Et tronskifte i vår digitale tidsalder vil nok bli dekket på en helt annen måte

«Ryktene om min død er betydelig overdrevet», fleipet kong Harald etter at NTB i 2017 sendte ut nyheten om Majestetens bortgang i en nekrolog. Det var en generaltabbe. Det nesten ferdigskrevne nekrologutkastet lå i NTBs publiseringssystem og ble distribuert til landets nyhetsredaksjoner ved en feil.

Kongen kunne glede seg over å lese sin egen nekrolog. Det er ikke alle forunt, men som landets nummer én må vår kjære konge finne seg i at landets nyhetsredaksjoner har dødsbudskap og nekrolog liggende klar for publisering.

Da var det kanskje heller ikke så rart om journalistene på landets nyhetsdesker satte kaffen i halsen da NTB i forrige uke publiserte nyheten om at Kongen brått var innlagt på Rikshospitalet for «utredning av feber».

Var Majesteten igjen blitt koronasyk?

Uenighet i Presse-Norge rundt omtalen av Ingrid Alexandras kjæreste: – Journalister bør sette noen standarder

Hadde Kongen fått nye hjerteproblemer?

Et slottskommuniké av denne typen er knapt formulert og inneholder sjelden mange etterspurte detaljer. Vår konge har fylt 85 år og har dermed for lengst overlevd menns forventede levealder i dette landet (82,5 år i gjennomsnitt). Da er det ganske naturlig at landets store nyhetsredaksjoner stopper opp ved en slik sykehusinnleggelse og oppdaterer sin beredskap for Kongens død.

Selv om det synes uvirkelig. Kongen var jo tilsynelatende i god form da han seilte inn til en imponerende tiendeplass i VM for et par uker siden. Og idet jeg skriver denne setningen så publiserer VG nyheten om at Kongen er skrevet ut fra Rikshospitalet. Push-varslene hagler inn på mobilen.

Ikke som vanlige folk

For oss vanlig dødelige tilhører helseopplysninger noe av det helligste vi eier. Godt beskyttet mot allmennhetens innsyn gjennom lovbestemt personvern og privatlivets fred i Vær varsom-plakaten. Men Kongen og hans nærmeste familie er ikke som vanlige folk – deres funksjon er personlig og offentlig og den private delen av tilværelsen lar seg ikke alltid lett definere. Likevel er det grenser for hvilke detaljer mediene kan grafse i.

Kong Harald deler likevel mer om sin helsetilstand enn sine forgjengere, og sine kolleger i de europeiske kongehus.

Kong Olavs død inntraff klokken 22.20 den 17. januar 1991 og innledet det mest hektiske nyhetsdøgnet i min lange journalistkarriere. Kong Olav døde av hjertesvikt mens han satt foran TV’n og fulgte den direktesendte innledningen av Gulfkrigen.

En historisk tabbekveld i NRK

Det ble en historisk tabbekveld for NRKs beredskap. Statskanalen hadde detaljerte planer for hvordan nyheten om Kongens død skulle publiseres, og ifølge Per Ståle Lønning, som var på jobb, skulle antrekket til nyhetsoppleseren være sort jakke, hvit skjorte og slips. Men NRKs kostymelager var lukket og låst og Per Ståle endte opp med å låne en jakke av kringkastingssjef Einar Førde. NRKs ekstra nyhetssending ble forsinket og dermed ble nyheten om vår konges død først publisert i svensk TV.

Medieprofilene intervjuet prinsessen. Slik opplevde de det kongelige møtet

Som nyhetsredaktør i VG slo jeg alarm og innkalte ekstra mannskap både redaksjonelt og grafisk. Alt innhold i den nesten ferdigproduserte papiravisen ble kastet ut. I løpet av natten skulle vi produsere en helt ny 48 siders avis. Planen var at den skulle inneholde 45 sider om kong Olavs liv og død pluss to sider med radio og TV-program.

Ved midnatt ble kronprins Harald tatt i ed under et ekstraordinært statsråd. Dermed kunne hele siste side vies til et fargebilde av landets nye kongepar under tittelen «LEVE KONGEN».

Senere tok natten en dramatisk vending da SCUD-raketter begynte å falle ned i Tel Aviv. Krigen måtte også dekkes. For å rydde plass bestemte jeg meg for å kaste ut TV-programmet. Vi forventet jo at radio- og TV-sendinger ville bli lagt om til nyheter og sørgemusikk. Men der tok jeg fullstendig feil. Folket ville fortsatt se «såper» på TV Norge og etterspurte avisens TV-guide!

Journalistikk er ferskvare

Min erfaring fra dette nyhetsdøgnet var at journalistikk er ferskvare, også når kongen dør. Det ferdigproduserte stoffet virket slapt og uspennende. De beste reportasjene ble laget fra Kongsseteren, i Holmenkollen, der kong Olav døde og handlet om det som faktisk hadde skjedd. Senere også fra Slottsplassen hvor folk samlet seg og tente et hav av lys.

Folket var nok ganske godt forberedt på at folkekongen snart kunne gå bort. Året i forveien var preget av kong Olavs sykehusinnleggelser med hjerneslag og rekonvalesens. I VG sendte vi fotografer ut til Bygdøy kongsgård som kunne ta bilder gjennom løvverket av en sterkt svekket konge på terrassen. En publisering som ble gjort etter omfattende presseetiske overveielser.

Et tronskifte i vår digitale tidsalder vil nok bli dekket på en helt annen måte. Dekningen vil ikke bli like preget av forhåndslagret materiale. Nyheten vil være publisert i to linjer tekst.

Deretter vil dekningen skje fortløpende minutt for minutt og være sterkt preget av folkets deltakelse og reaksjoner. Journalistikken vil handle om å dekke de virkelige hendelsene, og disse er det mange av i forbindelse med et kongelig tronskifte. Fra begravelse og sorg til signing.

Har vært forbilledlig åpen

Ved kongelig sykdom stilles hensynene til pasientens personvern skarpt opp mot folkets behov for å vite.

Kong Harald har vært forbilledlig åpen om sine helseplager ved tidligere innleggelser og operative inngrep i så vel hjerte som blære. Og dersom helsen setter regenten ut av stand til å ivareta sine plikter, har vi sett at kronprinsen står klar til å overta roret midlertidig.

Derfor skriver vi i Se og Hør om Ingrid Alexandras kjæreste

Det er derfor liten grunn til å spekulere i mediene om Kongens helsetilstand. Blått blod har vist seg å være usedvanlig levedyktig i Europas kongelige familie, se bare til dronning Elisabeth (96), som fortsatt regjerer i Storbritannia. Hennes gemal, prins Philip, ble imidlertid erklært død i et feilaktig oppslag i The Sun allerede i 2017 – fire år før han faktisk døde.

NTBs lærdom etter generaltabben samme år var at forhåndsskrevne nekrologer ikke bør ligge tilgjengelig i byråets publiseringssystem. De bør ligge nedlåst i en digital skuff og ikke bli gjenstand for tilfeldig manøvrering.

At kong Harald tar slike hendelser med godt humør, demonstrerte han under den årlige middag for stortingsrepresentantene:

«Den eneste som er gått ut av tiden her, er vel elgen som vi skal spise i kveld», sa Kongen i sin bordtale.

Han hadde sikkert skutt den selv!

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.