Torsdag legger regjeringen frem sitt første statsbudsjett som de selv har laget fra bunnen av.
Det ble allerede varslet at det vil bli stramt - blant annet grunnet økte utgifter og usikkerhet i markedet som følge av Ukraina-krigen.
Kulturminister Anette Trettebergstuen uttalte til Aftenposten allerede tidlig i september at flere av de annonserte kultur-løftene i Hurdals-plattformen blir satt på vent.
Men torsdag kom fasit: Det blir økning i både mediestøtte og direkte tilskudd til NRK, opplyser Kulturdepartementet. Men mediestøtten er justert i tråd med pris- og lønnsvekst, så dagens nivå opprettholdes.
Se de viktigste endringene nederst i saken!
Ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV endres også:
Rammen blir blant annet avgrenset til maksimalt 15 millioner euro årlig, og avtalen utvides fra å vare i fem til åtte år.
Den gjeldende avtalen med TV 2 går ut 31. desember 2023.
I det nye oppdraget vil det være krav om å levere nyhetsprogram, program for barn og unge og norsk eller samisk film- og tv-drama, opplyser regjeringen.
I tillegg blir krav om debattprogram inkludert.
Kravet om at hovedredaksjonen og den sentrale nyhetsredaksjonen må ligge minst 100 kilometer fra Oslo vil også bli videreført, opplyser regjeringen.
– Vi trenger et godt alternativ til NRK og ikke minst et sterkt redaksjonelt miljø for nyheter utenfor Oslo. Det er viktig for å opprettholde mediemangfoldet, sier Trettebergstuen i en pressemelding.
Regjeringen foreslår også å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester (i § 6-2).
Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, etter som det er omfattet av merverdiavgiftsloven § 6-1. Men når produksjon av levende bilder «utgjør mer enn en avgrensa del av den samla tenesten, kan det oppstå plikt til å vurdere tenesta sjølvstendig i meirverdiavgiftssamanheng», heter det i proposisjonen om skatter, avgifter og toll.
Begrunnelsen er at fritaket har gitt «uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker».
Samtidig annonserte kulturministeren et fireårig styringssignal for statsbudsjettet, i form «av ein meldingsdel til budsjettproposisjonen, som mellom anna omfattar rammene for mediestøtta, NRK og kommersiell allmennkringkasting.»
– Når vi legger fram statsbudsjettet for 2023, gjør vi samtidig noe for første gang, nemlig å legge frem rammene for norsk mediepolitikk de neste fire årene, sier Trettebergstuen.
– I Norge har vi tilgang på et mangfold av medium uansett hvor i landet vi bor. Slik vil vi også ha det framover, og da må styresmaktene legge til rette for det. Ved å fastsette fireårige styringssignal, gir vi mer forutsigbare rammer for media, mener Trettebergstuen.
De viktigste endringene for mediebransjen:
- 400 millioner kroner til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedium
- 40,3 millioner kroner til samiske aviser
- 22,2 millioner kroner til lokale lyd- og bildemedium
- 21,5 millioner kroner til innovasjon og utvikling
- 6 088 millioner kroner til NRK i 2023. NRK får også 732 millioner kroner som skal dekke NRKs utgifter til utgående merverdiavgift.
- Regjeringen vil også justere NRK-plakaten, gjennom blant annet å gjøre beredskapsforpliktelsen til NRK plattformuavhengig. Videre vil kravene knyttet til musikk og språk gjøres tydeligere og utvides.
- Ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV endres: Rammen blir avgrenset til maksimalt 15 millioner euro årlig, og avtalen utvides fra å vare i fem til åtte år.
- Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester (i § 6-2).
- Distribusjonstilskuddet på 2,3 millioner kroner til aviser i Finnmark fjernes.
Bevilgningene til de direkte mediestøtteordningene og NRK vil bli justert i tråd med pris- og lønnsvekst for perioden 2024 til 2026, opplyser regjeringen.
