Bergens Tidende og E24 ble onsdag... i Pressens Faglige Utvalg etter å ha blitt klaget inn for utvalget av investorene Per Arne Hanakam og Tor-Erik Nielsen.
Nielsen og Hanakam klaget avisene inn for utvalget etter at de høsten 2021 publiserte flere saker om at investorene lånte penger fra privatpersoner til bruk på eiendomsutvikling.
Långiverne skulle få pengene igjen med høye renter, uten at så hadde skjedd, to og et halvt år etter utlånet.
Klagerne mener at deres imøtegåelse er blitt gjemt bort i BT og E24s tekst. Det fikk de ikke gehør for i PFU.
– Jeg forstår ikke at de sier at man må lete så lenge etter imøtegåelsen. Den er godt synlig, sa PFU-medlem Gunnar Kagge.
Samtidig viste Kagge forståelse for at klagerne reagerer på BTs bildebruk i forbindelse med saken, der en mann som ikke skal ha fått pengene sine, ved graven til sin avdøde far.
– Jeg kan forstå at bildet slår veldig hardt.
– En god og grundig sak
PFU-medlem Ingrid Rosendorf Joys var også klar på at hun mente BT og E24 ikke hadde brutt god presseskikk i denne saken.
Underveis i behandlingen sa Rosendorf Joys;
– Det er en god og grundig sak, som også er veldig spisset. Fra klagers side, er det ikke en god sak. Det er ting å peke på der, men jeg kommer ikke til at det er noe å felle på.
Rosendorf Joys la også til:
– Saken er godt belyst og grundig skrevet.
Også Nina Fjeldheim bemerket at saken var spisset, selv om hun ikke mente det var begått et presseetisk brudd.
– Det blir på en måte ikke hardere vinklet enn det, sa Fjeldheim.
Øyvind Kvalnes forsvarte at sterke følelser ble løftet frem i BT og E24s sak, og mente dette var saklig av avisen.
– Her er det faktisk en vesentlig del av hele sakskomplekset, sa Kvalnes.
– Påpekte åpenbare feil
I sin klage reagerer klagerne Hanakam og Nielsen på bildebruken, og mener redaksjonene har publisert uriktige påstander, utelatt relevant informasjon og ikke gitt reell samtidig imøtegåelse.
Om sin mulighet til å ta til motmæle i saken, skriver de to:
«Vi fikk mulighet til å besvare reportasjen, og påpekte i vår besvarelse åpenbare feil. Det som er særlig graverende er den manglende balansen i reportasjen. Leseren må i praksis iverksette en «leteaksjon» for å finne tilsvaret og vi opplever således at den reelle tilsvarsretten ikke er tilstede.»
Klager har vist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) i klagegrunnlaget, deriblant VVP 3.2, 4.1, 4.10, 4.12, 4.13 og 4.14, og har bedt utvalget bruke de bestemmelsene som passer.
Avisene mener de har tatt ansvar
I sitt tilsvar til klagen, avviser BT og E24 klagernes anførsler.
Avisene mener på sin side at publiseringene er «godt innenfor de rammene som pressens etiske regelverk setter».
De hevder også at de har avdekket at svært mange av lånene som investorene tok opp, ikke er blitt tilbakebetalt som avtalt.
BT og E24 sier også de blant annet har dokumentert til del sterkt mangelfulle regnskap hos selskapene, og at lite reguleringsabreid har skjedd i flere av prosjektene.
Slik redaksjonene ser det, er det en viktig del av pressens samfunnsoppdrag «å belyse hvordan aktører i næringslivet driver sin virksomhet.
BT skriver: «Vi har også et særskilt ansvar for å følge med når profesjonelle næringsdrivende inviterer med seg privatpersoner og småsparere med løfter om god og rask avkastning. Det ansvaret har BT/E24 tatt i denne saken.»
BT og E24 mener samtidig at klagernes rett til samtidig imøtegåelse er «fullt ut ivaretatt» gjennom at deres forklaring på hvorfor et lån ikke er tilbakebetalt, er tatt med i saken i detalj.
