Jostein Larsen Østring (til venstre) og Eivor Jerpåsen svarer på kritikken fra Bernt Olufsen.
Foto: Even Hye T. Barka/Eira Lie Jor
DEBATT:
Den undersøkende journalistikken i lokalavisene står ikke tilbake for det som sendes inn til Skup
«Bernt Olufsen burde bekymre seg for hvorfor lokalavisene ikke deltar i Skup. Et sted å begynne kunne vært Skups eget styre», skriver Jostein Larsen Østring og Eivor Jerpåsen.
Svarer på Bernt Olufsens kritikk av Amedias og Polaris' SKUP-fravær.
Juryleder for Skup, Bernt Olufsen, løftet i helgen en bekymring for at landets lokalaviskonsern ikke ser verdien av å satse på undersøkende journalistikk.
Bakgrunnen for dette er at ikke en eneste lokalavis sendte inn bidrag til Skup i år. Verken fra Amedia, Polaris, noen av de mindre konsernene eller blant landets mange frittstående aviser.
Analysen fra Bernt Olufsen ser ut til å være den samme som Medier24-redaktør Erik Waatland løftet tidligere i år: Den eneste tenkelige forklaringen på dette er at det ikke satses på undersøkende journalistikk i lokalaviskonsernene.
En form for Mor Nille-logikk.
Olufsen kunne med fordel gjort litt dypere undersøkelser av hva den manglende lokalavisdeltakelsen skyldes. Forhåpentligvis kan vi hjelpe til med å gjøre det litt mer forståelig.
Fire prisvinnere som ikke ble meldt inn til Skup
Skup er ikke den eneste prisutdelingen for journalistisk håndverk og metode i Norge. Det deles også ut en rekke regionale og lokale mediepriser.
Hit sendes det inn metoderapporter i fleng. Og i 2020 har Amedias aviser vunnet flere av disse prisene for god, undersøkende journalistikk.
- Drammens Tidende fikk både NJ Buskeruds journalistpris og prisen for årets nyhetssak for sine saker om ungdomsvolden i Drammen.
- Halden Arbeiderblad fikk NJ Østfolds journalistpris for «Marie-saken», som avdekket et dødsfall etter grov omsorgssvikt i en offentlig omsorgsbolig.
- Telemarksavisa vant sammen med Varden NJ Telemarks journalistpris for dekningen av «Odd-festen», etter å ha avdekket hvordan Skien kommune bak lukkede dører først tok en regning på 400.000 kroner for Odd BKs jubileumsfest, og like godt påspanderte fotballklubben 110.000 kroner som sto igjen på konto etter at festen var gjennomført.
- I tillegg kan vi nevne at Nordlys i 2020 vant Amedias egen pris for undersøkende journalistikk for «Underslag i Tromsø kommune», et arbeid som førte til at en kommunal leder ble avskjediget.
Noen av disse sakene er helt eller delvis løst i 2019. Men alle har til felles at de ikke ble meldt inn til Skup.
Kreative metoder og langvarig arbeid
Hvis man ser på metodene som er brukt i noen av sakene, vil man likevel se at de ikke står tilbake for en del av bidragene som faktisk sendes inn til Skup.
- Journalistene Øystein Barth-Heyerdahl og Silje Charlotte Solstad i Nordlys gikk blant annet fysisk ut og undersøkte dekkmønster og chassisnumre på kommunale kjøretøy som ett av flere kreative og uvanlige grep for å komme til bunns i underslagssaken.
- «Marie-saken» i Halden Arbeiderblad involverte en tung innsynsjakt i helsevesenet hvor journalisten stanget hodet i veggen i over halvannet år, før gjennombruddet kom i juni 2020. Også bak TAs saker om Odd-festen lå det månedsvis med hardt arbeid for å få innsyn i sentrale og avslørende dokumenter.
- I romjula presenterte Drammens Tidende en serie artikler om råkjøring i drammensområdet, hvor avisen har kommet inn på innsiden av et lukket miljø. Bak serien lå det blant annet lang tids fysisk overvåkning av miljøet og kartlegging av registreringsnumre og nøkkelpersoner, oppmøte i rettssaker, flere måneders grundig kildearbeid og kontakt med miljøet til alle døgnets tider.
Og slik kunne vi fortsatt. Disse eksemplene representerer kun toppen av isfjellet av det journalistiske arbeidet i lokalavisene. Under Svarta Natta, konferansen som arrangeres for nordnorske medier annethvert år, kom det i 2019 inn 34 bidrag til journalistprisen. 13 av disse kom fra lokal- og regionaviser i Amedia og Polaris.
Premisset om at lokalavisene og lokalaviskonsernene ikke satser på undersøkende journalistikk, kan etter vårt syn legges dødt. «Problemet» i dette tilfellet ser ut til å være at journalistikken ikke når frem som bidrag til Skup.
