Skriv så flere forstår!

Klar Tale har et viktig oppdrag. Vi skal skrive lettleste nyheter, slik at alle kan forstå, uansett lese- og skriveutfordringer. Det er viktig for samfunnet og for deltakelse i demokratiet, har det siste året vist. Og det kan flere medier lære av.

I april i år publiserte Klar Tale-redaksjonen vår egen gravesak knyttet til Nav-skandalen, «De som ikke forsto».

Redaksjonen gjennomgikk alle de 77 dommene i Nav-saken. Der kom det fram at mer enn tre av ti ikke forsto Nav sine regler. Årsakene var sammensatte. Men folk ble dømt i retten som følge av dette. Noen endte i fengsel. Bakteppet for Nav-skandalen er offentlig kjent.

Hun leder den pris­belønte NRK-podkasten Oppdatert. Slik fanger Gry Veiby lytterne

«Journalistikk av stor samfunnsmessig betydning», var juryen i LLAs begrunnelse da vi vant hederlig omtale i Den store journalistprisen for lokalavisene.

– Sjelden har et mediehus levert journalistikk som treffer målgruppen og egen visjon så klokkeklart som prisvinneren. Hver dag arbeider mediehuset knallhardt for at viktig journalistikk skal treffe den delen av befolkningen som ikke ser godt, hører godt eller nødvendigvis ikke forstår norsk så godt, skrev juryen.

Denne anerkjennelsen betydde mye for oss i redaksjonen. Den er en pris til våre lesere, men også et bevis på at små redaksjoner kan grave, også i saker av nasjonal betydning, og at vi også har påvirkningskraft. Men det krever gode journalister, systematikk og en stor dose tålmodighet. Og ikke minst uvurderlig hjelp, som fra Senter for undersøkende journalistikk.

Klar Tale skal fortsette å grave, for nå vet vi at det er mulig.

Saken åpnet både øyne og ører for flere enn Klar Tales tradisjonelle målgrupper, som politikere og andre offentlige og private aktører. Redaksjonen ble også invitert til Nav for å snakke om lettlest språk. Journalistikk virker.

Vår Nav-sak belyser også en grunnleggende utfordring i samfunnet, som kanskje er skjult for folk flest. Så mye av informasjon, nyheter og annet, er utilgjengelig for svært mange. Det får også følger for ytringsfriheten, slik Ytringsfrihetskommisjonen også påpeker i sin rapport som kom i august i år.

I Klar Tale gjør vi journalistiske prioriteringer på lik linje med alle de andre riksmediene her i landet. Med kun fem ansatte, må det til for å kunne levere på oppdraget vårt: både god journalistikk og lettlest språk. De som har prøvd, vet at det kan være vanskelig å skrive enkelt, spesielt om komplekse tema.

I 2023 vil Klar Tale fortsette med det som er vårt hovedoppdrag. Samtidig ønsker vi også å gi plass til stemmene som ellers ikke ytrer seg så mye i det offentlige rom. Med en lettlest debattportal vil folk kunne få en trygg plass å ytre seg, et ytringsrom på egne premisser. Stiftelsen Fritt ord har allerede støttet Klar Tale økonomisk, og vi håper at folk vil la seg utfordre til å skrive hos oss. Enten de har dysleksi, sliter med å skrive, jobber med å bli gode i norsk eller er utrygge med å si meningen sin høyt.

De siste årene har vi sett en gledelig utvikling blant mediene i Norge. Klar Tale er ikke lenger alene når det gjelder å tenke målgruppe og forståelse. Rask teknologisk utvikling gir tilpasningsmuligheter og muligheter for presentasjon som er svært positiv for flere enn den tradisjonelle leseren. Også i det offentlige brer klarspråk, som er definert som en måte å skrive enklere på, om seg.

Nynorsk: For dyrt for TV 2?

Norge er et land med en mangfoldig medielandskap, med sin egen stemme og uttrykk. Vi i Klar Tale vil likevel oppfordre alle andre medier til å skrive mer lettlest. Vi forsøker jo alle å tilfredsstille leserbehovene hos våre målgrupper, men husk at mellom fem og ti prosent av befolkningen har en lese- og skriveutfordring (Kilde: Dysleksi Norge).

De kan like gjerne være i målgruppa til Dagens Næringsliv eller VG, som lesere av Klar Tale.

I en hektisk hverdag, der journalister jobber mot deadlines døgnet rundt, er det lett å sitere kilder og store avsnitt i vanskelige dokumenter – uten å tenke på hva det faktisk betyr. En enkel grunnregel er vel å spørre om du selv forstår det som står der. Veldig mye byråkratspråk og formuleringer smitter over i journalisters tekster.

Lurer du på om saken din er enkel og forståelig? Begynn med å lese den høyt for deg selv.

Mister du pusten allerede ut i første setning, eller går deg vill i kildens faguttrykk og begreper, så kan du begynne med å sette noen punktum, dempe informasjonsmengden og forsøke å finne noen synonymer. Så kan du teste saken på en kollega, for å sjekke om vedkommende forstår. Det er en god start. Gjør du den jobben, vil du kanskje nå enda flere lesere med journalistikken din.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.