Er det bare å begynne å hamstre inn papiraviser til kommende maleprosjekter, opptenning i peis og fluedasking med en gang?

«Vi vet ikke når det første store norske mediehuset melder sin papirexit. Men det vi vet, er at vi først kommer til å lese nyheten om det på en mobiltelefon.», skriver Andreas Ryen Eidem.

Andreas Ryen Eidem Spaltist

Publisert 03.07.2022 - 06:00 Sist oppdatert 04.07.2022 - 10:35

Denne artikkelen er over to år gammel.

Storavisa B.T. i Danmark legger ned sin papirutgave fra nyttår og debatten om papiravisas død er igjen aktuell her hjemme.

Før eller siden vil trykksvertedøden ta turen over Skagerrak. Med det vil en flere århundre lang tradisjon med nyheter trykket på størknet cellulose – Adresseavisen var den første norske dagsavisen, utgitt i 1767 – bli historie.

Jeg kjenner det blir vondt. Men Jerry Seinfelds vits får meg i bedre humør, fritt gjengitt: Er det ikke rart at det hver dag skjer akkurat nok nyheter i verden til å akkurat fylle avisa?

Medietilsynet: 2021 var ett av de mest lønnsomme årene for norske aviser

For å ta Seinfeld på ordet, i en tid med massiv nyhetsdekning og stadig nye, store nyhetshendelser i utvikling, skal vi være glade for nettavisenes utømmelige flater, framfor papiravisens begrensende format.

Men når forsvinner papiravisene? I løpet av de to neste årene vil vi se en dominoeffekt av papirexit, tror professor emeritus Erik Wilberg. Han har lenge sittet vakt på papiravisens dødsleie – spådd den død flere ganger – for å oppdage at papiravisen ikke var i åndenød likevel.

Men med de siste tallene fra SSBs Mediebarometer 2021, som viser at kun 22 % av befolkningen leser nyheter på papir, kan avisbudet snart ta sin siste æresrunde i nabolaget, ifølge professoren.

Så da er det bare å begynne å hamstre inn papiraviser til kommende maleprosjekter, opptenning i peis og fluedasking med en gang?

Nei, mener stipendiat Tellef Raabe. «Mange nordmenn vil lese papiraviser i uoverskuelig framtid», skriver han i et forsvar for papiret. Raabe viser til at om lag 60 % av mediehusenes inntekter i 2020 kunne knyttes til papiravisa. Han mener på sin side at det er oppsiktsvekkende sterkt at 22 % av oss fortsatt leser papiraviser.

Optimist eller bare glad i papiravisformatet, her er tre sterke utviklingstrekk som underbygger professorens siste spådom:

I 2014 hadde vi 230 trykte aviser. I 2020 var tallet 215, ifølge Medienorges oversikt. Mens de eldre fortsatt går til postkassa for å oppdatere seg, bruker nordmenn i alderen 16–24 år en gjennomsnittsdag 0 – null – minutter på papiraviser, ifølge SSBs mediebarometer. Mobilen er folkets suverent foretrukne nyhetsmedium, 64 % følger nyhetsbildet med den. Men at noen nisjeaviser og helgeutgaver kan ha en framtid på papir, her er jeg enig med Raabe.

Erik Wilberg tar grunnleggende feil om papiravis som format

En annen grunn til at papiret er på vei ut, er at avisene har begynt å bli lønnsomme digitalt med sterk vekst i digitale brukere. Allerede i fjor var Schibsted nyhetsmedier digitalt bærekraftige. Nylige presenterte tall viser at deres digitale abonnementsinntekter økte med 18 prosent i 2021.

Konserndirektør Siv Juvik Tveitnes for Schibsteds nyhetsmedier har ambisjoner om videre vekst, men viser blant annet til at sterkt økte papirpriser de siste månedene medfører økte kostnader.

Veksten i digitale brukere er sterk i konsernene. – For hver papirabonnent vi taper, må vi rekruttere 1,5 digitalabonnent for å få regnestykket til å gå opp, uttalte Amedia-direktør Stig Finslo for utgiverspørsmål og ekstern kommunikasjon i 2018. Da hadde konsernet 186 666 abonnenter. I 2020 kunne Amedia melde at tallet hadde vokst til 357 000.

Og så var det annonseinntektene. Hvordan står det til der? Ifølge en helt ny rapport fra Medietilsynet var 2021 det første året hvor avisenes digitale annonseinntekter var større enn annonseinntektene med papir. De utgjorde 57 prosent.

Litt flåsete sagt vil papiravisen etter hvert kanskje mest savnes som et hendig hjelpemiddel i hverdagen. Det er likevel ikke en redusering av dens ettermæle. Papiravisa er enkel å dele, praktisk å bruke og gir en nyhetsoversikt man ennå ikke har funnet tilsvarende erstatning for digitalt. Men den har også stor verdi som felles referanse. Hva er for eksempel den digitale versjonen av en historisk forside etter en stor nyhetshendelse, laget med kløkt, finesse og kjærlighet? En sponset instagrampost?

Vi vet ikke når det første store norske mediehuset melder sin papirexit.

Men det vi vet, er at vi først kommer til å lese nyheten om det på en mobiltelefon.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.