Hva kan vi gjøre for å hindre hjerneflukt fra lokaljournalistikken?

Utfordringene med å rekruttere til små medier har fått mye spalteplass, og er et hovedtema på LLAs landsmøte i helga.

I en fersk studie blant lokalredaktører og journaliststudenter, har vi kartlagt rekrutteringsutfordringene og konsekvensene de får for bransjen og lokaldemokratiet.

Undersøkelsen vår omfatter dybdeintervju med 21 lokalavisredaktører og tredjeårsstudenter ved journalistutdanningene ved OsloMet og Nord universitet.

Journaliststudentene i undersøkelsen mener lokaljournalistikken fyller en viktig rolle. De frykter alvorlige demokratiske konsekvenser dersom den svekkes. Men det er ikke i små lokale redaksjoner de fleste ønsker å jobbe, i alle fall ikke i umiddelbar framtid.

Utenriksjobber, magasinjournalistikk og TV-produksjon frister mer enn lokaljournalistikk. De vil jobbe med «journalistikk som betyr noe».

Koronaslitasje, medier og tillit

Utsagn som «Det er vanskelig å være fjerde statsmakt i Steinkjer», er illustrerende for en oppfatning av at å være lokaljournalist gir lite rom for graving, og mest av alt handler om traust jobbing med papiraviser.

Det er et paradoksalt sprik mellom studentenes oppfatning og de oppgavene redaktørene i de lokale mediene sårt trenger dem til. For redaktørene leter etter unge digitale hoder som kan jobbe flermedialt og styrke de små redaksjonene gjennom det digitale skiftet. De ønsker unge journalister med god forståelse av yrkesrollen, og som har evne og kunnskap til å drive kritisk og undersøkende journalistikk.

Men for å fylle ledige stillinger, må redaktørene hanke inn «folk fra gata», uten journalistisk utdanning eller erfaring.

Det får noen konsekvenser. Som en av redaktørene sier: «Når du må ansette folk som har sittet i kassa på Rema eller vært gymlærer, så er det klart at det er langt fram til du har noen som bare kan dyppe nesa ned i og avsløre ting». Mange av disse er dyktige folk som gjør en god jobb. Journalistikk har heller aldri vært en beskyttet tittel. Men i et stadig mer komplekst samfunn kreves det god rolleforståelse av journalisten som skal fylle samfunnsoppdraget.

Ubalanse i næringskjeden

Forklaringene på rekrutteringsutfordringene er mange og sammensatte, både bransjespesifikke og generelle.

Redaktørene vi har intervjuet beskriver hvordan store redaksjoner også jobber aktivt med rekruttering, og at det er vanskelig for små medier å konkurrere. Det har alltid vært sånn at de store har beitet på de små når det gjelder talent.

Se oversikten: Disse skal på LLAs landsmøte

Karriereveien i journalistikken har gjerne gått fra lokalt til regionalt og nasjonalt nivå. Nå har det oppstått ubalanse i denne næringskjeden. Ferske journalister kan hoppe rett inn i de store redaksjonene. Og de som forlater lokaljournalistikken, er vanskelig å erstatte.

Rekrutteringsproblemene henger også sammen med større strukturelle endringer i samfunnet, knyttet til demografi og sentralisering. Folketallet i distriktene går ned, ungdomskullene er lavere og befolkningen blir eldre.

Flyttestrømmen går fra bygda til bynære områder. Arbeidsledigheten er lav. En rekke bransjer sliter med å få tak i arbeidskraft med riktig kompetanse, og kampen om de beste hodene er hard.

Hjerneflukt og ørkentilstander

Våre funn viser konturene av en begynnende hjerneflukt fra lokaljournalistikken.

Redaktørene i studien er bekymret for hvilke konsekvenser det får for lokaljournalistikkens demokratiske rolle, spesielt den kritiske delen av samfunnsoppdraget. De er redde for de skal bli hengende etter i den digitale transformasjonen.

BAdesKen bytter ut fast VG-jobb for å redde lokalavisenens rykte

Og de frykter at rekrutteringsproblemene skal ramme troverdigheten til de lokale mediene. Som en av dem påpeker: «Vil lokalavisa nyte den samme respekten ute blant maktfolk når du ikke har folk med journalistfaglig bakgrunn?».

Begrepet nyhetsørken blir brukt i flere vestlige land for å beskrive en utvikling der lokalmediene forsvinner, og lokalsamfunn blir stående uten lokal journalistikk.

I Norge har vi en robust og mangfoldig struktur av lokale redaksjoner spredt over hele landet, og så langt har det gitt liten mening å snakke om noen norsk nyhetsørken.

Men dersom hjerneflukten fra lokaljournalistikken fortsetter, risikerer vi å bevege oss mot ørkenlignende tilstander. I ytterste konsekvens kan det skade lokaldemokratiet.

Slutt å snakke om springbrett

Vi har ingen quick fix på problemet. Rekruttering er komplekst, og flere strukturelle faktorer utenfor journalistikken spiller inn. Men noe kan gjøres, både i journalistutdanningene og fra bransjen selv.

For det første, vi kommer ikke unna lønn og arbeidsforhold. Lønnsnivå og prestisje henger sammen.

Ni grunner til at journalister bør våge å flytte på seg – hilsen ei som tok sjansen

For det andre, få fram den hardtslående, digitale lokaljournalistikken.

For det tredje, framhev verdien av lokaljournalistikkens andre samfunnsoppdrag. Å være lim i lokalsamfunnet har også en viktig demokratisk funksjon, men kommer ofte i skyggen av vaktbikkjeidealet.

For det fjerde, slutt å snakke om lokaljournalistikken som bare et springbrett videre i karrieren. Både bransje og journalistutdanningene har et ansvar for å vise at det er mulig å jobbe med spennende oppgaver, utvikle seg og ha et fullverdig yrkesliv som lokaljournalist.

Lokaljournalistikken må være noe mer enn et godt sted å være innom. Det må også være et godt sted å bli værende.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.