Lokalaviser løftes gjerne fram som en bærebjelke for lokaldemokratiet. I sitt innlegg i Medier24 14. september argumenterer Kristine Holmelid og Asbjørn Leirvåg ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen for at «lokalmediene løftet valginteressen».
Påstanden var basert på flere gode, men like fullt anekdotiske, eksempler på prisverdig valgdekning gjennomført av lokalaviser, samt på det faktum at SUJO sammen med mediebedriftenes landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser (LLA) har gjennomført webinarer og fagdager med lokalavisjournalister- og redaktører for å styrke lokalavisenes valgdekning.
Men har dette ført til mer engasjement for lokalpolitikken? Hvordan kan vi egentlig vite at lokalavisene bidrar til å øke folks engasjement for lokalpolitikk?
Nyhetsørkener
Forskning i USA tyder på at framveksten av såkalte nyhetsørkener, forstått som lokalsamfunn som ikke dekkes av noe redaksjonelt nyhetsmedium, kan føre til lavere politisk engasjement, økt polarisering, mer korrupsjon, og lavere valgdeltakelse. Derfor ropes det varsku når den ene lokalavisen etter den andre legges ned i mange land.
Slike problemer har vi i liten grad i Norge. Vi har en rik flora av lokalaviser, godt hjulpet av tilpassede pressestøtteordninger og vellykkede tilpasninger til en digital økonomi.
Likevel er det også i Norge tegn på at lokaljournalistikken er under press. Forskerne Ragnhild Kr. Olsen ved OsloMet og Mona Kristin Solvoll ved BI har for eksempel dokumentert at innføring av betalingsmurer har gjort at færre leser lokalaviser.
Og lokalavisene sliter med rekruttering og risikerer å bli utsatt for såkalt «brain drain», altså at de ikke får tak i kompetente journalister, viser en annen studie fra Olsen og Birgit Røe Mathisen ved Nord universitet.
Det er derfor viktig å se nærmere på hvilken rolle lokaljournalistikken i Norge egentlig spiller, og ikke bare anta at den fyller en viktig demokratisk funksjon.
Løfter lokalavisene valginteressen?
I forbindelse med «lynforskningsprosjektet» Valganalyse 2023 gjorde jeg et forsøk på å finne en metode for å måle samsvar mellom lokaljournalistikk og valginteresse.
Ved å bruke tall fra MBL og LLA over alle lokal- og regionavisers husstandsdekning i hver kommune, altså hvor mange husstander i en kommune som abonnerer på de enkelte aviser, samt tall fra databasen Atekst over hvor mye hver enkelt lokalavis skrev om valget, kunne jeg se etter mulige samsvar mellom lokaljournalistikk og valgdeltakelse.
Resultatene gir dessverre ikke så mange grunner til å bejuble lokalavisenes påvirkning på valgdeltakelsen og dermed deres demokratiske rolle.
Jeg fant at det var et svakt samsvar (r=0,27) mellom tilstedeværelse av lokaljournalistikk og valgdeltakelse. Det vi si at det var litt mer sannsynlig at valgdeltakelsen var høyere enn gjennomsnittet i en kommune med mye lokaljournalistikk enn motsatt.
I og med at det er ganske stor variasjon i hvor godt landets kommuner dekkes av lokalaviser – fra 0,2 avisabonnementer per husstand i Enebakk kommune til 1,6 i Modalen kommune – kunne man kanskje forvente et sterkere samsvar. Og selv om det tross alt var et lite samsvar, så betyr ikke det er at det er en kausal sammenheng. Sannsynligvis er det andre faktorer som påvirker valgdeltakelsen i større grad.
Null samsvar
Hva så med selve valgdekningen i lokalavisene? Dersom lokalavisene skal ha noen påvirkning på valgdeltakelsen, så må de selvsagt skrive om valget.
