Derfor setter jeg Natt&Dags transdekning på pensum

Kjetil Rolness reagerer på at jeg ønsker å bruke deler av Natt&Dag journalistikk som pensum i Kristianias nyeste emne på journalistikkutdanningen vår. 

Emnet har fått navnet «Politisk journalistikk og kommentarer», og starter til høsten for tredjeårs bachelorstudenter. I dette emnet inkluderer jeg blant annet innsikt i ulike politiske aktører og rollen ulike samfunnsdebattanter kan ha i politikkutviklingen, inkludert medienes kommentatorer og redaktører. 

I en av øktene skal vi snakke om den såkalte transdebatten, som Rolness er svært engasjert i selv, blant annet med kommentaren «Tut og kjør med transtoget» publisert 8. april i år i Aftenposten hvor Rolness er fast spaltist. I kommentaren konkluderer Rolness: «I stedet for å kreve et mer «transvennlig» helsetilbud eller fortsette en giftig «transdebatt», burde vi ha en ærlig, åpen, opplyst samtale om hvor vi er på vei.»

Reagerer på Natt&Dag-sak om transdebatten: – Lavmål

Halvannen måneder senere publiserer Natt&Dag en kommentar av Eilif Guldvog Hartvedt med tittelen «Tut og kjør med konspitoget» som bygger videre på noe av innholdet i Rolness sin kommentar, men som konkluderer med å stille spørsmålet «Hvordan hjelpe en gruppe i ytterste nød?». 

Samtidig med denne kommentaren publiserte Natt&Dag redaktør Geir Magne Staurland en samtale med professor Esben Esther Pirelli Benestad, hvor Staurland karakteriserer Benestad som transikon, og spør i tittelen «Kanskje hen kunne reddet min bror?». Staurland innleder slik:

Min bror var trans. Hen er død. Selvmord.

Jeg har ofte tenkt det kunne vært annerledes om hen møtte Esben Esther.

Så hvorfor ønsker jeg disse to tekstene som pensum i et fag om politisk journalistikk og kommentarer? 

Her er noen av grunnene:

1. Teksten til Geir Magne Staurland er en av de få pårørendetekstene som bidrar inn i transdebatten. Det er en sterk journalistisk og modig utlevering. 
2. Teksten er åpen om posisjon og ærlig om ståsted. Derfra kan man gjøre mye, blant annet problematisere jeg-journalistikk. 
3. Både teksten til Staurland og Hartvedt handler om transdebatten i seg selv, mediedekningen og retorikken til de som slipper til i mediene i denne debatten. 
4. Både Staurland og Hartvedt løfter fram perspektiver som en ikke ser ofte fra redaktører og kommentatorer.
5. Tekstene til Staurland og Hartvedt underbygger også at transdebatten er blant de aller mest betente og polariserte debattene nå.

Rolness griper så tak i en kommentar jeg skrev under Eilif Guldvog Hartvedt publisering av kommentaren sin på egen facebookside. Jeg kjenner ham ikke fra før, men kommenterer følgende:

«Denne tar jeg med meg som pensum i Kristiania-faget politisk journalistikk og kommentarer sammen med redaktør Geir Magne Staurlands sterke samtale med Esben Esther.»

Rolness velger å omtale dette i et lengre innlegg på egen side, hvor han konkluderer med følgende:

«Stakkars studenter. De trodde de skulle lære et fag. I stedet blir de undervist i aktivistisk søppel.»

VG og NRK sprer en falsk fortelling om J. K. Rowlings «transfobi»

Rolness kaller det «aktivistisk søppel». Jeg kaller det interessant journalistikk. 

Jeg velger å bruke min kommentarplass hos Medier24 til å svare Rolness for å gjøre dette til en journalistikkfaglig debatt og ikke en aktivistisk søppeldebatt når han kritiserer mitt valg av pensum. 

Samtidig ønsker jeg å svare de hundrevis av menneskene som har likt og de som har kommentert innlegget til Rolness på egnet faglig plass, siden flere av de som har skrevet kommentarer, kritiserer Kristiania på grunn av mitt pensumvalg, og også latterliggjør mitt valg.

Jeg kunne dog skrevet på Rolness sin profil at jeg også har inkludert Rolness sin «Tut og kjør med transtoget» fra 8. april i år som pensum, blant annet fordi Rolness utmerker seg som en av de samfunnsdebattantene som oftest er i mediene med sine kommentarer om transproblematikk. 

Siden nyttår har Rolness skrevet minst tre tekster som går inn i transdebatten. To av dem fra den faste spaltistposisjonen sin i Aftenposten og som en som kommentatorkollega her i Medier24. Jeg inkluderer altså også følgende tekster i pensum:

«Transvestittens tårer og latter» publisert i Aftenposten 28. januar i år.

«VG og NRK sprer en falsk fortelling om J. K. Rowlings «transfobi» publisert i Medier24 6. januar i år.

Sammen med Hartvedt og Staurlands tekster så håper jeg at mine journalistikkstudenter får litt mer innsikt i hvordan ulike aktører håndterer transtematikken.

Når jeg mener at de to løfter inn perspektiver som vi ikke ofte ser fra redaktører eller kommentatorer, plasserer jeg også Bergens Tidenes kulturredaktør Jens Kihl og VGs Astrid Meland der, kanskje. 

Anne Holt raser på nytt mot Klassekampen - journalist måtte slette sosiale medier-innlegg

Om jeg tør å karakterisere så har Kihl en mer omfavnende tilnærming til transpersoner og kjønns- og seksualitetsmangfold og setter dette perspektivet sentralt i sine tekster. Også denne teksten fra Meland har et mer omfavnende blikk, enn det jeg ser fra de mer kritiske stemmene som redaktør Mari Skurdal i Klassekampen, Danby Choi i Subjekt, Rolness og kommentator Frank Rossavik i Aftenposten og Inger Merethe Hobbelstad, i alle fall da hun var i Dagbladet før hun startet som kulturkommentator i NRK.

Her skal det nevnes at jeg har kritisert både Skurdal og Hobbelstad som kommentator her i Medier24 tidligere. Dette er mediekritikk jeg står for også i dag, og som jeg naturligvis snakker åpent om til mine studenter. 

Jeg mener journalistikklærere kan komme med mediekritikk og analyser i sin undervisning, og legge til rette for diskusjon.

Kanskje blir det en god diskusjon om hvordan vi kan utvikle journalistikken rundt transdebatten fremover. Kanskje tør de kritisere både det jeg har kommentert og det andre har kommentert. Det vil være et godt tegn på modning i faget. 

Rolness er også hjertelig velkommen til selve undervisningsøkten til høsten om han ønsker å bidra med sine perspektiver.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.