NJ er kritisk til hybridkontor: – Ikke en god måte å lære opp fremtidens journalister på

Stadig flere mediekonsern prøver ut hybridløsninger for arbeidsplassen. – Vi er bekymret, sier leder for Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 04.11.2021 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Mandag skrev Medier24 om hvordan Aftenposten har jobbet med en ny hybridvariant for arbeidsplassen.

I en hybridløsning vil de ansatte kunne variere med å jobbe på kontoret og hjemmekontoret i løpet av uken.

Flere andre mediehus og konsern prøver i disse dager ut lignende varianter for den nye arbeidslivet etter pandemien.

Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, sier at de oppfordrer medlemmer til å returnere til arbeidsplassen.

– Generelt så oppfordrer vi våre medlemmer til å gå tilbake på jobben så mye som mulig. Vi tror det er bra for både den enkelte, det faglige og sosiale miljøet og for å opprettholde det journalistiske trøkket, sier Tryggestad til Medier24.

Hun har ansvaret for Aftenpostens overgang til hybridkontor: – Det viktigste vi gjør denne høsten

Klar på at det må være frivillig

NJ-lederen viser til at journalistikk er et kreativt yrke, og han lurer på hva som blir konsekvensene for arbeidsprosessen om en stor del av arbeidsstokken uteblir fra kontoret.

– Mange gode saker har startet med en diskusjon over lunsjbordet. Jeg tror at man går glipp av mye av dette dersom man legger opp til, eller oppfordrer til, at veldig mange ikke er fysisk på jobb.

Tryggestad er også opptatt av at hjemmekontor, eller fjernkontor som NJ kaller det, skal være frivillig for alle ansatte.

– Ingen skal pålegges å ta med seg jobben til stuen eller inn på soverommet. Det har en nedside for øvrige familiemedlemmer for dem som har det. Det er ikke alle som har så stort areal hjemme, sier Tryggestad.

– Vi er også bekymret for at dette i enda større grad skal viske ut skillelinjene mellom jobbe og fritid, legger han til og viser undersøkelsene NJ gjorde under pandemien.

Samtidig er Tryggestad klar på at han ikke vil ha på seg at NJ er mot fleksibilitet, og har registrert at flere har signaliserte at de ønsker en fleksibel jobbhverdag.

– Det heier vi på. Jeg tror fremtidens arbeidsplasser må ha en fleksibilitet for å være attraktiv for nye arbeidstakere. Det handler om mange andre forhold enn kontorplassen.

Han viser til at mennesker i ulike livsfaser eller med større prosjekter kan ha stor nytte av å bruke hjemmekontor eller fleksibel arbeidstid.

– Vi er ikke imot at man kan prøve ut nye former og det kan komme mye bra ut av det. Men det må være frivillig og være bevisst på hva som er de uheldige sidene ved det dersom store deler av arbeidsstokken blir borte fra jobb.

Nå åpner mediehusene opp igjen: – Avstandsreglene er opphevet

Bekymret for de unge

– Ifølge en intern undersøkelse i Schibsted har 80 prosent av de ansatte uttrykt at de ønsker å prøve ut hybridløsning. Mye tyder dermed på at det er arbeidstakerne selv som ønsker en slik hybridløsning?

– Jeg kjenner ikke til denne undersøkelsen, men den virker til å ha blitt gjort på konsernnivå. Men jeg vil si at det er stor forskjell å jobbe redaksjonelt og på markedssiden. Forholdene i en del redaksjoner er at det har vært veldig trangt om plassen og mange har innskrenket arealet sitt betydelig, svarer Tryggestad.

– Det er også noe av forklaringen på at flere ikke vil tilbake til kontoret. De vil ha arbeidsro når det trengs.

Schibsted og Aller Media tilbyr hybridløsning med inntil 50 prosent hjemmekontor

– Cecilie Asker, som er ansvarlig for Aftenpostens prøveprosjektet, var tydelig på at det er mange problemer som ikke har dukket opp enda med bruk av hybridløsning. Hvordan vil NJ følge denne utviklingen?

– Alt som nå prøves ut må være frivillig. Det er også helt tydelig at arbeidsgivers ansvar ikke blir redusert ved at noen flytter deler av arbeidstiden sin ut av det faste oppmøtestedet.

Tryggestad er også bekymret for hvordan de unge og uerfarne journalistene vil bli påvirket av en slik hybridløsning.

– En av de viktigste lærdommene jeg selv har gjort var å sitte sammen med de som hadde vært der en stund og suge til meg kompetanse fra dem, samt være en del av et miljø. Det har igjen utviklet meg som journalist.

– Hvis mange av dem uteblir, blir det ikke en god måte å lære opp fremtidens journalister på, sier Tryggestad.