Papiraviser er snart historie. Det er synd. Papiraviser har kvaliteter nettaviser flest ikke har

Denne skribent har 53 år bak seg som journalist og redaktør. Jeg er oppdratt på papir, konfirmert digitalt rundt 1980 og totaldigitalisert i 2007. På den bakgrunn er det jeg følger medieutviklingen. Det er mange sykdomstegn i tiden.

Fordummende eller…

For om lag 10 år siden holdt jeg et foredrag om medieutvikling for studentene på Markedshøyskolen. Det var bare en eneste av de unge kloke hoder som leste papiraviser. De andre var heldigitale. «Da blir dere dumme», provoserte jeg. Det førte til en fin diskusjon om fordelene og ulemper både nettaviser og papiraviser har.

Dagsavisen halverer antall papirutgaver

Sist søndag så jeg på TV tre toppredaktører (NRK, Amedia, Dagsavisen) diskutere papiravisene framtid og digitaliseringspress. Min konklusjon etter diskusjonen deres er at av rent økonomiske grunner går papiravisene den sikre død i møte.

Ungdommen vil rett og slett ikke ha papir. Det syns jeg er både trist og et problem for medienes samfunnsoppgave.

Sett fra glasshus

Jeg sitter i glasshus. Alt i 2007 ble Telecom Revy på papir lagt ned og vi fortsatte kun på nett etter å ha startet på papir i 1992 og på nett i 1996. På den måten ble det bedre å rendyrke det digitale - nyhetsdekningen ble bedre.

Men ble analyser og sammenhenger det? Tja, vi har i alle år siden prøvd å balansere med daglige Xpress-kortnyheter, et par egenproduserte nyheter og 2-3 kommentarer eller analyser hver uke. Det har fungert bra.

Likevel er det unektelig slik at også fagavisene hadde flere, bedre og utdypende artikler på papir.

I en travel hverdag blir alt digitalt. Som fortsatt yrkesaktiv redaktør abonnerer jeg på de digitale utgavene av Aftenposten pluss en haug andre Schibsted-aviser, Amedia-avisene og Dagnes Næringsliv. Det krever jobben. Min løsning er, som hos NRK-sjefen, å tilfredsstille trangen etter papiravisenes fordeler i helga. Da blir det gjerne et par timers tankevekkende helgekos med de gode lørdagsutgavene til Aftenposten, Dagens Næringsliv og Klassekampen. Det er med en viss engstelse jeg konstaterer at min datter som studerer samfunnsøkonomi ikke leser en eneste papiravis.

Han brenner for breaking. Slik vil Geir Arne Kippernes løfte VGs breaking-desk ytterligere

En iboende fordel for papiravisene er at de, bedre enn nettavisene, stimulerer til å lese også det man ikke på forhånd er interessert i.

Nettet er uovertruffen på målrettet lesning der man blir klokere på det eller de områdene man på forhånd er interessert i med den konsekvens at man blir dummere på alt annet. Det kan også kalles smalsporet. Har sett et par professorer delta i Quiz-programmer på TV nesten totalt uvitende om alt annet enn fagområdet sitt. Vi lever i et samfunn der mange vet mye og mindre, men lite om mye.

Hvor blir det av allmenndannelsen?

Nettet er selvsagt bedre og raskere i ren nyhetsformidling. Min bekymring er at i flommen av korte nyhetsnotiser tilslører sammenhenger og forståelse for årsakene til det som skjer hver dag. Det finnes kvalitetsaviser på nett. Bevares! Men kanskje drukner de i den digitale nyhetsflommen.

Du får raskt vite at noen blir skutt et sted i verden, men ikke hvorfor. Årsaker og sammenhenger kommer liksom ikke med.

Mediemangfoldet truet

Heldigvis har vi i Norge et rikt mediemangfold med både mange riksmedier og også en rik flora av regionale og lokale medier.

Det er likevel ikke tvil om at mange unge nærmest totalt lar seg forføre av sosiale medier og at de samme sosiale mediene truer eksistensen til flere nasjonale medier i Norge.

NRK Supernytt slettet 1.700 kommentarer: – Har prøvd å fjerne grumset

Norske almene nettaviser ser seg nødt til å bedrive «markedsføring» på sosiale medier og gir dermed amerikanske giganter mye gratis. Med på lasset følger et hav kommentarer i de sosiale mediene fra leserne som er av en slik karakter at redaktørstyrte medier i gamle fager ville stanset dem.

Da Internett tok av på 90-tallet velsignet vi det for sin demokratiserende funksjon. Vekk med redaktørens makt – fram for usensurert meningsmangfold.

Når vi ser dagens flom av konspirasjonsteorier, hat og ekstremisme, bør vi sannelig være betenkt på demokratiets vegne. Demokrati er da også stadig mindre populært i verdenssamfunnet – for tiden også i USA, Brasil, Polen og Ungarn.

Fri flyt av søppel

Opp i det hele har vi kanskje også glemt sosiale mediers styrke og svakhet som politisk organisator. Og der er det ikke politisk opplysning som dominerer, men i stor grad ville konspirasjonsteorier – så ville at vi vi sitter tilbake med måpende munn over at millioner lar seg forføre med rendyrket nonsens. For ikke å nevne at fremmede makter via nettet blander seg inn i demokratiske valg.

I den sammenheng trenger vi sannelig mer dyptpløyende innhold både i nettaviser og papiraviser. Men kanskje må man bli gammel og stivbeint for å savne papiravisens fordeler.

Kanskje er det jeg, gammel og stivbeint, som glir like lett i mediedebatten som på glattisen nå om dagen. Jeg er nemlig blitt livredd for nettets mørke sider – og isbelagte fortau.

Likevel: Kanskje er det mye som er i ferd med å gå tapt i en digitalisert medieutvikling som mest av alt av økonomiske årsaker, tvinger fram det enkle og ensporete.

Selv vi som ser Internett som et stort framskritt og heier på en rask digital utvikling, bør vi ha åpne øyne for de mange farene og ulempene som nettet også bringer med seg. Fri flyt av trusler, konspirasjoner og hat truer mer enn mediemangfold – det truer demokratiet også. Look to USA.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.