Torsdag ble statsbudsjettet lagt frem, der blant annet mediestøtten og NRK-tilskuddene økes noe, og avtalen for ny kommersiell allmennkringkaster endres.
Medier24 har tatt en ringerunde til pressetoppene med spørsmål om hva de tenker om mediebudsjettet.
Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Randi S. Øgrey sier til Medier24 at budsjettet var som forventet.
– Vi har forståelse at det i år ble en knapp prisjustering av mediestøtten. Det er viktigere enn noen gang at vi sikrer et stort mangfold av redaktørstyrte medier som ivaretar den offentlige samtalen og sikrer et levende demokrati, det krever en større satsing fremover, sier Øgrey.
– Må sikre mediemangfoldet
Hun legger til at det er skuffende at regjeringen velger å fjerne distsribusjonstilskuddet til aviser i Finnmark.
– Fremover må regjeringen trappe opp budsjettene for å sikre mediemangfoldet og innfri løftene i Hurdalsplattformen, sier Øgrey.
Styreleder i Landslaget for Lokalaviser (LL) og redaktør i Vest-Telemark Blad, Øystein Øygarden, sier til Medier24 at de er så passe fornøyd med det som er lagt frem.
– Det er inflasjonsjusteringer. Men vi vet at bakteppet er verdenssituasjonen og de varslede innsparingene. Derfor er vi brukbart fornøyd. Og så er vi fornøyde med at egenandelen på innovasjonsstøtten går ned, og at vi har blitt lyttet til på det punktet, sier han.
Øygarden påpeker at det vil bli et krevende år for lokalavisene.
– Vi ser at prisene øker, og lokalavisene blir påvirket både av at næringslivet har strammere annonsebudsjett, og at noen lesere må velge mellom å betale strømregningen og abonnere på lokalavisa. Da må man kutte den i en periode, uansett hvor glad man er i den, sier han.
NJ: – Opptatt av mangfoldet
Leder av Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, er i all hovedsak fornøyd med budsjettet:
– For 2023 har vi en forståelse for og er glade for at det på et trangt budsjett, så blir på nivået på mediestøtten opprettholdt. Det er en bekreftelse på at mediene spiller en viktig rolle i vårt demokrati, og at regjeringen er opptatt av å opprettholde mangfoldet, sier Tryggestad til Medier24.
Han er samtidig skeptisk til det annonserte grepet om en meldingsdel til budsjettproposisjonen med et fireårig styringssignal.
– Der hadde vi hatt forventninger om en økning. Slik jeg har lest dette, så ligger det kun an til en justering på pris og lønnsvekst. Det kan ha konsekvenser. Hvis det kommer flere aktører på banen, så legger man opp til en omfordeling fremfor en økning og en behovsprøvning, slik som vi har tatt til orde for. Det gir ikke et økt mediemangfold, sier Tryggestad.
– Men det er positivt at regjeringen har en egen meldingsdel, der man kan kan argumentere for viktigheten av uavhengig journalistikk, legger han til.
NJ-lederen understreker at de nå vil se nærmere på budsjettet, gi sine innspill og søke etter å påvirke endringer.
Bekymret for mediestøtten
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening (NR), Reidun Kjelling Nybø, sier at hun ikke er overrasket over forslaget til statsbudsjettet.
– Anette Trettebergstuen sa tidligere i uka at dette forslaget til statsbudsjett ikke blir noen gavefest – og det stemmer jo. Forslaget til statsbudsjett er i tråd med forventningene, sier hun til Medier24.
Kjelling Nybø reagerer likevel på at ikke nivået på mediestøtten økes fremover.
– Det er positivt at mediestøttenivået opprettholdes. Men vi er bekymret for at det ikke legges opp til en økning i mediestøtten i den neste fireårsperioden. Det samsvarer ikke med ambisjonene til regjeringen, og det er skuffende, sier hun.
– Regjeringen sier de vil jobbe for å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud i framtiden. For å opprettholde dagens mediemangfold vil det være behov for økt mediestøtte de neste årene, legger Kjelling Nybø til.
NR-lederen reagerer også på forslaget om å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven.
– Det vil særlig ramme TV 2 hardt, sier hun.
Kjelling Nybø trekker samtidig frem en positiv overraskelse:
– Av de positive overraskelsene er at bevilgningen til Faktisk sin skoleavdeling, Tenk, økes. Det forteller at regjeringen forstår behovet for å øke kompetansen på kildekritikk – ikke bare i de redaktørstyrte mediene, men i hele befolkningen generelt.
Ønsker mer innovasjonsstøtte
Administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen, skulle gjerne ønske at økningen til mediene var større.
– Samtidig hadde vi fryktet at det skulle være verre. Dette var ikke budsjettet man kunne forvente all verdens løft, sier Olsen til Medier24.
Han forteller at Fagpressen er spesielt opptatt av Innovasjonsstøtteordningen.
– Vi hadde et håp og en forventning om et større løft der, siden det nå er åpnet for at fagpressen kan søke. Vi hadde ønsket at de hadde hørt på Medietilsynet og økt støtten med fem millioner, siden flere skal inn i ordningen, sier han og legger til:
– Vi håper det er mulig å gjøre en justering der. Medietilsynet ville ha fem millioner, mens økningen ble 600 000, det blir utfordrende når så mange skal inn.
