Gjenåpningen av debatten

«Noen ganger er vi i redaksjonene i utakt med leserne våre. Og når vi er lei av et tema, da er ofte potensialet for debatt størst.», skriver sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Eivind Ljøstad Sjefredaktør i Fædrelandsvennen

Publisert 24.12.2021 - 06:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

2021. Alt skulle gjenåpnes. Alt unntatt hjemmekontoret. Vi vet hvordan det gikk.

Så derfor skal denne artikkelen handle om noe som ble stengt, gjenåpnet og som aldri blir nedstengt igjen: Debatten i Fædrelandsvennen.

Da jeg vokste opp på Sørlandet snakket vi om sur nedbør.

Fra 2017-2020 snakket vi om sur debatt.

Så utmattende ble det lokale ordskiftet at Fædrelandsvennen stengte kommentarfeltet i april 2020.

For meg var det en svært vanskelig beslutning. Men det viste seg å bli en av de beslutningene jeg har fått mest støtte for som redaktør.

Den unisone tilbakemeldingen var: - Takk, vi trenger en pause.

Likevel: Det var ytterst problematisk at Fædrelandsvennen ikke lenger skulle ta ansvar for en redigert, digital debatt i Kristiansand. At vi skulle overlate samfunnsdebatten til sosiale medier.

Kapitulasjonen var ikke til å leve med.

Heldigvis har jeg bra folk rundt meg.

Slik jobber de med kommentarfeltene: – Vi må skape et rom det er trygt å være i

En intervjurunde vi gjorde i redaksjonen viste at journalistene ville ha debatten tilbake.

Og like før jul i fjor kom en av livesjefene våre, Mari Horve Reite, med en idé. – Jeg har lyst til å prøve, vi lager ikke noe prosjekt, vi bruker de verktøyene vi har og bare begynner, sa Mari.

Som sagt, så gjort. Mari ble leder for satsingen som vi skulle evaluere etter seks måneder. Det ble enkelt. Nå er Mari debattredaktør, vi har en debattredaksjon og gjenåpningen har vært en fest for oss.

Ingen revolusjon ligger bak. Folk vil som alltid debattere. Folk har meninger.

Det vi har gjort er å lage et trygt, ryddig og redigert rom for meningene. Et rom med åpningstider.

Én avgjørende faktor ligger bak suksessen: Tilstedeværelse og personlig engasjement.

Prosjekter og strategier skaper ikke god journalistikk. Personer gjør det.

Eierskap og engasjement er fine ord i festtaler, men når det virker i praksis tar det fyr.

Mari dro det i gang, flere kom med og nå er debatt gått fra å være et ork og en plikt til å bli en helt sentral del av Fædrelandsvennens daglige nyhetsdekning.

Debatt-trafikken har gått fra null til en eksplosjon i sidevisninger.

Vi har fått lønn for strevet med en fornyet og saklig debatt i våre spalter.

Og jammen fikk vi bonus også: Nå snakker og diskuterer vi med leserne våre på en helt ny måte. Det gir oss bedre innsikt i hva leserne er opptatt av, det gir oss flere kilder og det gir oss saker.

Debattene må følge nyhetene. Det er selvsagt.

Nyhetene må følge debattene. Ikke så selvsagt.

Noen ganger er vi i redaksjonene i utakt med leserne våre. Saker vi mener er viktige, er ikke alltid de sakene folk snakker om. Og når vi er lei av et tema, da er ofte potensialet for debatt størst.

Flere aviser tar betalt for lesernes debattinnlegg. Slik forklarer de praksisen

Dette har vi blitt flinkere til å reflektere rundt i Fædrelandsvennen i 2021.

Det ligger mange nyheter i de sakene folk er opptatt av. Det folk snakker om.

Skal vi dyrke debatten må vi skrive om de sakene folk vil diskutere. Vi må få frem alle sider av saken, nyansere, faktasjekke og utfordre. Det er ressurskrevende, men for oss er det riktig bruk av ressurser. Vi må satse mer, bruke enda flere folk på debatt.

Jeg tror følgende påstand er riktig: Altfor få av de ansatte i våre redaksjoner jobber med debatt.

Vi må tenke nytt om dette.

En av hovedårsakene til at avisen har tapt tidsbruk til sosiale medier er at folk vil diskutere.

Hvis ikke de kan diskutere hos oss går de andre steder.

Så her kommer en enkel oppskrift på et nytt redaksjonelt organisasjonskart:

Del redaksjonen i to.

Halvparten er nyhetsjournalister, den andre halvparten er debattjournalister.

Garanti: Umiddelbar effekt på sidevisninger, engasjement og abonnement.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.