Tirsdag kveld er det åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet for neste år.
Flere presseorganisasjoner skal møte opp for å si sin mening om det foreslåtte budsjettet.
Da budsjettet ble lagt fram tidligere i høst var flere pressetopper kritiske til og bekymret for forslagene.
TV 2 reagerte særlig på forslaget om å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven, og TV 2-sjef Olav T. Sandnes omtalte det som «dramatisk og svært alvorlig».
Medier24 har tatt en spørsmålsrunde til alle presseorganisasjonene som stiller tirsdag kveld, med spørsmål om hva som blir det viktigste for dem å få fram.
NR støtter NRK
Punktet om moms blir særlig viktig for Norsk Redaktørforening å trekke fram.
De er en av flere organisasjoner som skal delta på høringen, og har flere saker på blokka:
– Vi er opptatt av støtteordningen for innovasjon, hvor vi mener at potten må økes når ordningen utvides. Vi mener NRK burde fått kompensert pris- og lønnsvekst. Vi protesterer også på forslaget om å kutte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy.
De vil også nevne at de er bekymret for at det ikke blir lagt opp til økning i tilskuddene i årene fremover.
– Vi er sterkt bekymret
For Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er det momsfritaket som er det viktigste, forteller administrerende direktør Randi S. Øgrey til Medier24.
– Det er avgjørende viktig for å sikre en fremtidsrettet digital nyhetsformidling. Veksten er digital og fremtiden er lyd og bilde. Da må ikke mediebransjen avskjæres fra å bruke dette på måter og i et omfang som unge mennesker i dag tar som en selvfølge, sier hun.
– Vi er sterkt bekymret for hvordan det vil påvirke norsk nyhetsproduksjon og nyhetsformidling også i konkurransen med de globale tech-gigantene, sier Øgrey.
MBL-sjefen vil også si sin mening om de mediepolitiske styringssignalene for årene 2023–2026.
– Det er historisk at de fireårige styringssignalene for mediepolitikken legges fram. Og her er intensjonene gode, for mediene trenger mer enn noen gang forutsigbarhet, plattform-nøytralitet og utvikling. Dessverre er det få ambisjoner i signalene, sier Øgrey.
NRK skal fortelle om sin situasjon
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen deltar i høringen på vegne av NRK.
Hun mener det er både viktig og riktig at NRK forteller hvilke konsekvenser statsbudsjettet kan få for allmennkringkasteren.
– Det er Stortinget som bestemmer rammene for NRK og for det norske mediemangfoldet, og det er derfor helt naturlig at vi gir våre innspill, sier Haugen.
– Hva blir viktigst for dere å få fram?
– Vi ser det som viktig å få fram at budsjettforslaget oppleves som utfordrende i en periode med økt internasjonal konkurranse fra globale aktører, betydelig kostnadsvekst på rettigheter og viktige investeringsbehov i teknologi og sikkerhet. Vi klarer neppe å unngå at forslaget vil få virkning også for vårt tilbud til publikum.
For Norsk Journalistlag (NJ) blir det også viktig å si sin mening om styringssignalene, forteller leder Dag Idar Tryggestad.
– Vi er nok litt forundret over at både Stortinget og regjeringen ikke ønsker en bredere debatt om et så viktig tema. Dette handler om de langsiktige rammevilkårene for mediene, sier han til Medier24.
– Den største utfordringen til mediebransjen
Tryggestad understreker at NJ er positive til et fireårig styringssignal, siden det vil bidra til en bred diskusjon om medienes situasjon.
– Men jeg kommer til å påpeke at jeg håper det blir løftet opp til et høyere nivå, sier han.
Tryggestad vil også fokusere på den mye omtalte momsen.
– At Finansdepartementet foreslår å avgrense momsfritaket synes vi er gammeldags, og noe som kan sette viktig innovasjon på vent, sier han.
– Den favoriserer trykte medier, og tar ikke innover seg at unge mediebrukere for eksempel bruker lyd, sier Tryggestad.
Han vil også etterlyse mer oppmerksomhet rundt kompetanse i mediebransjen.
