Dagbladet har i flere år hatt én fot i politikken og én i kjendissfæren. Nå virker det som begge beina har havnet i underholdningsavdelingen.
Det at de ikke sendte én eneste politisk journalist til Høyres landsmøte – seks måneder før et stortingsvalg – er ikke bare urovekkende, det er en fallitterklæring.
Jeg har hatt forståelse for Dagbladets prosjekt. De satser hardt på å vokse. De snakker til «folk flest». De skriver for rørleggeren i Sarpsborg, ikke for kommentariatet i Oslo. Og det er sunt med mediemangfold. Men i iveren etter å eie sjokket, kjendisen og klikket, har de nå mistet det journalistiske fotfestet?
Ifølge Høyre var det 63 akkrediterte pressefolk til landsmøtet. TV 2 sendte seks. VG og Aftenposten fire hver. NTB fem. Morgenbladet to. Regionavisene var på plass. Men fra Dagbladet? En politisk redaktør som angivelig stakk innom Solbergs tale og dro igjen – uten å stille et eneste spørsmål.
Det holder ikke. Det er ikke godt nok. Det er direkte pinlig.
Lederartikkelen som kom i etterkant var beksvart: «Et kaldere Norge». En knusende kommentar – fra et mediehus som ikke var til stede. Høyre svarer tørt: Den sureste kommentaren kom fra den eneste redaksjonen som ikke dekket møtet. Og de har rett.
For hva gikk Dagbladet egentlig glipp av? Jo, debatter og vedtak om psykisk helse, overgrepsmottak for barn, lavere skatt for unge, helsekøer, skole og bevæpning av politiet. En pakke av tung journalistisk verdi, som kunne og burde vært dekket.
Så hva skjer? Jo, Dagbladet mister både Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant – de to som faktisk gjorde jobben med å dekke norsk politikk. Står de nå igjen med en håndfull kommentatorer som følger stream og klipper/limer i lederartikler? Det er jo journalistikk. Men det er lat journalistikk.
Og når man graver seg ned i gamle dokumenter og finner formålsparagrafen i avisa, blir det nesten tragikomisk:
Dagbladet skal være «et uavhengig venstreorgan for frisinnet og fremskrittsvennlig politikk i nasjonal, sosial og økonomisk henseende». Men hvordan i alle dager skal man være det, når man ikke engang gidder å møte opp?
Jeg heier på viljen til å fornye og engasjere. På modigheten i å tenke annerledes. Men man må aldri, aldri glemme samfunnsoppdraget. Før finansierte man politikk med kjendisstoff.
Nå virker det som om Frode Hansen og Mads A. Andersen har fire føtter på kjendisgassen og politikken er parkert.
Hadde jeg jobbet i Dagbladet, ville jeg vært flau. Ikke over lederartikkelen. Men over at den ble skrevet uten å kjenne lukta av landsmøtet, summingen i korridorene eller de ekte kildene i pausene.
Dagbladet har mange kvaliteter. Men hva slags avis ønsker de egentlig å være?
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
