Hvordan kan mediene engasjere barn og ungdom?
Hvordan kan mediene engasjere barn og ungdom?

KOMMENTAR:

På tide å bli litt mer kompis med de unge?

«Norske medier er dølle. Og kjipe. Her er fem ting medier kan gjøre», skriver Andreas Ryen Eidem.

Publisert

Om lag 3 av 4 (72 %) norske barn og ungdommer i alderen 9–15 år og 1 av 3 (35 %) i alderen 16–24 får ikke med seg nyheter i løpet av en gjennomsnittsdag, meldte NTB nylig. Tallene er fra Norsk Mediebarometer 2021. Til sammenligning dropper 21 prosent av befolkningen som helhet å få med seg nyheter daglig.

For å si det med ungdomssjargong fra min egen ungdomstid på 90- og 2000-tallet: Norske medier er dølle. Og kjipe.

Faktisk opplyser 2 av 10 unge (18 %) i alderen 16–24 år at de er nyhetsunnvikere, de får ikke med seg nyheter overhodet. Og her bør alarmklokkene gå hos alle redaksjoner. Redaktøren din bør komme inn på morgenmøtet og si: Slik kan vi jo ikke ha det. Dette bør vi gjøre noe med. Nå.

Hvis norske mediers tilbud til unge var en russebuss, har man bommet på konseptet og for lengst blitt forbikjørt av teknologiselskaper som har større budsjett, fetere låter og anlegg, og stadig flere av de kuleste folkene om bord.

Schibsteds satsebuss, VG, er det tradisjonelle mediet som ifølge Kantars Forbruker & Media-undersøkelse har størst daglig dekning blant nordmenn under 30 år (43 %).

Men redaktør Gard Steiro slår fast at VG er optimalisert for menn på hans egen alder og er urolig over utviklingen.

– Måten vi presenterer nyheter i dag, fungerer ikke for dem (de under 30 år). De får ikke oversikt og opplever ikke oss som relevante, erkjente redaktøren da han var invitert for å snakke om VGs metode under Nordiske Mediedager tidligere i mai.

Steiro ønsker flere inn på egne plattformer og uttaler at VG må være i «øyehøyde» med de unge.

Sagt på en annen måte, norske medier må bli mer kompis. For etter å ha vært opptatt av å få foreldre- og besteforeldregenerasjoner til å logge på Pluss de siste årene, noe mange har lyktes med, lesertallene er på et historisk høyt nivå, må det tas grep for å nå de neste generasjonene.

Her er fem ting medier kan gjøre, basert på funn i medieundersøkelser:

1. Bli enda mer synlig på plattformene de unge bruker

Mange mediehus har blitt gode på SoMe. Men ting endrer seg fort. Bruken av Facebook har falt kraftig i aldersgruppa 18–29 år de siste årene, og Snapchat har også nedgang, ifølge Ipsos SoMe-tracker.

En plattform som stadig vokser, er derimot YouTube, som i dag brukes daglig av over halvparten (52 %) i aldersgruppen 18–29 år. Ifølge Medietilsynets rapport Barn og Medier 2020 er hele 9 av 10 barn og unge i alderen 9–18 år på YouTube. Flere norske medier som VG, publiserer flittig underholdningsprogrammer på plattformen, men hvorfor ikke bruke den mer til nyhetsformidling?

Dagbladet er et norsk mediehus som publiserer korte nyheter der og har over 400 000 abonnenter. New York Times og Vice News bruker plattformen til å publisere litt lengre nyhetsreportasjer/minidokumentarer, blant annet med aktuelle tema for unge.

2. Dyrke det personlige

Over halvparten (56 %) av amerikanske tenåringers (13–17 år) mediebruk går med til å til å se personlig/brukergenerert innhold, ifølge en undersøkelse omtalt i Variety.

Unge får altså med seg mer hva påvirkere er opptatt av, enn tradisjonelle medier. Kan påvirkere være journalister?

Her i Norge er Ingeborg Senneset i Aftenposten en journalist som lykkes med å engasjere i sosiale medier. Hun har blant annet brukt Instagram-følgerne sine til å finne saker å skrive om. Fredrik Solvang gjør det samme for NRK Debatten.

Skal dagens ungdom engasjeres, må det hardere lut til enn et bylinebilde, eller en kronikk-posering over en stol.

3. Gjøre det offentlige ordskiftet mindre farlig å delta i

I Medietilsynets rapport Unges erfaringer med hatefulle ytringer fra februar 2022 kommer det fram at 1 av 4 i alderen 16–20 år har opplevd hatefulle kommentarer. «Flere av ungdommene bekymret seg for den sterke polariseringen av offentlig debatt og ytringsklima. De opplever kommentarfelt knyttet til tema som innvandring og miljø som svært fiendtlige, og tror det bidrar til at mange ikke tør å ytre seg med private profiler», står det blant annet i rapporten.

NRK P3 har registrert den samme tendensen og har lansert P3 Meninger.

– Vi skal lage et digitalt univers der det er trygt å mene noe, og der de unge som ellers ikke føler de blir hørt skal ha et sted å uttrykke meninger, sa daværende redaksjonssjef for nett og sosiale medier i P3, Margrethe Miljeteig til Journalisten før lansering i vinter.

Flere innlegg har allerede skapt stor debatt, og P3 har måttet begrense hvem som kan kommentere innlegg på Facebook-siden deres, men jeg liker at de er bevisste på å invitere unge stemmer inn og lage et eget univers for dem.

4. Finne alternativer til betalingsmuren

Vi har sett kampanjene rettet mot studenter, samt «del abonnement med familien»-tilbudene. Men når det kreves innlogging, passorddeling og kundereiser med fem handlinger for mye, vil få i Generasjon Z fortsatt henge med.

Betalingsviljen for nyheter er også lav, viser undersøkelser. Så når så å si alle sakene i lokale medier er bak betalingsmuren, hvordan skal unge lesere da bli kjent med lokalavisa si?

5. Formidle positive framtidsutsikter

Pandemi, krig, klimakrise og økte priser. Det er ikke rart at mange unge logger av nyhetsbildet, for noen blir det for mye negativt å ta innover seg. NRK Lyspunkt ble lansert under pandemien for å gi folk en pustepause. Noe av den samme trenden ser man også i sosiale medier, der nykommere som BeReal og VSCO, gir ungdom mulighet til å dyrke det mer ekte, ufiltrerte og vennskapelige – rett og slett få et pusterom.

Naivt? Jeg sier ikke at man skal skjerme de unge for virkeligheten, men jeg tror de som kan balansere nyhetsbildet, og forklare og opplyse på en måte som oppleves troverdig på de unges premisser, har mye å vinne. Da kan flere få en framtid å tro på.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS