Kongehusets hemmelig­hold skaper en såpeopera av journalistikk

Først lærte Barne-TV-en oss at konger bærer kroner, rir på hester og kjemper for å forene territorier. Så gikk vi på skole og lærte at monarki er utdatert, og at alt de kongelige kan gjøre, er å vinke.

Etter hvert ble vi voksne og leste nyhetene. Og her oppdaget vi at livet i en kongefamilie ligner på en såpeserie med sus og dus, prinsesser som snakker med engler og tenåringer som selger luksusvesker på finn.no.

MENINGER:

Derfor skriver vi i Se og Hør om Ingrid Alexandras kjæreste

Det pinlige er at det er vi som lager disse nyhetene.

Paparazzi-journalistikk vil alltid eksistere. Kongefamilier i hele verden er jo kjendiser, og de må tåle kamerablits og clickbaits.

Det som gjør den norske kongehus-journalistikken skjev, er at vi vet for mye om kongefamiliens private liv, men for lite om hvordan de utfører den formelle og uformelle makten de har, hva apanasjen de årlig får fra statskassen brukes til, og om våre statsoverhoder begår lovbrudd.

Hoffet, loven og journalistikken

Offentlighetslova som er laget for å skape gjennomsiktighet, har til den dag i dag gitt unntak til Det kongelige hoff, som er forvaltningsorganet for slottet og kongefamilien.

Loven støtter hoffet med å skjule arbeidet sitt overfor pressen. Men hoffet bruker også loven til å unngå gransking av andre statsorganer.

I hvert fall var det tilfelle da journalist Eiliv Frich Flydal stilte spørsmål om Det kongelige hoff var omfattet av anskaffelsesregelverket.

Hoffet er ikke en del av regelverket. Sa hoffet. Det slo også i bordet med jokerkortet sitt, nemlig § 5 i grunnloven om at kongen ikke kan lastes eller anklages.

Fikk SKUP-diplom for Dagbladet-serien om «Kongehuset»

Etter hvert konkluderte klagenemnda med at Det kongelige hoff var en statlig myndighet, og at det hadde foretatt en ulovlig anskaffelse.

Tre år tidligere avslørte Dagbladet at både Hans Majestet Kongen og Hans Høyhet Kronprinsen brukte hoffets penger på private hus og hytter.

Også våre statsoverhoder gjør feil, og det må pressen kunne holde øye med. Det kan vi ikke gjøre bra nok så lenge offentlighetslova gir immunitet til Det kongelige hoff.

Om kongen skal straffes eller ei, er et juridisk og politisk spørsmål. Men hittil har politikerne vist at de samlet står som et skjold foran åpenhet om kongehusets pengebruk.

Hele 92 politikere stemte i 2016 mot Venstres forslag om å legge hoffet under offentlighetslova. Kun ni stemte for.

Det til tross for pressens gjentatte utrop om å åpne opp kongehuset.

PFUs registre taler

At det er laget en god del paparazzi-journalistikk om kongefamilien finner vi spor av hos PFU. Et raskt søk i PFUs databaser gir 15 resultater på ordet «kongehuset». Klagene ble sendt av enten Det kongelige Hoff, nummer én eller nummer fire i arverekken eller selveste PFU.

Temaene handler stort sett om kyssebilder, hemmelige hagefester, utroskap og et barn som kjører golfbil. Naturligvis er de mest brukte argumentene i klagene punkt 4.3 om privatliv, 4.8 om omtale av barn og 4.10 om bruk av bilder.

Durek Verrett fikk ikke medhold i PFU-klage mot Se og Hør: – Må finne seg i at man settes i et kritisk søkelys

Av de 15 sakene er det bare to som i mine øyne handler om god journalistikk. Prinsessens engleskole og kronprinsfamiliens luksusferie til over en halv million kroner, ifølge Se og Hørs kalkulator.

Prinsessen skjønte ikke hvorfor det var av samfunnsmessig betydning at en journalist fra Bergensavisen formidlet hva en deltaker kunne lære på englekurset. For Märtha Louise var det problematisk at avisen brukte skjult identitet som metode. Prinsessen tapte i PFU.

I den andre saken vant Det kongelige hoff, som mente at det var upresist at ferien hadde kostet over en halv million. Men hoffet ville ikke levere de riktige tallene.

Det er helt ulogisk at demokratiet har latt oss ta ned mannen i himmelen, men ikke kan kreve at familien i enden av Karl Johan viser regnskapene sine.

Våre gallionsfigurer er blitt såpestjerner

Akkurat nå handler kongejournalistikken om at Mette-Marit måtte avlyse besøk på grunn av helsen, om Märtha Louise og hennes sjamans uttalelser, hva kong Harald mener om datterens forlovede og hvem som er kjæresten til Ingrid Alexandra.

Selvsagt er såpeserier underholdende, men underholdning alene gjør ikke historiebøker sanne, og hvert fall ikke borgere klokere. Den dagen vi skal bestemme om monarki skal få leve eller dø, har ingen av oss en nyansert oversikt.

Et lite eksempel er den nye generasjons stereotypiske forestillinger om kongefamilien. Lena Trydal vokste opp med journalistikken om de kongelige, som inspirerte henne til å male et portrett hun kalte «Folkekongen».

Trond Norén Isaksen slutter som ekspert­ for TV 2 etter uenighet med ledelsen

På veggen i Nasjonalmuseet henger kongen av Norge i singlet og sandaler, Mette-Marit med en sigg mellom fingrene og Märtha Louise sporty men som edelstein-elsker.

Med eller uten offentlighetslova vil det alltid lages paparazzi-journalistikk om kjendisene. Men kongehusets spesialbehandling mot innsyn, har bidratt til at våre gallionsfigurer er blitt såpestjerner i museene og på forsidene.

Lenge leve offentlighetslova. Kan vi først si når alle hull er lappet.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.