En kløft
Samtaler med noen av journalistene og redaktørene bak disse sakene, gir noen klare pekepinner på hva dette kan skyldes:
- Redaksjonen forholder seg ikke til Skup som en viktig møteplass, og en Skup-påmelding oppleves ikke som et veldig relevant parameter på om avisen gjør en god jobb med undersøkende journalistikk eller ikke.
Dette fører til at enkelte redaksjoner ikke tenker på Skup, regelrett glemmer fristen og lar det fare, selv om prosjektet kunne vært godt nok til å hevde seg til et diplom. Enkelte sier rett ut at de ikke bryr seg om Skup.
- Men kanskje viktigst: Mange mener det ikke er verdt å bruke tid på å skrive metoderapporter, når det uansett fremstår helt usannsynlig at det ender opp med et diplom eller en pris.
Skup-juryen kan gjerne si at størrelse og utstyr ikke i seg selv er avgjørende for om man kan kjempe om et diplom. Realiteten etter årets prisutdeling er likevel at samtlige av metoderapportene som ble premiert var på over 20 tettskrevne sider. Det er åpenbart for alle at deltakerne har brukt dager og uker med arbeidstid på å jobbe med metoderapportene med mål om å vinne hovedprisen. Og de blir belønnet for det.
Dette skaper i seg selv en kløft mellom hvilke redaksjoner som prioriterer å være med i konkurransen eller ikke, noe Harald Stanghelle også er inne på i et intervju med Medier24. Selv om enkelte av lokalavisene i Amedia også er jevnlige bidragsytere og vektlegger deltakelse i større grad enn andre, tviler vi på at majoriteten av våre aviser kommer til å velge å bruke uker og dager på å levere metoderapporter i dette formatet.
Skup-ledelse helt uten lokalavis-representasjon
Debatten er ikke ny. Helt siden 2010 har det blitt stadig færre bidrag fra lokalavisene. Hvorfor har ikke Skup bedre svar på mangelen på bidrag fra lokalaviser enn å peke på lokalaviskonsernene?
Som eier av norske lokalaviser anser vi ikke det som vår oppgave å motivere redaksjonene våre til å bruke fritiden til å skrive metoderapporter som de vet ikke kommer til å nå opp, for å bruke nå avgåtte Skup-styreleder Silje Skiphamns egne ord. Denne jobben må nesten stiftelsen gjøre selv.
Hvordan skal man få det til? Vi anerkjenner at Skup i stor grad er et dugnadsarbeid, og at de fleste som er med har nok med å få i mål en konferanse som holder holder et høyt faglig nivå.
Et sted å begynne, kunne jo vært å sikre lokalavisene sterkere representasjon i arbeidet med å lage konferansen.
I forrige uke valgte Skups årsmøte et styre bestående av seks representanter fra Schibsteds aviser i Akersgata 55, tre representanter fra de store regionavisene i sør og vest, to fra riksavisene DN og Dagbladet, én frilanser og én fra Faktisk.no.
Men det er altså ikke funnet plass til én eneste representant fra Norges rundt 200 lokalaviser.
Slik har det vært helt siden 2017, da nevnte Skiphamn jobbet i Dagsavisen Fremtiden.
Det nye styret representerer mediehus som har vunnet 95 prosent av de 24 SKUP-prisene som er delt ut de siste 21 årene og 69 prosent av de 84 diplomene som er delt ut.
Skup-juryen, som Olufsen leder, besto på sin side i år kun av jurymedlemmer fra de store byene; fem fra Oslo, én fra Bergen og én fra Kristiansand.
Vi vet ikke helt om det er nødvendig å si så mye mer om dette enn at Skup-familien har et potensial for å bredde seg ut hvis de ønsker å nå ut.
Styrker arbeidet
Det vi i Amedia derimot kan gjøre, er å vise at vi mener alvor med undersøkende journalistikk. For det gjør vi.
- Hvert år mobiliserer vår egen kåring av Amedias beste journalistikk en rekke større og mindre redaksjoner. Kategorien for undersøkende journalistikk er blant dem vi får inn flest bidrag i, og prisvinnerne blir løftet frem internt til alle våre ansatte.
- Våre analyser har lenge vist at kritisk og undersøkende journalistikk er viktig for leserne og blir godt lest, og at leserne premierer oss når vi greier å henge på sakskomplekser og avdekke årsakssammenhenger. Disse funnene diskuterer vår avdeling for innholdsutvikling løpende med redaksjonene.
- I vår har vi også satt ned en gruppe bestående av redaktører og journalister, flere av dem med erfaring fra prisvinnende undersøkende journalistikk, som sammen med vårt miljø for innholdsutvikling jobber med hvordan vi kan styrke arbeidet på dette området ytterligere.
Forhåpentligvis bidrar det til enda mer dyptpløyende journalistikk, som kommer lokalavisenes lesere til gode. Om det gir flere Skup-bidrag, er litt opp til Skup selv.
