Under NONA 2022 var det invitert til debatt om hva syntetiske medier er, hvordan vil det påvirke mediebransjen, og hvor grensen går.
I dag kan kunstig intelligens brukes for å lage tekst, bilder og video helt fra bunnen av.
Til forskjell fra robotjournalistikk, som bruker struktur og instrukser fra mennesker, kan syntetiske medier bruke tidligere erfaringer for å lage nytt innhold.
For eksempel kan et ord lage et realistisk fotografi eller en video.
Et panel bestående av VGs Gard Steiro, NRKs Ida Anna Haugen, AI-forsker Inga Strümke, Schibsteds Anders Grimstad og NRKbetas Marius Arnesen var invitert til å svare på disse spørsmålene.
VG-sjef Steiro tror denne teknologien vil endre måten journalister og mediehus jobber på.
– Jeg ser på dette som en revolusjon som vil endre mediene mer enn noe
annet har gjort siden internett og smart-telefonene. Grovt sett kan det forenkle produksjonen, gjøre det enklere å ta i bruk data og enklere å få det ut, sier Steiro.
Mener det vil være mulig å skille mellom falskt og ekte
Steiro mener dette er en samfunnsendring som mediene må forholde seg til.
– Man skal møte dette med både optimisme og en kritisk tilnærming. Men mediene må møte dette med optimisme og se hvilke muligheter det gir. Andre bransjer vil gjøre det. Vi lever i verden hvor dette vil påvirkes oss, uavhengig av
hva vi vil gjøre med det, sier Steiro.
Han mener mediene fremover må bli enda bedre til å bygge opp redaksjoner på tvers med ulik kompetanse.
– Vi må tenke nytt om hvordan vi bygger opp redaksjoner. Vanligvis har vi klare
skiller mellom ulike fagdisipliner i mediehusene. Jeg tror det er en farlig vei å gå fremover. Jeg tror man må bygge lag, avdelinger og teams på tvers.
AI-forsker Inga Strümke er klar på at man vil komme til et punkt hvor det vil være umulig å skille mellom hva som er syntetisk informasjon eller ikke.
– Før eller siden vil det bli umulig å skille mellom hva som er ekte og hva som er falskt.
Dette kan man ikke løse med teknologi, men med mennesker, sier Stümke.
Hun er klar på at mediene vil spille en viktig rolle gjennom å utøve kildekritikk.
– Om jeg ser noe utrolig på nettet, så vil jeg sjekke
mediene om dette er sant.
Ansvaret å formidle sannheten vil være viktigere enn noen gang.
Anders Grimstad, head of forsight and emerging
interfaces i Schibsted, var invitert for å gi en forklaring på hva syntetiske medier kan være.
Han trekker frem eksempler som deep fakes, AI-genererte
bilder og syntetiske AI-stemmer som Apples Siri, som produkter i syntetiske
medier.
Han mener at ideen om at syntetiske medier først nå er på
vei inn i vår hverdag, er feil. Han viser til at dette er noe man må forholde
seg til i dag.
– Det er her allerede, og det modnes ganske bra, sier
Grimstad.
– Vår påstand er at linjen mellom hva som er
ekte, og hva som falskt, begynner å forsvinne. Det å kalle noe ekte, er rart og
binært, når ting er så flytende, fortsetter han.
– Sørge for å bli en trygg havn
NRKs Ida Anna Haugen er klar på at allmennkringkasteren arbeider med å bli bedre til å verifisere innhold.
– Journalistens rolle vil endre seg, er i form å endret seg. Å drive kildekritikk vil bli en viktigere del å jobbe i en redaksjon, sier Haugen.
I høst ble det kjent at norske medier gikk sammen i et verifiserings-samarbeid, ledet av Faktisk.no.
Steiro tror det blir viktig for norske medier å samarbeide og finne løsninger i fellesskap.
– Faktasjekking vil bli viktigere og mer komplisert. Jeg tror vi har en oppgave å gå opp dette i fellesskap for hvordan vi skal sørge for å bli en trygg havn, sier Steiro.
NRKbetas Marius Arnesen mener samtalen om syntetiske medier er preget av fascinasjon på nåværende tidspunkt.
– Det er mye wow-faktor. Det er spennende teknologi, men ingen ser konsekvensene nå. Til å begynne med vil NRK som organisasjon jobbe med å forstå hvordan man skal gripe denne nye
kunnskapen, sier Arnesen.
