Det har flere år vært en debatt om SKUP bør endre statuttene slik at flere lokalaviser kan juble i Tønsberg under utdelingen.
Da listen over årets innsendte prosjekter ble offentliggjort, startet debatten om mangelen på lokalaviser på nytt opp.
Ikke et eneste av Amedia-konsernets 80 aviser hadde levert metoderapport til årets prisutdeling. I tillegg hadde ingen andre lokalaviser heller sendt inn metoderapport.
Flere Amedia–tillitsvalgte tok til orde for at de ønsket seg både ressurser og backing fra ledelsen for å drive med mer undersøkende journalistikk som kunne ende på en SKUP-liste.
Medier24 har gått igjennom alle 1397 SKUP-rapportene fra 1991-2020 før årets utdeling i neste uke. Og selv om årets liste var helt fri for lokalaviser, finnes det flere lokale bidrag i listen over samtlige rapporter.
Se den fullstendige listen nederst i saken.
Til sammen er 180 metoderapporter og 20 diplomer fra lokalaviser. I tillegg har avisen Fremover vunnet to SKUP-priser. Disse ble utdelt samme år, til nå avdøde Oddvar Kristoffersen.
– Bør alltid være lokalaviser med
Drammens Tidende er lokalavisen som har sendt inn flest rapporter, med 14 rapporter, og ett diplom. Tidligere SKUP-prisvinner og ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, Espen Sandli sier SKUP er et mål for avisen.
– Det vil det alltid være. Vi mener helt bestemt at lokalaviser er i stand til å vinne diplomer og priser, og at det er noe å strekke seg etter. At vi har klart å vinne et diplom, viser at det er mulig.
Avisen har ikke sendt inn rapport siden 2016, men Sandli er klar på at de ikke har gitt opp SKUP.
– Det vil alltid svinge. Og en lokalavis vil nok ikke ha SKUP-potensiale hvert år. Men NOEN burde ha det hvert år. Det bør alltid være noen lokalaviser med, sier han.
– Den store forskjellen er at der store riksaviser biter seg fast i en sak, kan det fort være at en lokalavis skriver en sak, for så å gå videre, fordi produksjonspresset er høyt. Men det handler om å gjenkjenne hva som er en sak som man ikke skal gi slipp på med en gang.
Og Sandli mener SKUP-prisen er svært viktig, både for store og små.
– Det finnes mange priser i pressesammenheng, men ikke alle er like gjennomarbeidet i kriteriene, og det er ikke alltid like lett å forstå hva som er årsaken til at vinneren kåres. Men SKUP er ryddig, de gjør er en seriøs jobb, og har en seriøs jury, sier Sandli.
Tror avisene trenger mer selvtillit
Tønsberg blad setter også SKUP høyt på agendaen, og ikke bare fordi det er der konferansen foregår.
– Vi synes SKUP er veldig spennende. Og vi er veldig opptatt av gravende journalistikk. Vi jobber med graveprosjekter hvert år, selv om det ikke hvert år ender i en rapport, forteller ansvarlig redaktør i Tønsberg Blad, Sigmund Kydland til Medier24.
Avisen er den lokalavisen som har vunnet flest diplomer, sist i 2018 for «Tjøme–saken».
– Hva er suksessoppskriften deres?
– Det handler om kultur over tid. Vi har flinke journalister som vet at de kan komme med en ide, så vil de få tid og mulighet til å jobbe med det. Og uansett hvordan verden er, skal vi jobbe med graveprosjekter, sier Kydland, og forteller at avisen hvert år lar alle journalistene få mulighet til å dra på SKUP for å lære.
Han er klar på at SKUP ikke er en prisutdeling bare for riksavisene.
– Det er åpenbart ikke vår erfaring. Dette er en metodepris, og lokalaviser har mye å fare i SKUP. Jeg tror lokalaviser trenger litt mer selvtillit til egne prosjekter, og selvfølgelig sette av tid til det, sier han og legger til:
– Vi hører ofte at det snakkes om tid og ressurser. Det synes jeg er en dårlig unnskyldning. Det finnes mange måter å jobbe med det på. Selv om en journalist jobber i et halvt år med en sak, gjør man også andre ting innimellom.