– I de fireårige styringssignalene synes vi det har forsvunnet. Det vil NJ be komiteen om å ta med. Jeg mener kompetansen er den største utfordringen til mediebransjen på sikt, sier Tryggestad.
– Vi snakker mye om teknologi og internasjonale aktører, men veldig lite om hvordan vi skal løfte en samlet norsk mediebransje. Spesielt i de mindre mediene, som ikke har de samme ressursene som de store konsernene, sier han.
Bekymret for fremtiden til lokalradio
Norsk lokalradioforbund har i et debattinnlegg i Medier24 allerede uttrykt sin bekymring for forslaget til statsbudsjett.
Under høringen håper de å få gjennomslag hos kulturkomiteen for å ikke følge statsbudsjettets forslag om en re-utlysning av konsesjonene på FM.
– Vi mener det vil være helt ødeleggende for bransjen midt i en storstilt utbygging av DAB. Det håper vi også at komiteen vil endre, sier styreleder i Norsk Lokalradioforbund, Aslak Skretting.
De håper også lokalradio og deres behov vil bli lagt merke til.
– Vi trenger styringssignaler som adresserer de største utfordringene i bransjen – der den største er mangelen på gode støtteordninger for løpende journalistikk, tilsvarende det vi har for avisene.
Forventer langsiktig mediepolitikk
For Fagpressen blir det også viktig å si sin mening om de fireårige styringssignalene, opplyser administrerende direktør Per Brikt Olsen overfor Medier24.
Organisasjonen mener temaet fortjener en annen og bedre arena for debatt enn i høringen.
– Med så høye ambisjoner som det legges opp til i Hurdalserklæringen, mener vi det bør være grunn til å forvente en mer aktiv langsiktig mediepolitikk enn vi opplever at regjeringen har lagt fram, sier Olsen.
Fagpressen vil også dele bekymringer for forslaget om å fjerne avgiftstaket for elektroniske nyhetstjenester.
Samtidig vil de gi støtte og komme med innspill til regjeringens forslag om å utvide innovasjons- og utviklingsstøtten, til å omfatte viktig fag- og dybdejournalistikk.
Vil heve kompetansen
For Institutt for Journalistikk (IJ) blir også kompetansehevingen viktig, forteller leder Siri Skaalmo.
– IJ deltar fordi vi mener at systematisk arbeid med kompetanse er en vesentlig suksessfaktor for mediene fremover, og det er vi opptatt av at politikeren kjenner til, sier hun til Medier24.
– For oss handler det i denne omgang om et genuint ønske om at flere redaksjoner skal lykkes med endringene de står i. Vi ønsker derfor å opplyse kulturkomiteen om sammenhengen mellom vellykket nyskaping og kompetanseutvikling – spesielt knyttet til den gode og viktige innovasjonsstøtteordningen. Regjeringen deler hvert år ut mange titalls millioner kroner til redaksjonelle innovasjonsprosjekter. Målet må jo være at disse prosjektene leder til langsiktig endring, sier Skaalmo.
Hun forteller at hun selv har kjent på fallgruva om at man ikke klarer å gjøre nyskapingen til en varig fordel.
– Man oppdager behovet for kompetanse i for sent, eller har ikke råd til den når prosjektet er slutt, sier Skaalmo.
– IJ vil derfor be komiteen om å vurdere å ta kompetanse inn som et satsingsområde og styringssignal fremover, legger hun til.
Vil ha norsk-krav innen jazz
Norsk Komponistforening skal også komme med sine innspill under høringen, sammen med medieorganisasjonene.
Politisk rådgiver Pål Grødahl sier de vil kommentere statsbudsjettets forslag om at NRK Klassisk og Jazz er unntatt kravet om å spille minst 40 prosent norsk musikk på NRKs kanaler.
– Norsk Komponistforening kan ikke se noen gode argumenter for å holde disse to kanalene utenfor kravet om 40 pst. norsk musikk slik som Kultur- og likestillingsdepartementet gjør i sine styringssignaler. Kravet må være det samme som for de andre kanalene, sier Grødahl.
De to kanalene har i dag en norsk musikkandel på 26,1 (Jazz) og 28,3 prosent (Klassisk).