Jeg søkte derfor etter saker om valget i alle lokal- og regionaviser registrert i Atekst og ganget antall saker for hver avis med husstandsdekningen i kommunene den enkelte avis dekker. Dermed fikk jeg et mål på hvor mye valgstoff i lokalavisene den enkelte innbygger i en kommune potensielt ble eksponert for.
For å ta et eksempel: I Ullensaker kommune er Romerikes Blad den største avisa, med en husstandsdekning på 26,3 prosent. Basert på søket i Atekst, publiserte Romerikes Blad 58 saker om valget i perioden 1. august–10 september. Dermed blir måltallet for Romerikes Blads valgdekning i Ullensaker 15,2.
Så har lokalavisa Eidsvoll Ullensaker Blad noen abonnenter i Ullensaker (men kun en husstandsdekning på 4,5 prosent). Denne avisa skrev ikke så mange saker om valget ifølge Atekst-søket, så det samlede måltallet for Ullensaker økes kun til 15,3 når vi inkluderer Eidsvoll Ullensaker Blad.
Det gjennomsnittlige måltallet for valgdekning i lokalaviser for alle kommuner i Norge var 16,8. Men variasjonen var stor, fra 0,1 i Årdal kommune til 51,2 i Midtre Gauldal kommune. Dermed skulle man tro det ville være mulige å fange opp om dette hadde noen påvirkning på valgdeltakelsen.
Det hadde det ikke. Faktisk var det null samsvar mellom grad av valgdekning fra lokalaviser i en kommune og valgdeltakelse.
Det var altså like sannsynlig at en kommune med mye valgstoff i tilgjengelige lokalaviser hadde høy valgdeltakelse som at den hadde lav valgdeltakelse.
Det er imidlertid viktig å påpeke at min måte å måle valgdekning i en kommune er eksperimentell og ikke utprøvd tidligere. Metoden bør derfor diskuteres. Den har dessuten noen opplagte svakheter, som for eksempel at ikke alle aviser er tilgjengelig Atekst.
Dessuten fanger ikke metoden opp lokalaviser som er gratis, inkludert gratisversjoner av lokalavisenes nettaviser.
Lokalavisenes betydning kan ikke tas for gitt
Likevel kan disse funnene tyde på at lokalavisene ikke spiller en så viktig rolle for valgdeltakelsen og kanskje dermed for det lokalpolitiske engasjementet og lokaldemokratiet generelt.
Kanskje er det slik at andre medier, som for eksempel lokale Facebook-grupper, NRKs distriktskontorer, eller lokalradiostasjoner spiller en vel så viktig, om ikke viktigere, rolle for det lokalpolitiske engasjementet.
Men det er også andre mulig forklaring. Kanskje er at det slik at de som leser lokalaviser, allerede er lokalpolitisk engasjert, mens de som ikke stemmer ved lokalvalg heller ikke leser lokalaviser. Dermed vil ikke lokalavisenes valgdekning ha noen effekt på valgdeltakelsen.
En annen mulig forklaring er at svært få av lokalavisene dekket lokalvalget så godt at det var egnet til påvirke folks politiske engasjement og stemmevillighet.
Nå skal det nevnes at lokalavisene er viktig av andre grunner enn de rent lokalpolitiske, for eksempel ved å være en «minnebank og kollektiv hukommelse for lokalsamfunn», slik Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandsø ved Nord universitet har argumenter for.
Men min undersøkelse tyder på at vi skal være litt forsiktige med å ta for gitt at «uten lokalmediene faller interessen for politikk», slik Holmelid og Leirvåg konkluderte i sitt innlegg i Medier24 14 september.
———————————————-
Rettelse: I en tidligere versjon av denne teksten stod det at Aftenposten ikke er med i undersøkelsen fordi Aftenposten ikke er i Atekst og at de har avsluttet avtalen de hadde med Atekst. Dette stemmer ikke. Feilen er strøket fra teksten kl 14:56, tirsdag 17. oktober.
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
