– Det er ikke rart om utviklingen fører til dype bekymringsrynker i pannen til medieledere som allerede nå ser svakere resultater.
– Det er ikke rart om utviklingen fører til dype bekymringsrynker i pannen til medieledere som allerede nå ser svakere resultater.

KOMMENTAR:

Blir 2023 året da abonnements­modellen sprakk?

«Kan jeg virkelig fortsette med alle disse månedlige abonnementsbetalingene som har hopet seg opp de siste par årene?», spør Bernt Olufsen.

Publisert

Det er blitt januar 2023. Tid for å gjøre opp regnskap over en slankere brukskonto i banken. Kan jeg virkelig fortsette med alle disse månedlige abonnementsbetalingene som har hopet seg opp de siste par årene?

Jeg er sikkert ikke alene om å føle på dette. Fragmenteringen av mediemarkedet er blitt ganske kostbar for mange av oss.

Strømmetjenestene for TV eter seg inn i månedsbudsjettet. Digitaliseringen har lært oss å finne nyheter i et mangfold av medier som søker betaling. Fagtidsskrifter, podkaster og nyhetsbrev tærer på pungen hos brukerne.

Stilt overfor trangere tider er det vanskelig å se for seg at dette vil fortsette, og det er ikke rart om utviklingen fører til dype bekymringsrynker i pannen til medieledere som allerede nå ser svakere resultater. Bransjen vil oppleve nye kostnadskutt og nedbemanning.

Den årlige trendanalysen fra Reuters Institute for the Study of Journalism varsler et markant skifte i klima for verdens mediehus: 2023 vil bringe økte kostnader, fallende annonseinntekter, og ikke minst vil veksten i abonnementssalget avta. Analysen bygger på en undersøkelse blant over 300 ledere av mediehus i 53 land.

Bransjens evige utfordring

Her uttrykker medielederne betydelig større usikkerhet med hensyn til markedsutviklingen i 2023, enn hva tilfellet var i det foregående år.

Nyhetsvegring (dvs. andel av befolkningen som helt unngår nyhetsmedier) er et økende problem i mange land, spesielt blant unge. Veksten fra innholdsbetaling har de siste årene skapt ny optimisme i mediebransjen, men de fleste forventer lavere vekst i tiden fremover.

Det kan bli viktigere å bruke kreftene på tiltak som gjør at man beholder abonnenter enn på nyrekruttering. Med andre ord: Fokus på churn, ordet som beskriver mediebransjens evige utfordring.

Store mediehus går ikke av veien for å tilby kjemperabatter (75% i Washington Post) til abonnenter som fornyer årsabonnement. Noen mediehus lager nye pakker med tilleggsprodukter til samme pris for å holde på abonnentene.

Mediebransjen har endret seg fundamentalt de siste 25 årene. Den digitale transformasjonen har gitt brukerne et mangfold av innholdsprodukter som savner sidestykke i historien.

Men bransjen har ikke lykkes i å skape økonomiske bruksmodeller som svarer på den nye etterspørselen.

Jeg er sikkert ikke alene om at fatte interesse for innhold som deles i sosiale medier som Facebook, Twitter eller Instagram. Irritasjonen over å oppdage at innholdet ligger bak en betalingsmur deles nok også av mange.

Nå finnes det kanskje måter å løse problemet på – ved enkeltkjøp eller bruke en krone på et prøveabonnement. Men dette oppleves av de fleste som for tungvint eller at de utsetter seg for en endeløs strøm av epost-henvendelser eller oppringninger så fort prøveperioden utløper.

Vi trenger en «strømmåler»

Det er minst ti år siden ideen om en Spotify-løsning for mediebransjen ble etterspurt av brukere.

På den tiden reiste Tomás Bella fra Slovakia rundt fra mediekonferanse til mediekonferanse for å markedsføre Piano Media, selskapet som utviklet en betalingsvegg for salg av innhold i metervare, og som et mangfold av tilbydere kunne benytte seg av samtidig. Piano Media ble dessverre aldri en verdenssuksess, selv om det senere fusjonerte med en annen tilbyder av tilsvarende tjenester.

