Hva med deg Oskar Westerlin, kunne du tenkt deg å jobbe i en av lokalavisene i Porsgrunn?

Lokalaviser. Du tenker kanskje da på BAdeskens finurlige lokalsaker, som kåringer av Norges styggeste poststativ og vittige politinotiser. Eller kanskje på Kjell Aukrusts nedstøvede pressemenn i Flåklypa Tidende?

Det er på sett og vis karikaturen, eller myten, om lokalavisene. Smalt og sært i noens øyne, egenart og sjarm i andres. Men nå står flere i fare for å forsvinne, ifølge Landslaget for Lokalaviser.

Sliter med rekrutteringen

– De siste tre årene har det vært en klar utfordring å få kvalifisert arbeidskraft til lokalavisene. Det gjør at vi må tenke nytt, se utenfor boksen, for hvis ikke forsvinner avisene, sier Thomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser i en artikkel i Khrono om rekruttering til mediebransjen.

Tettere samarbeid med journalistutdanningene, egne mentorordninger, samt framsnakking av bransjen, er blant tiltakene og grepene som foreslås for å bedre situasjonen.

Journalisters kontakter og reisemønstre kan bli fullstendig kartlagt

Men to utviklingstrekk vil trolig gjøre det enda vanskeligere for redaktøren i Aust-Agder Blad eller Sogn Avis å rekruttere journalister i fremtiden:

• Det er til storbyene folk – og de unge – flytter. SSB anslår at den norske befolkningen vil vokse med 11 prosent fram til 2050. Men 40 prosent av kommunene vil miste innbyggere – for det meste distriktskommuner. Oslo og Viken fylke vil vokse med 16 og 19 prosent, mens Nordland vil ha 2 prosent færre innbyggere enn i dag. Det er dårlig nytt for iSandnessjøen og Helgelands Blad.

• I tillegg går søkertallene til de norske journalistutdanningene ned. I år søkte 4211 personer seg til utdanningene, mot 4875 i 2020. En nedgang på 13 %.

Altså, det vil bli enda mer bikkjekamp om de fremtidige vaktbikkjer.

En unik erfaring

For å framsnakke bransjen selv, med litt avstand til mine ti år i lokale og regionale mediehus i Trøndelag, er jeg ikke i tvil om at lokaljournalistjobben vil gi deg god erfaring.

En erfaring som du kan dra nytte av i større redaksjoner, men også i andre jobber.

Skal vi ta alt folk skriver på LinkedIn for god fisk, er alle jobber spennende, med nye og morsomme utfordringer hver eneste dag. Det er selvsagt blank løgn. Men lokalavisjournalistene lyver ikke. Det kan nemlig være verdens beste jobb.

Den ene dagen hopper du i fallskjerm, den neste står du ved en brann for deretter å skulle dekke en rettssak

Ann Kristin Hanssen i Narvik-avisa Fremover utfyller godt hvordan det er å jobbe som journalist i distriktet i Medier24:

«Jeg synes livet i en lokalavis er morsomt, krevende og svært variert. Jeg kan ha tre saker på blokka når dagen starter, men kan ende opp med å levere noe helt annet. For i en liten redaksjon må man kaste seg raskt rundt når noe skjer. Du må like å møte alt fra barn som har funnet den første vårblomsten til statsministeren eller kronprinsen», skriver hun blant annet.

I de små redaksjonene finner vi brennende engasjerte journalister som hver dag jobber for å komme ut med siste nytt fra et dekningsområde der alt kan skje. Men for å være djevelens advokat, er dette et innsalg som vil begeistre en ny generasjon?

Hva ville Oskar Westerlin gjort?

Satt på spissen, hvorfor skal unge ønske å satse på en karriere som objektiv journalist med smuler til lønn, i hvert fall sammenlignet med hva deres influencer-forbilder, som sjokoladebolleselger og Max Social-profil Oskar Westerlin, tjener?

Eller, sagt på en annen måte, hva måtte til for at Oskar Westerlin skulle synes at det hørtes spennende ut å jobbe i lokalavis på hans hjemsted, Porsgrunn?

Er det totalt utenkelig, eller – spoiler alert – kan norske lokalmedier ha noe unikt som de unge burde vært interessert i?

Westerlin har skapt bollekaos uten en krone på betalt spredning: – Dette er kraften av influencer marketing

Skal du rekruttere nye og yngre medarbeidere til lokalavisa, må du være synlig for dem. Etter at lokalavisene har begynt å plusse de aller fleste sakene sine – jeg vet at noen bevisst holder saker om ungdom åpne slik at de også får lest – er det ikke like lett å bli «kjent» med lokalavisene og muligheten der, som det var for 20 år siden.

Når vi også vet at det er er i sosiale medier at barn og unge får med seg nyheter, må lokalmediene være til stede her.

56 % i målgruppen 9–18 år får ofte med seg nyheter i SoMe, mens kun 25 % av dem ofte får med seg nyheter hos nettavisene, ifølge undersøkelsen Barn og medier 2022. TikTok er forresten det sosiale mediet med størst vekst de siste årene. 56 % av 18–29-åringene bruker appen daglig, ifølge tall fra første kvartal i år.

Papiravisas død – mer rom til kreativiteten

Det er åpenbart at flere lokale medier burde vært mer synlige der unge får med seg nyheter – det er jo disse de vil rekruttere. Og det er her en yngre Oskar Westerlin kanskje kunne fattet interesse for jobb i tradisjonelle medier. For da trengs unge folk med spisskompetanse på å lage engasjerende innhold på sosiale medier.

Det er lett å underselge seg selv som liten avis, men veldig mange av landets lokalaviser sitter på gullgruver.

Mange har lyktes med å lage attraktive nettsteder, men også bygget opp store følgerskarer i sosiale medier, som yngre talenter kan få skinne i. I tillegg har dere gode redaksjonelle miljøer med sterk kompetanse på journalistikk og historiefortelling, som selvsagt fortsatt skal ligge i bunn, til å hjelpe og veilede. En jobb i lokalavis kan derfor være et sted hvor du som ung journalist lærer mye og får vist deg fram. For noen et springbrett, for andre starten på en hel karriere som lokalavisjournalist.

Prisdryss i Bergen: Se hvem som ble årets lokale nyhetsnettsted

Ikke alle drømmer om å skrive artikler på 3000 ord. Med et stort kreativt spillerom til å prøve nye ting, kan det bli enda mer attraktivt å jobbe i mindre aviser.

Kanskje noen vil lage livestudio fra første skoledag, russebusspodkast eller skrive nyhetsbrev med flest mulig emojier?

Dette er ideer fra en mann på snart 40. Hva yngre journalister faktisk vil lage, er sikkert noe helt annet. Men da må de få sjansen.

Så kan landets mange lokalaviser være med å snu flere dårlige trender. For når flere vil jobbe i lokalavisene, vil flere flytte til distriktet og kanskje også søke seg til journalistutdanningene.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.