Bernt Olufsen (innfelt) mener bråket rundt Kristin Skogen Lund og Dagens Media viser det kompliserte i forholdet mellom journalist og kilde.
Foto: Kent Olsen/Erik Waatland
KOMMENTAR:
...men dette kan du ikke skrive, altså!
«Episoden med Kristin Skogen Lund beskriver noe av det kompliserte i forholdet mellom journalist og kilde, og den er et godt eksempel på at premissene for en intervjusituasjon må klargjøres i forkant», skriver Bernt Olufsen.
De fleste nyhetsreportere har hørt det før: Kilden som befester sine uttalelser gjennom å gi konkret og unevnelig tilleggsinformasjon. Da står journalisten overfor to valgmuligheter – enten å ignorere forbeholdet eller å fortsette byggingen av et tillitsfullt forhold til kilden.
Dette kan ha vært situasjonen da Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund uttalte seg oppsiktsvekkende åpent til den svenske nettavisen Dagens Media om forestående kostnadskutt i Schibsteds nyhetsdivisjon.
Det var en viktig nyhet av stor og åpenbar interesse, som Dagens Medias redaktør Linnéa Kihlström fant det nødvendig å publisere umiddelbart, dagen før Schibsted skulle slippe den i allmøte med alle sine ansatte.
Skogen Lund forsøkte å stanse publiseringen i det hun hadde fått opplyst at intervjuet skulle publiseres «senere i uken», altså etter at allmøtet hadde funnet sted.
Skogen Lunds forsøk på å hindre publiseringen har vakt sterke reaksjoner, som er formidlet gjennom ulike bransjenettsteder. En presset konsernsjef beklaget også sin inngripen mot publiseringen. I en skriftlig redegjørelse skriver Skogen Lund at det var feil å gi journalisten denne informasjonen og at hun heller ikke skulle ha reagert som hun gjorde.
Forholdet mellom journalist og kilde
Episoden beskriver likevel noe av det kompliserte i forholdet mellom journalist og kilde, og den er et godt eksempel på at premissene for en intervjusituasjon må klargjøres i forkant. Hva som eventuelt kan være bakgrunnsinformasjon «off the record» må avtales tydelig mellom partene. Ellers er det opp til redaksjonen å avgjøre hva som skal publiseres.
I noen tilfelle kan det avtales sitatsjekk, men prosedyren for dette og hva som omfattes, skal også være gjenstand for en tydelig avtale mellom partene. Dette framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 om forholdet til kildene. Pressens Faglige Utvalg (PFU) har flere ganger uttalt at det først og fremst må være mediets ansvar å sørge for en tilfredsstillende klargjøring, enten muntlig eller skriftlig.
Tidligere var det en rådende oppfatning i pressen at intervjuobjektet hadde en slags eiendomsrett til egne uttalelser fram til tidspunktet for publisering. Med andre ord en rett til å trekke tilbake egne uttalelser. I vår tid hvor mye publiseres fortløpende er dette blitt uaktuelt og heller ikke helt i samsvar med pressens samfunnsrolle som vaktbikkje. I Hallvard Helles og Vidar Strømmes kommentarutgave til Vær Varsom-plakaten slås det fast at intervjuobjektet ikke kan bestemme dette, verken med utgangspunkt i loven eller presseetikken. Med mindre det handler om strengt personlige opplysninger som er lovbeskyttet på annen måte.
Her syndes det ganske ofte
Mediene synder ganske ofte mot bestemmelsene i punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten. Bakgrunnen kan være utydelighet i kommunikasjonen med intervjuobjektet. Ofte mangler den fullstendige konteksten som uttalelser settes inn i, eller at spørsmålene som stilles er upresise.
Det kan også oppstå tvil om hva en avtalt rett til sitatsjekk egentlig innebærer. Det er ikke en rett til å trekke tilbake avgitte uttalelser eller endre formuleringer, med mindre dette er spesifikt avtalt. Sitatsjekken er som regel et redskap for å rette faktiske feil i fremstillingen.
Ønsker tillit til journalister
Det er vanskelig å sette seg til doms over kollisjonen mellom Kristin Skogen Lund og Dagens Media uten å ha kjennskap til hele sammenhengen i kommunikasjonen mellom partene. Det kan imidlertid sies at begrepet «publisering senere i uken» er rimelig upresist.
Skogen Lund sier i sin redegjørelse at hun ønsket å være åpen og vise tillit:
«Jeg vil fortsette å vise journalister tillit, og ønsker at de skal kunne vise meg tillit tilbake. Men jeg skal bli flinkere til å sette grenser for hvor langt åpenheten skal strekke seg. Det er nok best for begge parter», skriver hun.
Jeg tviler imidlertid på at konsernsjefen i Schibsted kommer til å ha et tillitsbasert kildeforhold til Bonnier-eide Dagens Media etter det inntrufne.
Schibsteds aller helligste
Enkelte kommentatorer velger å se på denne episoden som det siste av flere eksempler på Schibsted-sjefens ønske om å gripe inn mot redaksjonell suverenitet, i strid med pressens uavhengige stilling. Det er skivebom. Saken handler først og fremst om Skogen Lunds rolle som kilde til et medium hvor Schibsted ikke har eierinteresser.
Det er likevel uheldig at forsøket på inngrep overfor redaksjonen i Dagens Media seriekobles til andre uttalelser om journalistikk hun ikke verdsetter, som f.eks. VGs omtale av Trond Giske på Bar Vulkan og oljefondsjefens luksusseminar i USA. Slikt kan skape et feilaktig inntrykk av et lederskap som ikke verdsetter de aller helligste av Schibsteds prinsipper, nemlig pressens uavhengige rolle.
Den redaksjonelle uavhengigheten til mediehusene er vedtektsfestet i Schibsted. Stilftelsen Tinius har negativ kontroll over selskapet og er opprettet for å beskytte redaksjonenes uavhengige stilling.
Få mediehus har en så godt forankret beskyttelse mot utidige forsøk på inngrep fra eiernes maktutøvere. I tillegg kommer forankringen i Redaktørplakaten og det særnorske rettsvern av redaktørens uavhengige stilling.
For Schibsted-konsernet har dette ankerfestet vært god reklame i 30 år; overfor politikere når det gjelder medienes rammevilkår, og i diskusjonen om eierskapsbegrensninger. Overfor samarbeidspartnere og oppkjøpskandidater. I rekrutteringen av de største talentene og for utviklingen av egne mediehus. Og ikke minst overfor brukerne. Det er overmåte viktig å vedlikeholde et slikt omdømme.
Få vet dette bedre enn Kristin Skogen Lund, som har hatt topplederstillinger i en rekke av konsernets mediehus. I onlineselskapet SOL, i bildetjenesten ScanFoto, og i Aftenposten.
----
For ordens skyld: Artikkelforfatteren satt 17 år som observatør med talerett i Schibsteds konsernstyre, og mottar i dag pensjon fra selskapet.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
