Lokalmediene løftet valginteressen

«Følger en riksmediene skulle en nesten tro det var stortingsvalg igjen. Heldigvis har de lokale mediene vært tettere på, og i flere kanaler, enn noensinne», skriver Kristine Holmelid og Asbjørn Leirvåg i SUJO.

Kristine Holmelid reportasjeleder, SUJO

Asbjørn Leirvåg reportasjeleder, SUJO

Publisert 14.09.2023 - 18:51

Oslo, våren 2023. Redaksjonsleder kommer sukkende inn på et møterom:

«Så, hvordan dekker vi valget i september? Ideer?»

De ender opp med den forutsigbare formelen rikspolitikere snakker om rikspolitiske spørsmål, som TV-debattene preges av. Terningkast til Jonas og Erna.

Lokaljournalistene ser ikke på debattene med stor interesse. De vet at det er på kommunenivå det gjelder.

Det er der bygdelistene dannes, det er der grunnlaget for maktforhold på nasjonalt nivå legges. Her hestehandles det for å oppnå resultater. Rødt søker sammen med Høyre for å velte ut Ap-ordføreren (ja, det har skjedd. I Odda).

Årets valgdekning i nasjonale medier kan kort oppsummeres slik:

Rikspolitikere snakker om rikspolitiske spørsmål.

En forutsigbar formel – selv når det er stortingsvalg. Treffsikkert påpekt av Ken André Ottesen, bedre kjent som BAdesKen.

Ser man bedre etter lokalt har årets valgdekning vært mer ambisiøs enn noen gang.

Lokalmediene har strukket seg langt for å fornye seg, være til stede i flere kanaler og dreie dekningen fra å være politikernes mikrofonstativ til å være kritiske granskere.

Flere hundre journalister er i sving - slik dekker riksmediene valget

I flere lokalaviser har de høyt uttalt at de ikke vil prioritere å møte rikspolitikerne som er på besøk i bygda.

I Hardanger arrangerte Hordaland Folkeblad debatt med 170 personer i salen. Den velinformerte redaktøren matcher Fredrik Solvang. For Solvang har bare ikke så mye lokalkunnskap om lokalpolitiske saker i Norheimsund og Øystese.

For første gang var Nordre – lokalavisa for Haram og Sandøy – på lufta med sin første direktesendte valgdebatt. Hallingdølen har grillet lokalpolitikere i podkaster.

Andre har igjen drevet undersøkende journalistikk på kandidaters bakgrunn eller lært seg datajournalistikk for å best mulig presentere kandidatene som stiller til valg.

Vest-Telemark Blad laget en interaktiv valgliste der de presenterte samtlige nesten 500 kandidater i seks kommuner. – Både nasjonale og lokale medier har en tendens til å bli topptunge under dekningen av valget, sier redaktør Øystein Øygarden til Journalisten.

Vi legger merke til at iFinnmark har reist 5.000 kilometer gjennom Finnmark og hatt valgdebatter i 18 kommuner.

Også regionavisene tok steget. Mens NRK kun hadde faste vinduer for regionene hver time – tok Bergens Tidende pulsen på Bergen gjennom strømme-TV ute på byen.

SUJO har sammen med LLA og MBL jobbet for å styrke valgdekningen i lokale medier. Over 180 jorunalister og redaktører har deltatt i webinarer og fagdag, og fått kunnskap i alt fra helse til kommunal arealplanlegging, strømming og håndtering av store data.

Frykt for desinformasjon i sosiale medier før valget? Det er flest gode nyheter

På Austevoll var årets valgdeltakelse på 72,9 prosent mot 62,4 nasjonalt.

Vi er ikke i tvil om at det betyr mye at lokalavisa Marsteinen skapte interesse for lokale saker og synliggjorde forskjellene mellom kandidatene og partiene. I de nasjonale mediene er det lite å lese om arealplanene for kommunesenteret på Storebø.

Uten lokalmediene faller interessen for politikk.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.