Etter kutt og omorganisering:– Kunne sett svart ut
NTB har stått i en lengre omorganisering og nedbemanning. Helst skulle NTB-sjefen tatt det enda lengre. Nå ser hun fremover og vil bygge opp nye inntektsstrømmer fra utlandet.
NTB har gjennomgått store endringer med omorganisering, nedlagte produkter og strømlinjeforming av redaksjonen for å prioritere breaking news, nyheter, kalender og varsling.
Satsingen på teknologi som Mediebank og sportsdata er blitt en viktig del av NTBs inntektsmodell, med mål om økt internasjonal eksport.
NTB ønsker å være en felles plattform for mediebransjen med tjenester og teknologi, og bruker data og innsikt for å tilpasse seg kundenes behov i en presset medieøkonomi.
Oppsummeringen er generert av ChatGPT, men gjennomlest av en journalist.
Det har det blitt. Nyhetsredaksjonen har blitt omorganisert i en felles gruppe med felles turnus. Ny lederkabal er på plass, og produktpakker er blitt lagt ned.
Nå består deskturnusen av 21 ansatte, i tillegg til 6 årsverk i vaktsjefturnus, 5 årsverk i natturnus og egen vaktplan for sport.
– Det er en helt annen rigg nå som gjør at vi kan prioritere opp mot nyhetsbildet på en annen måte enn vi kunne før, sier Flem, og fortsetter:
– Vi er på et minimum for å få dette til å gå rundt på en god måte 24/7.
Kuttene og omorganiseringen mener hun har vært nødvendig, og NTB-sjefen har vært opptatt av å levere det kundene er opptatt av.
– Det er breaking, nyheter, kalender og varsling. Det er de fire elementene som kundene har vært tydelige på at NTB skal prioritere, forklarer hun.
Satser på teknologi
Hun understreker at NTB ikke er som før. NTB er heller mye mer.
– Vi har bygget opp komplementære tjenester. Vi leverer ikke bare innhold gjennom tekst og foto. Vi leverer tjenester og teknologi som gjør norsk media bedre i stand til å utøve noen av oppgavene sine, sier hun.
Blant tjenestene hun sikter til er Mediebank, som er et fotoflytsystem.
– Har du ikke det, så taper du breaking-kampen på foto, slår hun fast, og mener NTBs teknologitjenester, som mediebank, men også sportsdata og nødetatklienten, er blitt en del av infrastrukturen til norsk media.
Mediebank er allerede etablert og solgt i Sverige og Finland. Å ta mer av NTBs teknologi utenlands er målet fremover.
– I fremtiden vil nok inntektsmodellen vår også bære preg av at vi får ganske mye mer inntekter internasjonalt på teknologi, sier Flem.
– Vi er litt som Sveits. Vi er upartiske og skal bare lage gode løsninger for Medie-Norge, sier Flem.Foto: Kent Olsen
I Norge er allerede medieøkonomien presset, og Europa henger etter digitalt.
– Hvis vi skal greie å vokse og investere i å lage nye tjenester og god teknologi til det norske mediemarkedet, så må vi hente inntektene fra en annen plass. Vi må tørre å være frempå med å selge teknologien vår internasjonalt, og det er vi i ferd med å få til, kommenterer hun.
Norsk medieteknologi kan bli en av Norges mer spennende eksportvarer, tror NTB-sjefen. En av styrkene er samarbeid.
– Der er det norske medielandskapet helt fantastisk. At vi samarbeider og bruker hverandre på en god måte, det er nøkkelen for å lykkes internasjonalt, forteller hun.
Får innsikt
For å kunne levere på hva kundene har behov for av tekst har de fått tilgang til data hos sine kunder.
– Det er viktig at vi har gode verktøy som viser oss den faktiske bruken til kundene våre, hvor mye sakene våre leses, hva de bruker og hvordan de orienterer seg i sakene våre, sier hun.
Det Flem ønsker er at NTB skal bli samlestedet for mediebransjen på innhold, tjenester og teknologi som alle trenger, men ikke behøver å produsere, drifte, videreutvikle og innovere på hver for seg.
