Direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt, Stig Finslo, i Amedia.
Direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt, Stig Finslo, i Amedia.

KOMMENTAR:

En kritisk, men ikke undersøkende kommentar om kritisk og undersøkende journalistikk

Innsendte metoderapporter til SKUP-prisen er et elendig måleparameter for helsetilstanden til kritisk og undersøkende journalistikk. Den lever i beste velgående i lokalaviser over hele landet. Selv om journalister som beveger seg innenfor Ring 3 i Oslo har vanskelig for å tro det.

Publisert Sist oppdatert

Ikke ett av Amedias 80 mediehus leverte metoderapport til SKUP. Hva er det et symptom på? spør redaktør Erik Waatland i Medier24.

En kommentar tirsdag kveld tyder på at han mener at fraværet av metoderapporter til SKUP fra lokalavisene er ensbetydende med at det ikke, eller i svært begrenset grad, drives kritisk og undersøkende journalistikk i Amedias aviser. I våre aviser er journalistiske langløp, ifølge Waatland, erstattet med abonnementskonverteringsfremmende artikler.

Med respekt å melde er den ellers oppegående redaktør Waatland her på villspor. Det er ikke noe en-til-en-forhold mellom innsendte metoderapporter til SKUP og kritisk og undersøkende journalistikk.

I den grad manglende innsendte bidrag fra landets 267 lokalmedier til SKUP-juryen i år er et symptom på noe, er det mest nærliggende svaret dette:

SKUP har utviklet seg til å bli å bli en konkurranse mellom riksaviser med adresse innenfor Ring 3 i Oslo, supplert av to-tre regionaviser. SKUP-juryens avgjørelser har lært lokalavisredaktører og –journalister at det er lite å oppnå i dette selskapet.

De siste 10 årene har fem aviser delt de 10 SKUP-prisene mellom seg (DN 4, Dagbladet 3, TV 2 og VG 1 hver, Bergens Tidende 1). De samme fem avisene har i tillegg mottatt 22 av de 38 diplomene SKUP-juryen har delt ut i samme periode. Gjennom 10 år er norske lokalaviser blitt tildelt to diplomer. Begge gikk til en av Amedias aviser, Tønsbergs Blad. SKUP-historien fra de siste 10 årene viser altså at 4 prosent av utmerkelsene er havnet hos en lokalavis.

Totalt har 11 mediehus fått en utmerkelse fra SKUP – fordelt på 4 riksaviser (VG, Dagbladet, DN og Finansavisen), 4 regionaviser (Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad), 2 nasjonale kringkastere (NRK og TV 2) og altså 1 lokalavis.

Også i år kommer hovedtyngden av bidragene fra de samme redaksjonene. I tillegg til lokalavisene, glimrer også aviser som Morgenbladet, Klassekampen, Nationen og Vårt Land med sitt fravær. Mener Waatland at heller ikke disse redaksjonene har journalistiske ambisjoner?

Selvsagt bedrives det kritisk og undersøkende journalistikk i landets øvrige mediehus. Poenget blir da at antall innsendte metoderapporter er et elendig måleparameter for helsetilstanden til kritisk og undersøkende journalistikk. Fraværet sier ingenting om hvilket fokus landets lokalavisredaktører og – journalister har.

I Amedia er journalistikken «the centre of gravity», det alt dreier seg rundt. Journalistikkens samfunnsoppdrag er vår forretningsidé. Det er mer enn en festtale av en visjon. Det er en daglig realitet. Nærmere 1000 journalister rundt omkring i norske lokalsamfunn ivaretar sin oppgave – hver dag.

Der leverer de viktig journalistikk om det som skjer både i det åpne rom og i de lukkede rom. De produserer mer journalistikk enn noensinne. Det direkte resultatet av denne forretningsidéen er økt antall lesere og flere abonnenter.

