Mediestøtten økes - dette betyr statsbudsjettet for mediebransjen

Mediestøtten opprettholdes, økt tilskudd til NRK og endringer i ny avtale for kommersiell allmennkringkasting.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal NYHETSREDAKTØR

Endre Simonsen Journalist

Kent Olsen Journalist

Torill Henriksen Journalist

Cornelia Kristiansen Sjefredaktør

Publisert 06.10.2022 - 10:08 Sist oppdatert 06.10.2022 - 13:42

Denne artikkelen er over to år gammel.

Torsdag legger regjeringen frem sitt første statsbudsjett som de selv har laget fra bunnen av.

Det ble allerede varslet at det vil bli stramt - blant annet grunnet økte utgifter og usikkerhet i markedet som følge av Ukraina-krigen.

Kulturminister Anette Trettebergstuen uttalte til Aftenposten allerede tidlig i september at flere av de annonserte kultur-løftene i Hurdals-plattformen blir satt på vent.

Men torsdag kom fasit: Det blir økning i både mediestøtte og direkte tilskudd til NRK, opplyser Kulturdepartementet. Men mediestøtten er justert i tråd med pris- og lønnsvekst, så dagens nivå opprettholdes.

Se de viktigste endringene nederst i saken!

Ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV endres også:

Rammen blir blant annet avgrenset til maksimalt 15 millioner euro årlig, og avtalen utvides fra å vare i fem til åtte år.

Den gjeldende avtalen med TV 2 går ut 31. desember 2023.

I det nye oppdraget vil det være krav om å levere nyhetsprogram, program for barn og unge og norsk eller samisk film- og tv-drama, opplyser regjeringen.

I tillegg blir krav om debattprogram inkludert.

TV 2-sjefen om statsbudsjettet: – Dramatisk og svært alvorlig

Kravet om at hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen må ligge minst 100 kilometer fra Oslo vil også bli videreført, opplyser regjeringen.

– Vi trenger et godt alternativ til NRK og ikke minst et sterkt redaksjonelt miljø for nyheter utenfor Oslo. Det er viktig for å opprettholde mediemangfoldet, sier Trettebergstuen i en pressemelding.

Regjeringen foreslår også å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester (i § 6-2).

Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, etter som det er omfattet av merverdiavgiftsloven § 6-1. Men når produksjon av levende bilder «utgjør mer enn en avgrensa del av den samla tenesten, kan det oppstå plikt til å vurdere tenesta sjølvstendig i meirverdiavgiftssamanheng», heter det i proposisjonen om skatter, avgifter og toll.

Regjeringen vil ikke begrense NRKs tilbud på nett til tross for kritikk fra de kommersielle konkurrentene

Begrunnelsen er at fritaket har gitt «uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker».

Samtidig annonserte kulturministeren et fireårig styringssignal for statsbudsjettet, i form «av ein meldingsdel til budsjettproposisjonen, som mellom anna omfattar rammene for mediestøtta, NRK og kommersiell allmennkringkasting.»

– Når vi legger fram statsbudsjettet for 2023, gjør vi samtidig noe for første gang, nemlig å legge frem rammene for norsk mediepolitikk de neste fire årene, sier Trettebergstuen.

– I Norge har vi tilgang på et mangfold av medium uansett hvor i landet vi bor. Slik vil vi også ha det framover, og da må styresmaktene legge til rette for det. Ved å fastsette fireårige styringssignal, gir vi mer forutsigbare rammer for media, mener Trettebergstuen.

Dette sier pressetoppene om mediebudsjettet

De viktigste endringene for mediebransjen:

400 millioner kroner til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedium
40,3 millioner kroner til samiske aviser
22,2 millioner kroner til lokale lyd- og bildemedium
21,5 millioner kroner til innovasjon og utvikling
6 088 millioner kroner til NRK i 2023. NRK får også 732 millioner kroner som skal dekke NRKs utgifter til utgående merverdiavgift.
Regjeringen vil også justere NRK-plakaten, gjennom blant annet å gjøre beredskapsforpliktelsen til NRK plattformuavhengig. Videre vil kravene knyttet til musikk og språk gjøres tydeligere og utvides.
Ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV endres: Rammen blir avgrenset til maksimalt 15 millioner euro årlig, og avtalen utvides fra å vare i fem til åtte år.
Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester (i § 6-2).
Distribusjonstilskuddet på 2,3 millioner kroner til aviser i Finnmark fjernes.

Bevilgningene til de direkte mediestøtteordningene og NRK vil bli justert i tråd med pris- og lønnsvekst for perioden 2024 til 2026, opplyser regjeringen.