– Vi må lytte og se hvilke løsninger og teknologi som norsk media trenger som de ikke trenger å konkurrere på. Vi er litt som Sveits. Vi er upartiske og skal bare lage gode tjenester for Medie-Norge. Når vi lykkes med det, da er vi til nytte og skaper verdi, og da blir det kostnadseffektivt for kundene, forklarer hun.
Hun omtaler NTB som et nyhets- og medieteknologibyrå.
– Du kan ha hvilket innhold du vil, men hvis du ikke har formatet eller teknologien til å få det ut på en god måte, så er du like langt, sier hun.
Må prioritere
Samtidig erkjenner hun at byrået står i en spagat. Kundene variere stor i spenn, fra små aviser til store riksaviser.
– Vi prioriterer hva de aller fleste trenger, forteller Flem.
Presset ligger mest på teksttjenesten. Hun ser en trend der flere mellomstore aviser beveger seg mot å bli enda mer lokale og blir mer selektive på nasjonale nyheter.
– Det handler om hvor de får flest lesere per sak. Det må vi i NTB følge og være på. Vi må bruke teknologi og prediksjon. Bruke analyse og se hvilke saker de vil ha og hva de faktisk bruker. Der har vi en helt annen mulighet til å vite noe om nå enn før, kommenterer hun.
– All endring blir det stilt spørsmål ved, og det er bra, mener Tina Mari Flem.Foto: Kent Olsen
Flere aviser, både lokale, regionale og riks, har i større eller mindre grad tatt i bruk stoffutveksling.
– Selvfølgelig merker vi det, men kanskje det som har vært mest fremtredende til nå er stoffutveksling på feature, og det har vi kuttet ut å produsere, kommenterer hun, og legger til:
– Men til tross for mer samarbeid og stoffutveksling har vi fortsatt en svært viktig rolle med å være til stede på vegne av mange, som når vi har pool i rettssaker, er med på spesielle reiser, dekker mesterskap eller andre ting.
Å drive med lokaljournalistikk vil dog ikke NTB.
– Vi driver med nasjonale og internasjonale nyheter, kommer det fra sjefen.
Endring hele tiden
Allerede da Flem begynte i NTB for over syv år siden, har organisasjonen vært preget av endringer. På tiden begynte de å bygge opp flere av sine tilleggstjenester for å kunne stå på egne bein i fremtiden.
– Helt fra jeg kom inn til nå har vi vært i kontinuerlig endring. Da jeg kom inn så var det ett mål; få nye inntekter, og vi kjørte hardt på det. Det skulle gjøre oss i stand til å gjennomføre endringene vi holder på med nå. Du må ha nye inntekter for å drive vekstreiser og endring, sier hun.
Reisen er hun stolt av, og mener organisasjonen har vært dyktige til å tilpasse seg nye tider.
Det har vært nødvendig, ifølge Flem.
– Hvis ikke NTB hadde endret seg i tide, så kunne det sett svart ut. Vi har byråer nedover i Europa i dag som sliter innmari fordi de ikke har gjort endringer i tide.
Internt opplevde hun til tider motstand.
– Det er vel helt naturlig. All endring blir det stilt spørsmål ved, og det er bra, sier hun, og mener at man sammen finner gode løsninger og kompromisser.
– Vi har vært enige om når vi skal være uenige. Så vil det være ting som betyr mye for enkeltpersoner, og det vil alltid skape en viss spenning. Men det som vi er opptatt av er å si at hvis vi skal lykkes med ny arbeidsflyt eller andre krevende nødvendige endringer, så må vi samarbeide, og vi må skru kontinuerlig.
Hun beskriver det som at noen i NTB har sagt at man ikke har tatt det langt nok, mens andre sier at man har tatt det for langt.
– Hva mener du selv? Har man tatt det for langt eller ikke langt nok?
– Jeg kunne tenkt meg å skru det enda mer. Jeg er en utålmodig person. Men jeg synes likevel at vi har landet på en bra plass akkurat nå. Det handler også om at skal du lede, så må du tørre å ta noen tøffe upopulære valg, samtidig som du har evne til å få til noen kompromisser.
