Sunniva A. Vik er leder Bergen Rød Ungdom, Karoline Andrea Ihlebæk forsker på netthets, Mari Horve Reite er debattredaktør i Fædrelandsvennen og Alise Lea Tiller er redaktør i Dalane Tidende.

Foto: Kristine Sterud

Slik jobber de med kommentarfeltene: – Vi må skape et rom det er trygt å være i

Hos Fædrelandsvennen var de lei av uhåndterlige kommentarfelt. Da startet de heller sin egen debattplattform. – Det handler også om å oppdra folk, sier debattredaktør Mari Horve Reite.

Kristine Sterud Journalist

Publisert 06.11.2021 - 12:17 Sist oppdatert 06.11.2021 - 14:05

Denne artikkelen er over to år gammel.

(FLESLAND): Stadig flere PFU-fellelser handler om det som skjer i kommentarfeltene.

– I år ligger vi an til «all time high» på akkurat det, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen.

Kommentarfelt-kuttet ga lei bieffekt for Fevennen - satser friskt med ny debattløsning

Derfor er hets og ytringsfrihet i kommentarfeltene et av temaene under konferansen «Hauststormen».

Fædrelandsvennen er blant avisene som har stengt kommentarfeltet på sine egne saker.

– Vi hadde jo regler, men de som skrev innlegg bevegde seg hele tiden i en gråsone. Det var kanskje ikke klar hetsing, men likevel ufint, sier debattredaktør Mari Horve Reite.

Likevel var det ikke helt uproblematisk å stenge det.

– For da ga vi hele kontrollen til Facebook, og ga netttrollene fritt spillerom der.

Går gjennom alt på egen side

Derfor lanserte de i desember i fjor en ny digital debattplattform.

– Vi har strenge regler og krever en god tone. Nå kan vi si noe om hvordan vi vil ha det på vår plattform, sier Reite.

Ytringer i kommentarfelt

Alt går gjennom før det publiseres, så avisens ansatte kan ta seg tid til å lese gjennom. Hvis noen nærmer seg å være ufin, så får de beskjed om å oppføre seg bedre.

– Det handler litt om å oppdra folk, sier Reite.

Hun sier det har gått bra, og de opplever at folk setter pris på en god debatt. Det har også ført til bedre lesetid på sakene deres.

– Vi har fortsatt friske meninger, det handler ikke om det. Men vi skaper et rom som det skal være trygt å ytre seg i.

De faktasjekker også påstandene debattantene kommer med.

Ikke alle har den muligheten

Alise Lea Tiller, redaktør i Dalane Tidende i Egersund, sier de ikke har kapasitet til å ha en egen plattform, og har stengt kommentarfelt på egne sider.

Å følge fullt ut med på kommentarfeltene i sakene de deler på Facebook er også vanskelig. De er 7 personer i redaksjonen.

– Ting kan ligge ute i flere timer før vi oppdager det. Det er noe jeg tenker mye på.

Hun håper medienorge kan komme sammen og finne en god løsning.

– Selv om folk skriver ting som er greit å si, så er det lite gjennomtenkt. Ideen med at alle lett kommer til ordet i kommentarfeltene er god, men man trenger mer moderering og opplæring av folk.

– Det krever en innsats å moderere kommentarfeltet, sier forsker på kommentarfelt, Karoline Andrea Ihlebæk.

Reite i Fædrelandsvennen sier hun skulle ønske de kunne ta bort kommentarfeltet på Facebook. For på sin egen debattplattform har de positive opplevelser.

– Folk deler av livet sitt, og vi opplever at mange flere er med i debatten nå. Vi får caser i massevis, og har førstesideoppslag etter debatten.

Opplever hets på nett som verst

Sunniva A. Vik er leder i Rød Ungdom i Bergen. Som ungdomspolitiker sier hun hun har opplevd å bli hetset.

– Jeg har både fått drapstrusler og stygge kommentarer på gata, og små frekke kommentarer på Facebook etter innlegg.

Hun synes det er skumlere når det skjer på nettet enn på gata.

– På gata opplever jeg hets som en del av en gruppe. Men på nettet går de på meg som person. Det er mer skjult hets.

Hun trekker frem et leserinnlegg hun skrev i Bergens Tidende om politiets bruk av tåregass, hvor innlegget på Facebook fikk flere hundre «latter-emojies»

– Da føltes det ut som en hel sal satt og lo av meg og at jeg ikke burde ha skrevet det jeg gjorde, sier hun.