Det er ikke de fysiske betingelsene som uroer meg mest på vei inn i en ny runde med hjemmearbeid

Omikron har beordret mange av oss tilbake til hjemmekontoret.

Med en kollega på soverommet, en annen i et klesskap, en tredje på loftet og den fjerde på toalettet (der det er godt og varmt) får kontorlandskap ny betydning. Selv disponerer jeg spisestuen. Komfortabelt nok, helt til ungene kommer hjem og middagen skal på bordet.

Likevel er det ikke først og fremst de fysiske betingelsene som uroer meg mest på vei inn i en ny runde med hjemmearbeid.

Derfor skriver mediene så mye om Omikron-smitten: – Å kalle det skremsel blir direkte feil

Mye tyder på at vi jobber mer på hjemmekontoret enn ellers. Tiden vi sparer på reiser til og fra kontorer og møter omsettes til produksjon, møter legges opp med lite eller ingen avstand i kalenderen, noen ganger overlappende. Det fine er at dette knuser myten om medarbeidere som sluntrer unna på «gjemme-kontoret». Tvert imot bekreftes det vi allerede visste fra arbeidslivsforskningen: De fleste av oss ønsker å gjøre en god jobb og vokser på selvstendighet og ansvar.

Den dårlige nyheten er at vi får mindre tid til restitusjon.

I en situasjon der hjemmekontoret har skrellet bort mange av arbeidsdagens naturlige kilder til sosialt og faglig påfyll kan dette være særlig problematisk.

Reisene fram og tilbake til arbeidsplassen eller tiden mellom fysiske møter, har nemlig andre viktige funksjoner enn ren transport. De kan fungere som kjærkomne tidslommer for refleksjon, forberedelse eller bearbeiding. Det å møte en kollega ved kaffemaskinen eller fem minutter i kontordøra, er ikke bortkastet tid, men kan være viktige anledninger til å dele engasjement, bekymringer, raske avklaringer, eller teste ut nye ideer. Eller bare slarve. Koble fra litt. Trekke litt frisk sosial og mental luft.

Det siste er undervurdert i et stadig mer produksjonsorientert arbeidsliv. Men prestasjon over tid henger nøye sammen med restitusjon. Skal vi etablere høyprestasjonsgrupper i arbeidslivet, bør vi derfor snakke mye mer om hvordan vi hviler. Med kvalitet. Her kan vi lære av toppidretten, som tidlig utdanner såkalte «24-timers utøvere». Tilstrekkelig næring og avkobling er like viktig for resultatet som treningsinnsatsen.

Gjennom snart to år med pandemi har vi fått mange gode råd for å håndtere hjemmekontortilværelsen. Fortsatt bør vi kle oss som vanlig, ta lufteturer, hegne om lunsjen (gjerne med en kalenderoppføring) og opprettholde uformell dialog med kollegaer, så godt det går.

Men med hjemmekontor versjon 2.0. er det på tide å ta ett skritt videre og virkelig omfavne mulighetene denne situasjonen gir:

Gjør et lokalt ærend du ellers ikke rekker. Treff en gammel venn til lunsj. Bryt opp dagen eller uken med ulike arbeidssteder. Sitt ute litt hvis været tillater det, eller ta en arbeidsøkt på kafé. Lytt inn på en konferanse med øreklokker, mens du støvsuger og rydder plass til en rikere fritid. Og hvis din partner også sitter hjemme: Bruk anledningen til å gjøre noe hyggelig sammen, uten barn i huset!

Alt dette kan du tillate deg med god samvittighet, vel vitende om at du på denne måten bidrar til å styrke din prestasjonsevne over tid.

Den viktigste restitusjonen skjer fortsatt etter arbeidstid. Nå som jobben allerede er «tatt med hjem», prøves vår til å evne til å definere tydelig når arbeidsdagen slutter og fritiden begynner. For journalister, som lever av å holde seg oppdatert, kan dette være særlig utfordrende. Mulige grep er å etablere en god kalenderstruktur, fysisk å rydde kontoret bort, eller gå seg en tur (som om du gikk hjem fra kontoret).

Det er også en god idé og legge vekk mobiltelefon eller begrense innstillinger for jobbrelaterte varslinger etter arbeidstid.

Tromsø med strenge korona-tiltak. Slik påvirkes medie­husene i byen

Å restituere med høy kvalitet handler om å identifisere de aktivitetene som gir deg mestring og glede utenfor jobb og gå aktivt inn for å engasjere deg i disse. Det optimale, ifølge lykkeforskere, er å la deg oppsluke av oppgaven så mye at bekymringer og distraksjoner i omgivelsene for øyeblikket glemmes.

En slik tilstand av dypt nærvær, konsentrasjon og mestring kalles gjerne «flyt» og er forbundet med både høy livskvalitet, kreativitet og økt prestasjonsevne. Når forskere undersøker hjerneaktiviteten til folk i «flyt», ser de at blodomløpet i «grublehjernen» faller, samtidig som «lykkestoffet» dopamin utskilles mer enn vanlig.

Det er ingen bestemt regel for hvilke aktiviteter som kan gi deg flyt. Ambisjonsnivået bør heller ikke være for høyt. En god TV-serie, matlaging eller aking med barna kan alle være gode flyt-anledninger. Hovedpoenget er at du liker aktiviteten og at den krever akkurat nok av deg til at du ikke samtidig kan gjøre andre ting, som for eksempel å rulle på en mobiltelefon.

Konklusjonen er enkel: Dess mer tid i flyt, dess bedre. Så vil de fleste av oss stadig henfalle til en dose av den mer passive og overfladiske hvilen, med Netflix i bakgrunn og mobilen i hånden. En huskeregel kan likevel være at god restitusjon handler like mye å koble seg på sin egen fritid, som å koble seg fra jobben.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.