For få medieledere tør å innrømme at betalingsmodellen vi lever av i dag, kan være utdatert i morgen.
Eivind Ljøstad er en av dem som gjør det. Fædrelandsvennens sjefredaktør tror at abonnementsmodellen trolig har nådd toppen og vil utfordres kraftig av kunstig intelligens i tiden fremover.
Det burde ikke overraske noen. Men det gjør det. For i bransjen vår er det fortsatt lettere å lage en ny podkast om et gammelt drap enn å stille grunnleggende spørsmål ved hvordan vi tjener penger i fremtiden.
For ja, abonnement og annonser fungerer fortsatt for å få penger i kassa.
Men vi må også erkjenne at vi reagerte for sent på papirets fall. Vi undervurderte Facebook. Vi glemte å eie brukerreisen. Og nå gjør vi det igjen – i møte med KI.
Gullet
På årets SKUP-konferanse advarte KI-rådgiver Paul Cheung:
KI har endret spillereglene. De som handler nå, har en sjanse. De som venter, vil fordufte.
Helt konkrete måter vi kan tjene penger på i den nye KI-pregede medieøkonomien.
Da jeg spurte Cheung hvilke muligheter mediene har fremover, pekte han særlig på én uutnyttet ressurs vi allerede sitter på:
Arkivene.
Der ligger en uutnyttet ressurs med økonomisk verdi: Krimsaker, lokaldrama, politiske avsløringer, ikoniske intervjuer og historiske bilder.
Netflix neste?
Se for deg en dokumentarserie som «Making a Murderer», basert på Dagbladets dekning av Orderud-saken. Eller en dramaserie hentet ut fra Bergens Tidendes politiske avsløringer på 90-tallet. Vi kunne solgt lisensiert innhold til internasjonale produksjoner. Men i stedet for å kapitalisere på det vi har laget, lar vi det støve ned.
Men da må vi slutte å tenke på journalistikk kun som ferskvare. Innholdet vi har laget kan få nytt liv – i nye formater, på nye plattformer, i nye markeder.
TV 2s KI-Kjetil og VGs valgchat viser konturene av hva det er mulig å bygge. Men vi må tenke langt større: Hvordan gjør vi hele arkivet tilgjengelig, dynamisk, lisensierbart og integrert i produktutviklingen? Her har Schibsted et enormt fortrinn med OpenAI-avtalen.
Førersetet
Abonnementsmodellen har vært en suksess. Men marginene vil bli presset. Brukerne våre endrer seg. De har flere valg, mer kontroll – og etter hvert egne KI-verktøy som gjør redaksjonell kuratering mindre verdifull.
De mediehusene som lykkes fremover, vil ikke nødvendigvis være størst. De vil være de som tør å tenke nytt. De som bygger produkter som faktisk brukes. Som ser at verdien i innholdet ikke bare kommer fra forsiden i dag, men innhold som gjenoppstår – som tjeneste, serie, lisens eller KI-feed – ti år etter publisering.
Ja, KI vil presse marginer og tvinge fram vanskelige valg. Men forskjellen på å bli overkjørt og å sitte bak rattet ligger i hva vi gjør nå.
Eivind Ljøstad skal ha honnør. Ikke fordi han har fasiten – men fordi han tør å stille spørsmålene. Og fordi han minner oss på det vi helst vil glemme:
Fremtiden ligner ikke på fortiden. Den venter ikke på oss. Og den belønner ingen for å bli sittende stille.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
Har du innspill til kommentaren? Eller tips til andre saker vi bør skrive om?
Martin Fjellheim
Nyhetsredaktør, Medier24
Jeg er nyhetsredaktør i Medier24 og har tidligere vært frontsjef og desksjef. Har du tips om hva som skjer i bransjen eller innspill til oss, ta kontakt!
