Både Morgenbladet, Vårt Land og Klassekampen krever i større eller mindre grad at leserne abonnerer på avisen, om de ønsker seg tilgang til debattinnlegg på deres nettaviser.

Foto: Eira Lie Jor / Jan Magnus Weiberg-Aurdal / Klassekampen

Flere aviser tar betalt for lesernes debattinnlegg. Slik forklarer de praksisen

– Bak debattinnleggene ligger det journalistisk arbeid, på lik linje med annen journalistikk, sier Vårt Lands politiske redaktør.

Even Hye T. Barka Journalist

Publisert 18.11.2021 - 17:40 Sist oppdatert 18.11.2021 - 22:17

Denne artikkelen er over to år gammel.

Avisene Morgenbladet, Klassekampen og Vårt Land krever alle abonnement for å få tilgang til deler av deres debattstoff, også det som er sendt inn som leserinnlegg.

Ansvarlig redaktør i Morgenbladet, Sun Heidi Sæbø forteller at man må betale for å lese det meste av Morgenbladets journalistikk på nett, slik man også må med papirutgaven.

– Jeg opplever at leserne er vant til at Morgenbladet er et premiumprodukt, som de er villige til å betale for, sier Sæbø til Medier24.

– Men dere har jo ikke laget innleggene som publiseres. Er det ikke da urimelig å ta betalt for dem?

Abdirahman Hassans beste tips for å få minoriteter i spaltene

– Debatt- og meningsstoff har alltid vært en sentral del av Morgenbladet, og man har alltid betalt for papiravisen. Derfor blir det rart om stoffet plutselig skulle være gratis på nett, svarer Sæbø.

Sæbø poengterer også at debattinnleggene Morgenbladet publiserer kan være lange, og kreve mye redaksjonelt arbeid før de er klare til publisering.

Forsvarer lukkede innlegg

Politisk redaktør i Vårt Land, Berit Strøyer Aalborg, forteller at Vårt Land forbeholder noe av det innsendte debattstoffet til sine abonnenter.

Hun mener det er rimelig å ta betalt for noe av det innsendte debattstoffet, ettersom Vårt Land bruker mye tid på å jobbe journalistisk med innleggene

Blant annet i form av faktasjekk og bearbeiding, i tillegg til at de aktivt jobber med å rekruttere skribenter.

– Bak debattinnleggene ligger det journalistisk arbeid, på lik linje med annen journalistikk. Her har vi investert mye, og det er da rimelig at dette er forbeholdt abonnentene, sier Aalborg til Medier24.

På spørsmål om hvordan Vårt Land velger ut hvilke debattinnlegg som skal forbeholdes abonnenter og hvilke som skal legges ut åpent på nettet, svarer Aalborg:

– Vi har en viss lukkingsgrad på alt vi legger ut, etter en helhetsvurdering. Abonnentene våre betaler for avisen. Noe av stoffet som de synes er viktig, blir forbeholdt dem.

– Det har ikke vi plass til

Tollef Mjaugedal er debattredaktør i Klassekampen.

Han forteller at deres nettavis i praksis er en digitalisert utgave av papiravisen, og at de derfor forbeholder det meste av sin debattjournalistikk for sine abonnenter.

– Hovedforskjellen på vår nettside og de fleste andre nettaviser, er at de publiserer ganske mye materiale kun på nett, så vidt jeg har skjønt det. Det har ikke vi plass til, sier Mjaugedal til Medier24.

Mjaugedal forteller også at Klassekampen betaler for meningsstoffet de selv bestiller.

– Totalt sett er det mye eksternt stoff i Klasssekampen, fra spaltister. Men vi har ikke tenkt å begynne å betale for debattstoff som sendes inn.

Forfatter slaktet norsk debattjournalistikk - dette svarer redaksjonene

Åpent i Aftenposten

Aftenposten er blant avisene som legger ut alle debattinnlegg åpent. Debattredaktør Erik Tornes mener det både finnes gode argumenter for og imot en slik praksis.

– Aftenposten består både av åpne saker og en del saker som kun er for abonnenter. Det er en miks av de to, og vi har så langt bestemt at debattstoffet skal være åpent, sier Tornes til Medier24.

Tornes mener mange debattanter er opptatt av at stoffet deres skal ligge åpent ute for å bli lest av mange, og at dette er et argument for deres strategi.

– Summen av sakene er det viktige for Aftenposten, og vi må ikke bare gjøre det på den ene eller den andre måten.

– Debattstoff må kurateres og følges opp. Da er det vel ikke urimelig å ville ta betalt for det, slik Berit Aalborg sier?

– Nei, og det er riktig at vi jobber mye med dette, både med å invitere debattanter og redigere stoffet. Det er ingen tvil om at det krever en journalistisk innsats, svarer Tornes, sier Tornes, som også understreker at åpen tilgang til debattinnlegg kan føre til at folk også fatter interesse for Aftenpostens lukkede saker.