Men nå som alle vil strømme innhold er det kanskje marked for en avansert «strømmåler» som registrerer ditt forbruk av ulike medier helt presist?

Sjansen for at prisen også her kan bli for høy, er relativt stor. Eller at lønnsomheten blir lav for mediebedriftene. SATS-modellen (salg av evigvarende treningsabonnement som ikke benyttes av alle) er nok mer lønnsom i det lange løp.

I undersøkelsen til Reuters Institute svarer bare 5 prosent at de tror på mikrobetaling som en viktig inntektskilde for mediene.

Behov for innovasjon

Vi sier gjerne at mediemangfold er en viktig forutsetning for et levende demokrati. Det er nå på høy tid at mediebransjen gjør det mulig for folk å forbruke dette mangfoldet (i dag er det bare mulig innenfor rammen av konsernmodellen).

Aktørene bør nå gå sammen for å utvikle bærekraftige og konkurransedyktige modeller for en mer forbrukervennlig markedstilpasning. Det virker å være for svak innovasjon på dette området.

2023 vil bli et år med flere større endringer i mediebildet.

Norske mediehus står foran nye kostnadskutt og vi vil se at flere aviser dropper enkelte avisutgivelser, noen kanskje også alle utgivelser på papir. Sterkt økende papirpriser er blitt en risikofaktor i kostnadsbildet.

Vi vil se nedbemanning i TV og kringkasting, som følge av at brukerne går over til strømmetjenester.

Flere avisredaktører vil bli meningsløse, i den forstand at man dropper lederartikler. Det er ganske spesielt å se aviser som Aftenposten og Bergens Tidende gå foran på et område som tradisjonelt har vært viktig for meningsdannelsen i vårt samfunn.

Mediehusene vil nok investere mer i podkaster og nyhetsbrev, to produkter som anses å være lojalitetsbyggende. For mange blir også historiefortelling i kortform på video et viktig satsingsområde. I sum blir mediehusenes produkter mer like hverandre.

Det offentlig finansierte medietilbudet fra NRK blir mer og mer likt tilbudet fra konkurranseutsatte aviser, uten at det ser ut til å gjøre nevneverdig inntrykk på våre politikere.

Satser på TikTok og AI

Trendanalysen fra Reuters Institute sender noen tydelige signaler når det gjelder mediehusenes bruk av sosiale medier for å nå ut til publikum: Medielederne vil bruke mindre ressurser på kanaler som Facebook og Twitter, og i stedet øke innsatsen mot TikTok.

Instagram og YouTube er også innsatsområder i bestrebelsene på å nå ut til yngre brukere. Når det gjelder innhold så fremheves klima-rapportering som et innsatsområde. Stadig flere mediehus oppretter egne grupper av journalister som arbeider med dette emnet.

Så er det ventet at 2023 blir året hvor kunstig intelligens (AI) tas i bruk av mediehusene. Nesten en tredjedel av medielederne opplyser at AI allerede er tatt i bruk, og etter lanseringen av det snakkende og kreative maskinlæringsverktøyet ChatGPT vil utviklingen skyte ny fart.

Jeg har lenge spøkt med at mediehusenes redaktører snart vil bli erstattet av en algoritme, men her snakker vi om verktøy som kanskje kan gjøre journalistikk til en perfekt øvelse.

AI-entusiastene hevder at ChatGPT vil kunne utfordre Google og være i stand til å utforme alt fra en historie, en nyhetssak, tegninger, titler, malerier, fotografier, grafiske uttrykk, musikk til stemmer eller animasjoner. Brukerne trenger ikke engang kunne programmering for å utforme en app. En datamaskin kan utføre oppgaven hundre ganger inntil resultatet blir perfekt.

Journalister går spennende tider i møte. Revyforfatteren vil muligens innvende at kunstig journalistikk slett ikke er noen nyhet. I sitt siste møte før jul behandlet faktisk Pressens Faglige Utvalg en klage over et overtramp som var begått av en redaksjonell robot!

De presseetiske utfordringene blir heller ikke borte når maskinlæring gjør sitt inntog i journalistikken.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS