Ikke ett eneste av Amedias 80 mediehus leverte metoderapport til SKUP. Hva er det et symptom på?

Tirsdag avslørte SKUP hvem som har levert inn metoderapport for den beste journalistikken som ble publisert i 2020. Der finner vi glimrende utført journalistikk fra mediehus representert fra Schibsted, Polaris, NHST, Aller, fagpressen, NRK, TV 2 og noen produksjonsselskaper.

Men hvor er Amedias 80 lokale, regionale og nasjonale mediehus? Er Amediene nå rigget på en sånn måte at alle journalistiske langløp har forsvunnet - og er erstattet med raske abonnementkonverteringsfremmende artikler som kan pumpes ut «forbeholdt våre abonnenter»?

«Journalistikken er vår forretningsmodell», skriver konsernet på sine nettsider, hvor de også kan opplyse at de har nær 1.000 journalister spredt fra Honningsvåg i nord til Tvedestrand i sør.

2020 ble et år der samfunnet vårt - og journalistikken - ble satt på prøve. Og vi, som bransje, kan med trygghet nå si at vi besto testen - godt underbygget av leserundersøkelser, en enorm vekst i trafikken og ikke minst abonnementssalget.

Når krisen skjer, så går man til norske medier.

Men med en pandemi som slår ut lokalsamfunn og der politiske prosesser innskrenker befolkningens frihet, så må en kunne tro at det finnes noen lokale og regionale Amedia-aviser der ute som vil grave i hva som egentlig skjedde på bakrommet?

Jeg har snakket med en rekke Amedia-redaktører i forkant av denne kommentaren og de peker på mye av det samme: Langløpene er forsvunnet og man jakter ofte de korte gevinstene. Men de peker også på en rekke løsninger. Mer om det siden.

SKUP er etablert for å fremme den kritiske og undersøkende journalistikken i Norge. Leverte ikke Amedia-avisene kritisk og undersøkende journalistikk med ny og spennende metode i 2020? Eller har man det så travelt at man ikke rakk å levere inn bidrag?

Jeg tror det enkleste motargumentet mot SKUP er at det oppleves milelangt fra hverdagen i lokalavis å levere så avansert journalistikk at andre mediehus kan dra lærdom av det. Det vil jo kreve enormt med ressurser, tid og kompetanse?

Ja, det gjør det.

Men Forsvarets Forum, som har 10 årsverk i redaksjonen, leverte metoderapport. Det gjorde også Dagen, med sine 25 redaksjonelle årsverk. For å ikke snakke om en rekke av fagpressens representanter som evnet å få det til med langt færre ressurser.

Hvorfor klarer ikke Nettavisen, med sine rundt 50 redaksjonsmedarbeidere det? Eller Romerikes Blad med 30 folk i redaksjonen? Hva med Nordlys sine over 30? Eller Bergensavisens nær 40 redaksjonelle årsverk?

Ingen kan betvile den enorme suksessen til konsernet, som har snudd en negativ utvikling til å være starten på en kommersiell hypersuksess. Spørsmålet er om de evner å ha journalistiske ambisjoner utover løpende dag-til-dag-nyheter.

Hva er løsningen? Jeg tror nøkkelen ligger hos lederne.

Mitt forslag er å samle redaksjonen (kanskje på Zoom) for å spørre: Hva vil vi med journalistikken vår? Hvilke redaksjonelle ambisjoner har vi? Kan det tenkes at det finnes historier her i lokalsamfunnet vi bør grave i? Kan vi sette av en gruppe som har som mål å avsløre urett og kritikk?

Målet må ikke nødvendigvis være SKUP, men det skader jo ikke å levere en spennende journalistisk metode - som kommer som en følge av glitrende redaksjonelt arbeid?

Situasjonen i Amedia er en helt annen enn den var på Gardermoen i 2014. Da var alle sjefene samlet til det som skulle vise seg å bli et blodig seminar: Alle fikk beskjed om at konsernet måtte kutte en halv milliard i kostnader - og at det kom til å svi.

Vi kjenner alle situasjonen etterpå. Man evnet å snu seg, man ble en stiftelse uten utbyttekrav, man satte journalistikken i førersetet - og man utviklet et samspill som alle av konsernets mediehus nyter godt av.

Nå er det på tide av hive dommedagstankene ut av Amedia-kontorene. Det går ikke lenger til helvete. I alle fall ikke så fort.

For abonnementsutviklingen har vært helt sinnsyk - og generer nå enorme inntekter. Så hva skal konsernet, som har journalistikken som forretningsmodell, bruke alle pengene på?

Jeg tror jeg har et forslag. Kanskje kan det ende i en SKUP-nominasjon. Kanskje ikke. Det viktigste er ikke nødvendigvis å havne på scenen i Tønsberg, men å lage knallgod og kritisk journalistikk.

Det bør et mediekonsern med snart 1.000 redaksjonelle medarbeidere ha som mål.

Alt annet ville vært ganske rart.