Jeg har i årevis spådd at papiravisen forsvinner – før 2025. Jeg tror vi er der nå

• Denne teksten ble opprinnelig publisert på Erik Wilbergs blogg, men er gjengitt med tillatelse.

Det er litt julekveld for oss som er interessert i mediestatistikk. Og nå har altså Norsk Mediebarometer 30-års jubileum. Den første utkom i 1992 for året 1991 og med ett unntak på 90-tallet har SSB produsert denne rapporten hvert år.

Den viser jo med all tydelighet de store endringene som har skjedd i mediene og den har fanget opp trendene veldig godt.

De klassiske mediene papiravis og fjernsyn har jo gått voldsomt ned. Begge lå rundt 80 % i daglig oppslutning i 1991 og nå er avisene rett over 20-tallet og fjernsyn rett under 50 %.

Og vi ser jo at lydmedier har fått en boost med strømming og podkast, som nok forklarer noe av radionedgangen. Videre ser vi at videomediene med strømming har hatt en eksplosiv utvikling de siste 10 årene, og har nå passert 50 % i daglig bruk. Og det er vel ingen overraskelse at internettet nå som plattform ligger godt oppe på 90-tallet.

Som mine lesere vet godt har jeg fulgt nøye med på utviklingen av papiravisen. Og der kan vi ane en liten endring nå, men den blir spennende å følge videre.

Papiravisen, som har vært og delvis fremdeles er en bærebjelke i avisøkonomien med store annonseflater og lojale abonnenter har jo hatt en ganske så forutsigbar utvikling i alle årene etter 1994. Kraften fra internett og overgangen fra analoge til digitale nyhetsflater har jo presset avisene fra de gylne tider med tall over 80 prosent ned til dagens nivå på rundt 20. Men vi kan ane at det flater litt ut.

Det betyr at vi er inne i en long-tail som kanskje forlenger levetiden for papiravisen noe.

Jeg har jo i årevis spådd at den forsvinner – før 2025, og det handler vel mest om det finnes et bærekraftig digitalt alternativ. Jeg tror vi er der nå, og at vi i løpet av de neste par årene vil se noen flere strukturelle endringer med frekvens og distribusjonsomlegging. Da blir det nok en dominoeffekt av papirexit.

Mediene har jo styrket seg kraftig digitalt, men konkurransen er stor fra de store gigantene og innflytelsen fra de sosiale mediene kan gjøre det vanskelig å finne sin strategiske plass for avisene. Men det vil være plass for unike lokale gode historier som fanger og limer samfunnet.

Og fortellerflatene har jo blitt mye bedre og aktuelle. Og det er kanskje ikke de store grepene som skal til heller.

Som gammelredaktøren i Drammens Tidende formulerte det for veldig mange år siden: Vi skal være tett på livet. Slik er det fortsatt.

Cred til SSB for at de holder denne rapporten levende. Den forteller en viktig historie om utviklingen i mediene i Norge. Jeg gleder meg til å gå dypere inn i rapporten.

7 timer medieforbruk pr. dag

Norsk Mediebarometer 2021 fra SSB inneholder mange interessante tall. Om man bare tar et utvalg av medier og ser på tidsbruk over 30-års perioden får man virkelig et inntrykk av de endringene som har skjedd.

I 1991 brukte befolkningen i snitt 39 minutter på papiravisen. I 2021 er dette 8 minutter.

I 1991 var det ikke noe som het internett, og i 2021 brukte vi i snitt 218 minutter eller 3,6 timer på denne plattformen.

Vi ser også at TV har hatt en enorm endring, også på grunn av teknologiendringen – fra 114 minutter i 1991 til 57 minutter i 2021. Tabellen viser også at den store endringen her har kommet etter 2011, som igjen har sammenheng med utviklingen av bredbånds- og strømmeløsninger.

Men tenke seg til at vi nå har en tidsbruk bare på disse utvalgte plattformene – riktignok brutto – dvs. at vi kan bruke flere medier samtidig på 7 timer.

Men legg merke til at bøker over 30-års perioden omtrent er konstant. Det sier også noe om tradisjon og bruk.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.