Schibsted-sjefens trekk kan være genialt

Forrige uke tordnet Bonnier-sjef Anders Eriksson mot Schibsteds valg om å bli den første nordiske storspilleren som inngår avtale med KI-giganten OpenAI, ifølge Kampanje.

Advarselen var tydelig: Mediene risikerer å bli kanonføde i det globale KI-kappløpet.

Vi må stå samlet og hevde vår opphavsrett, ikke kjempe hver for oss, mener han.

Uavhengig av hvor mange titalls eller hundretalls millioner Schibsted får av OpenAI er det uansett småpenger sammenlignet med medienes totale inntekter, mener Eriksson. 

Tanken om at mediene skal stå samlet er god, men virkeligheten er brutalt enkel: Den som venter, taper.

Medienes digitale verdikjede trues. Den risikerer å smuldre opp - eller endres til det ugjenkjennelige.

Syndefloden

KI-drevne søk er ikke lenger science fiction. Det skjer nå – og det skjer fort. Folk får svaret rett i ChatGPT eller Google - uten å trykke seg videre til en eneste artikkel.

Mye av innholdet rappes rett fra mediene, som sitter igjen uten et klikk, uten en annonsevisning og uten et abonnementssalg.

Anti-crawlerne og betalingsmurer fremstår som en liten demning i møte med syndefloden.

Tiden der trafikken kom fra søk, og med den: Annonsekroner, abonnenter og digital vekst - kan være forbi.

Med OpenAI-avtalen har Siv Juvik Tveitnes sikret en plass ved bordet og samtidig en plass i en ny distribusjonsøkonomi som bygges bak lukkede dører.

Svarteper

Schibsted har størrelsen som trengs for å forhandle seg til å få betalt, sikre lisensiering og sørge for at deres journalistikk forblir synlig. De har ressurser, data og forhandlingskraft.

Juvik Tveitnes mener de nordiske forhandlingene om felles avtaler har gått for treigt. Det ville tatt årevis å komme i mål - og at bransjen kan dra nytte av kunnskapen Schibsted tilegner seg.

Kanskje.

Men først og fremst har Schibsted sikret et konkurransefortrinn uten like, mens resten risikerer å sitte igjen med svarteper.

Mindre mediehus, lokale aktører og nisjeredaksjoner kan bli stående igjen som passive leverandører av råvarer. De risikerer å miste trafikk, kreditering og betaling - mens de store tar gevinstene.

KI-plattformene tar også kontroll over noe enda viktigere: Relasjonen med brukerne.

Alle for én?

Vi kan ikke ignorere mulighetene KI gir journalistikken. Automatisering av research, effektivisering av arbeidsflyter og forbedret innsikt er uvurderlig. Men det løser ikke det grunnleggende økonomiske problemet: KI-teknologien, slik den utvikler seg nå, risikerer å undergrave selve grunnlaget for journalistikkens eksistens – direkte kontakt med leseren og økonomisk avkastning på eget innhold.

Schibsteds åpningstrekk er strategisk klokt. Men hva betyr det for resten av bransjen - de som ikke har sikret plass ved bordet?

Det som står på spill, er hvem som får definere fremtidens medieøkonomi.

Blir andre mediehus tvunget til å handle? Eller fortsette kampen for en felles avtale? Med én gigant mindre i ryggen.

Må vi finne helt andre finansierings­modeller for journalistikken for å overleve? Må politikerne på banen med rammer som sikrer rettferdig kompensasjon, åpenhet og maktfordeling?

Den avgjørende kampen om journalistikkens fremtid har begynt. Spørsmålet nå er hvem som blir stående usynlige igjen utenfor - mens Schibsted sitter til bords.

Kanskje jeg skal spørre ChatGPT om en løsning.

Uten å klikke meg videre.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Har du innspill til kommentaren? Eller tips til andre saker vi bør skrive om?

Martin Fjellheim

Nyhetsredaktør, Medier24

Jeg er nyhetsredaktør i Medier24 og har tidligere vært frontsjef og desksjef. Har du tips om hva som skjer i bransjen eller innspill til oss, ta kontakt!

Mobil / Signal: 98008543

Send meg en e-post: martin@medier24.no