Ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, Espen Sandli og ansvarlig redaktør i Tønsberg Blad, Sigmund Kydland

Foto: Gard Michalsen / Marie Olaussen/Tønsberg Blad

SKUP 2021

Her er lokalavisene som oftest tar opp kampen om SKUP-heder

– En lokalavis vil nok ikke ha SKUP-potensiale hvert år. Men noen burde ha det hvert år.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 08.04.2021 - 12:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

Det har flere år vært en debatt om SKUP bør endre statuttene slik at flere lokalaviser kan juble i Tønsberg under utdelingen.

Da listen over årets innsendte prosjekter ble offentliggjort, startet debatten om mangelen på lokalaviser på nytt opp.

Ikke et eneste av Amedia-konsernets 80 aviser hadde levert metoderapport til årets prisutdeling. I tillegg hadde ingen andre lokalaviser heller sendt inn metoderapport.

Flere Amedia–tillitsvalgte tok til orde for at de ønsket seg både ressurser og backing fra ledelsen for å drive med mer undersøkende journalistikk som kunne ende på en SKUP-liste.

Medier24 har gått igjennom alle 1397 SKUP-rapportene fra 1991-2020 før årets utdeling i neste uke. Og selv om årets liste var helt fri for lokalaviser, finnes det flere lokale bidrag i listen over samtlige rapporter.

Se den fullstendige listen nederst i saken.

Til sammen er 180 metoderapporter og 20 diplomer fra lokalaviser. I tillegg har avisen Fremover vunnet to SKUP-priser. Disse ble utdelt samme år, til nå avdøde Oddvar Kristoffersen.

Se oversikten: Disse mediehusene dominerer SKUP-listene

– Bør alltid være lokalaviser med

Drammens Tidende er lokalavisen som har sendt inn flest rapporter, med 14 rapporter, og ett diplom. Tidligere SKUP-prisvinner og ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, Espen Sandli sier SKUP er et mål for avisen.

– Det vil det alltid være. Vi mener helt bestemt at lokalaviser er i stand til å vinne diplomer og priser, og at det er noe å strekke seg etter. At vi har klart å vinne et diplom, viser at det er mulig.

Avisen har ikke sendt inn rapport siden 2016, men Sandli er klar på at de ikke har gitt opp SKUP.

– Det vil alltid svinge. Og en lokalavis vil nok ikke ha SKUP-potensiale hvert år. Men NOEN burde ha det hvert år. Det bør alltid være noen lokalaviser med, sier han.

– Den store forskjellen er at der store riksaviser biter seg fast i en sak, kan det fort være at en lokalavis skriver en sak, for så å gå videre, fordi produksjonspresset er høyt. Men det handler om å gjenkjenne hva som er en sak som man ikke skal gi slipp på med en gang.

Og Sandli mener SKUP-prisen er svært viktig, både for store og små.

– Det finnes mange priser i pressesammenheng, men ikke alle er like gjennomarbeidet i kriteriene, og det er ikke alltid like lett å forstå hva som er årsaken til at vinneren kåres. Men SKUP er ryddig, de gjør er en seriøs jobb, og har en seriøs jury, sier Sandli.

VG-Steiro ut mot Amedia i SKUP-debatten: – En fornærmelse mot alle de dyktige journalistene

Tror avisene trenger mer selvtillit

Tønsberg blad setter også SKUP høyt på agendaen, og ikke bare fordi det er der konferansen foregår.

– Vi synes SKUP er veldig spennende. Og vi er veldig opptatt av gravende journalistikk. Vi jobber med graveprosjekter hvert år, selv om det ikke hvert år ender i en rapport, forteller ansvarlig redaktør i Tønsberg Blad, Sigmund Kydland til Medier24.

Avisen er den lokalavisen som har vunnet flest diplomer, sist i 2018 for «Tjøme–saken».

– Hva er suksessoppskriften deres?

– Det handler om kultur over tid. Vi har flinke journalister som vet at de kan komme med en ide, så vil de få tid og mulighet til å jobbe med det. Og uansett hvordan verden er, skal vi jobbe med graveprosjekter, sier Kydland, og forteller at avisen hvert år lar alle journalistene få mulighet til å dra på SKUP for å lære.

Han er klar på at SKUP ikke er en prisutdeling bare for riksavisene.

– Det er åpenbart ikke vår erfaring. Dette er en metodepris, og lokalaviser har mye å fare i SKUP. Jeg tror lokalaviser trenger litt mer selvtillit til egne prosjekter, og selvfølgelig sette av tid til det, sier han og legger til:

– Vi hører ofte at det snakkes om tid og ressurser. Det synes jeg er en dårlig unnskyldning. Det finnes mange måter å jobbe med det på. Selv om en journalist jobber i et halvt år med en sak, gjør man også andre ting innimellom.