Dette manifesterer seg tydelig når Amedia lyser ut sine interne priser for god journalistikk. Jeg hadde som juryleder gleden av å dele ut disse prisene i oktober. Og blant bidragene, metoderapportene og vinnerne der, finner vi blant annet:

  • Nordlys vant Amedias pris for beste undersøkende journalistikk med en perle av en dyptpløyende artikkelserie om underslag i Tromsø kommune. Metodene de brukte var kreative og uvanlige, herunder å gå gatelangs i kommunen og sjekke dekkmønster og -dybde og chassisnumre på kommunale kjøretøy.
  • Nordstrands Blad fikk pris for det journalistiske prosjektet de gjennomførte knyttet til 11 koronadødsfall på et sykehjem halvannen kilometer bortenfor redaksjonslokalet sitt.
  • Varingen og Romerikes Blad var representert med et omfattende arbeid knyttet til korrupsjonssaken i Nittedal kommune, med siktelse av bygdas ordfører.
  • Nordhordland var representert med en granskningssak fra Meland kommune.
  • Drammens Tidende var representert med flere graveprosjekter, herunder en sak om illegalt sexsalg hos 22 av 36 massasjesalonger i kommunen.
  • Oppland Arbeiderblad med dekningen av og granskningen av et tragisk drap på Toten.
  • Nord24 og Nordlys sendte inn sin artikkelserie “kvotegaloppen”, om fiskekvoter, fiskerettigheter og konsekvensene av forvaltningen av de enorme samfunnsverdiene.
  • Sogn Avis med en sak om kultur og ukultur i Lærdal kommune der de avdekket en fryktkultur og hvorfor en rådmann måtte gå av som følge av misbruk av sin stilling.
  • Bergensavisen var representert med Steinerskolesakene, der de gjennom kritisk og undersøkende journalistikk avdekket en frykt- og mobbekultur, sykefravær og stor utskifting av ansatte.

Dette er bare noen av sakene vi hadde på bordet. Alt er eksempler på journalistikk som vi ikke ville ha sett eller opplevd om vi ikke hadde hatt lokalaviser med tilstedeværelse i små og store kommuner.

Med nesten 100 prosent sikkerhet kan vi fastslå at dette er saker som har gått under radaren til landets riksaviser. De ville aldri nådd opp på deres prioriteringsliste. Selv om de er uhyre viktig for folk flest og toppsaker i de kommunene det gjelder.

Ja, vi kunne med fordel ha ønsket oss flere bidrag til de interne journalistprisene i Amedia. Vi kunne ha ønsket oss at flere redaksjoner også sendte inn bidrag til SKUP, til MBLs journalistpriser, og at lokalavisene var bedre representert blant priskandidatene.

Hvorfor det ikke er skjedd, finnes det flere svar på. Men svaret er ikke at våre aviser prioriterer den lettbente klikkjournalistikken eller har mangel på journalistiske ambisjoner.

Den kritisk undersøkende journalistikken er en av bærebjelkene hos lokalavisene og forklaringen på at snart 700.000 nordmenn er abonnenter på en av våre 80 lokalaviser. Bare spør dem hva de ønsker seg, og hvilke type journalistikk de foretrekker. Vi har gjort det. Og vi vet at svaret ikke er klikk-horeri.

Det er ikke etterspørsel etter sex-og singelliv-for-stamme-overvektige-glutenallergikere-journalistikk i norske lokalaviser. Det markedet er allerede tettet av andre medier.

For øvrig er SKUP en viktig institusjon som bidrar med kunnskap og inspirasjon.

Men SKUP er ikke en arena der den viktige lokaljournalistikken vinner priser.

“Men når en pandemi som slår ut lokalsamfunn og der politiske prosesser innskrenker befolkningens frihet, så må en kunne tro at det finnes noen lokale og regionale Amedia-aviser der ute som vil grave i hva som egentlig skjedde på bakrommet,” skriver Waatland.

Det er vi helt enige om. De finnes, Waatland.

Powered by Labrador CMS