Mari Horve Reite er leder for digital debatt hos Fædrelandsvennen, og forteller at avisen har savnet kontakten med leserne sine etter at de stengte kommentarfeltet sitt i april.

Kjartan Bjelland

Kommentarfelt-kuttet ga lei bieffekt for Fevennen - satser friskt med ny debattløsning

Fædrelandsvennen lanserte torsdag sitt nye digitale debattstudio.

Even Hye T. Barka

Publisert 10.12.2020 - 14:44

Denne artikkelen er over to år gammel.

Torsdag får Fædrelandsvennens nye digitale debattstudio sin debut, kun én dag etter at det ble lansert for avisens lesere.

I vår stengte avisen kommentarfeltet sitt. Leder for digital debatt, Mari Horve Reite, trekker frem dette som én av flere grunner, når hun blir spurt hvorfor satsingen kommer nå.

– Det er fordi vi ønsker debatt. Vi stengte kommentarfeltet vårt da vi følte at det ikke kom så mye konstruktivt ut av det. Det var også en stor jobb for oss og moderere det, da det var preget av en ufin tone, personangrep og usaklighet, sier Reite til Medier24.

Samtidig peker hun på at Fædrelandsvennen har savnet de positive sidene ved kommentarfeltet.

– Det kom også mange gode kommentarer der også. Vi har savnet kommunikasjon om journalistikken vår med leserne, og vil derfor prøve igjen, på en annen måte.

Vil ha leserne i hovedrollen

I praksis kommer Fædrelandsvennens debattstudio på nett til å fungere på ulike måter.

Noen ganger vil utvalgte aktører bli invitert inn av av avisen til å diskutere en sak, men Reite forteller også at det ofte vil være leserne som er debattantene.

– Som regel vil leserne spille hovedrollen. Akkurat nå pågår det en debatt om et omstridt kunstverk i Kristiansand, koronakulen. I en slik debatt ville vi lagt ut bilde av kunstverket og noen fakta om det, og så oppfordret folk til å si sin mening.

En moderator vil også fungere som ordstyrer under debatten. Ordstyreren kan også stille oppfølgingsspørsmål etter et utspill, eller sørge for at det blir gitt tilbud om tilsvar dersom noen blir angrepet.

Samtidig vil noen utspill kunne bli faktasjekket, og debattantene er også nødt til å stå frem med fullt navn.

– I går fikk vi spørsmål om hvorfor vi ønsker dette. Det handler om at vi vil at folk skal vite hvem de diskuterer med. Om folk vil lure oss, klarer de kanskje det, men vi sjekker også om personer faktisk finnes, med jevne mellomrom.

– God takhøyde for steile fronter

I forbindelse med prosjektet har leserne blitt spurt om hva de ønsker seg av den nye satsingen. Mange har pekt på at de ønsker seg regler for debatten.

Fevennen skal sørge for at debattplattformen blir trygg, lover Reite.

– Det skal være en saklig tone uten personangrep, injurier og ufine innlegg. Innleggene i kommentarfeltene var for så vidt innenfor, men de bidro ikke til noe annet enn å skape dårlig stemning, og jeg tror det skremte en del folk som egentlig vil engasjere seg.

– Vi håper dette kan bli litt trivelig, og så trenger vi heller ikke alltid diskutere de tyngste sakene. Det kan også være saker med humør, og i alle sjangre.

– Men det vil vel fortsatt være rom for litt temperatur og stor uenighet?

– Ja. Vi kjørte en fem på gaten, og der var det en som sa at det blir kjedelig uten temperatur. Det kan godt gå hett for seg, så lenge det er saklig og uten personangrep. Vi skal ha god takhøyde for steile fronter, svarer Reite.

– Hva blir den største utfordringen med å drive et studio som dette?

– Det blir å finne ut hva som engasjerer, og hvordan vi får nye folk til å engasjere seg. Vi ser også at det er mange menn som deltar i debattene, og har lyst til å få inn flere kvinner, sier Reite.

Samtidig er hun også klar på at avisen vil at de unge skal engasjere seg i debattene.

– Folk oppgir jo ikke alder i debattene hos oss, men vi tror mange av dem er litt eldre, så vi ønsker å få inn de yngre. Vi må finne ut hvordan vi når folk, hva som engasjerer dem, og når på døgnet de har lyst til å diskutere.