktet flere kilder, kontrollert påstanden, tatt forbehold og fått fram synspunktene til den angrepne part.

Les mer: NRK

Rett adressat

Indre Akershus Blad gikk på et klassisk brudd på VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse, da avisen ikke kontaktet rett adressat.

En mor med sykt barn rettet i en artikkel kraftig kritikk mot legevakten og en lege der. Avisen anførte at det var en stående instruks fra kommunedirektøren at alle spørsmål fra avisen, uansett hva sakene gjaldt, skulle rettes til kommunedirektør eller kommunalsjefer. Ifølge avisen var det kommunalsjefen som skulle innhentet opplysninger fra legevakt og lege.

PFU var ikke enig. Det er mediets ansvar å følge presseetikken og det er den eller de som utsettes for kritikken som skal kontaktes, jf. VVP 4.14. Avisen skulle derfor kontaktet legen, eller forsikret seg om at legen hadde gitt kommunen rett til å svare på hennes vegne.

Les mer: Indre Akershus Blad

Angrep på vakt

En annen sak som ble mye diskutert, og som endte i et 4.14-brudd var en klagesak mot Vårt Oslo. Klager var SIAN og klagen gjaldt omtale av en video organisasjonen hadde publisert på sine nettsider. I artikkelen sto det at SIAN hadde angrepet en vakt, noe Sian mente var feil. Det var vakten som hadde angrepet dem, mente SIAN.

PFU fastslo at avisen hadde dekning for å skrive at SIAN angrep vakten. Men flertallet i PFU mente at artikkelen inneholdt sterke beskyldninger av faktisk art, og at SIAN skulle vært kontaktet for å få mulighet til å imøtegå beskyldningen om angrepet på vakten.

Et mindretall mente at retten til samtidig imøtegåelse ikke ble utløst, og tok derfor dissens.

Les mer: Vårt Oslo

Politianmeldelser

Bodø Nu omtalte en politianmeldelse av Bodø pensjonskasse. Publiseringen om politianmeldelsen ble felt på 3.2 og 4.14. PFU påpekte viktigheten av at mediene vurdere innholdet i anmeldelser kritisk, og ikke bare videreformidle påstander uten nødvendig faktakontroll (VVP 3.2). Når det gjaldt 4.14 mente PFU at avisen ikke hadde gitt pensjonskassen god nok tid. Avisen ble også felt på punkt 4.4 i en annen artikkel.

Les mer: Bodø Nu

Vinkling

Bergens Tidende og E24 gikk fri i en sak om to bergensinvestorer som har lånt penger fra privatpersoner til eiendomsutvikling, og lovet god avkastning. Det kom fram at flere långivere etterlyste pengene sine. Sønnen til en av långiverne som nå var død sto fram i omtalen, og ble i oppslaget avbildet foran farens grav.

PFU så at vinklingen var hard, og forsto at omtalen ble opplevd rammende.

Likevel mente PFU at dette måtte aksepteres. Det publiserte var saklig, det var ikke dokumentert feil av en presseetisk alvorlig art, og de to som ble angrepet også fikk komme godt til orde og svare på beskyldningene.

Les mer: BT/E24

Pressens informasjonsansvar

Drammens Tidende gikk også fri i en klagesak der klager opplevde omtalen som en tilleggsbelastning. Også her forsto PFU klagers reaksjon, men likevel var det publiserte innenfor god presseskikk.

Les mer: Drammens Tidende

———————————————-

Dette er et innsiktsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS