Aksel Rogstad mener Subjekt-redaktør Danby Chois svar etter PFU-fellesen er dårlig.
Aksel Rogstad mener Subjekt-redaktør Danby Chois svar etter PFU-fellesen er dårlig.

MENINGER:

Danby Choi er her blind for den makten han besitter som redaktør

«Illiberalt av Subjekt», skriver Aksel Rogstad om Danby Chois forklaring etter at avisen ble felt i PFU.

Publisert Sist oppdatert

Subjekt markedsfører seg om en liberal avis. Sjefredaktør Danby Choi liker å si at han ikke hører til på venstre- eller høyresiden i politikken, men snarere i en liberal leir som holder liberale prinsipper høyt i enhver sak.

På egen nettside skriver avisen at «i henhold til Subjekts samfunnsoppdrag står vi for et sett med liberale verdier som ytringsfrihet, meningsmangfold, toleranse og åpenhet».

Samtidig har Choi håndtert avisens første PFU-fellelse på svært illiberalt vis. Subjekt ble av Pressens faglige utvalg dømt for brudd på god presseskikk da de i fjor sommer publiserte en kommentar signert Kjetil Rolness, som rettet sterke anklager av faktisk art mot Salam-leder Begard Reza.

Etter PFUs skjønn gjorde ikke avisen nok for å tilby Reza samtidig imøtegåelse: Der Subjekt nøyde seg med et ubesvart telefonanrop, mente utvalget at de i tillegg burde sendt en e-post med anklagene og tilbud om tilsvar, før publisering av kommentaren.

«Subjekt bestrider å ha brutt god presseskikk. Faktisk mener jeg, som ansvarlig redaktør, at det er Begard Reza som gjør seg skyldig i å ha brutt ‘Vær varsom’-plakaten (VVP)», skrev Choi i en kommentar etter PFU-kjennelsen. Argumentet hans bygger på at Subjekt i tidligere omganger har forsøkt å nå Reza for samtidig imøtegåelse, og fått til svar at hen ikke ønsker noen kontakt med avisen.

Dermed konkluderer Choi med at ett forsøk på å ringe Reza, uten å sende hen anklagene på e-post da de ikke fikk svar, var nok for å tilby samtidig imøtegåelse.

En ellers grunnleggende og sterkt beskyttet rettighet svekkes altså av tidligere tvisters forløp.

Svak rolleforståelse

Liberale verdier handler blant annet om å beskytte individer mot maktovergrep fra mektigere parter. Rettsstaten utgjør en liberal grunnmur; ingen, selv ikke dem vi skulle forakte aller mest, skal bli offer for vilkårlig maktutøvelse fra staten.

Rettsstaten gir ethvert individ ufravikelige rettigheter i møte med makten, og liberalisme handler altså langt på vei om å begrense de sterkes spillerom.

Som redaktør er man i en maktposisjon overfor dem som blir omtalt i offentligheten – det er ikke for ingenting at pressen liker å kalle seg den fjerde statsmakt. VVP og PFU utgjør da også kontrollmekanismen som skal sikre at pressen ikke utøver makten sin på vilkårlig vis, og at ethvert individ stiller med en grunnleggende beskyttelse i møte med pressen.

Choi påstår at hensynet til at «debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt», som VVPs punkt 4.14 sier, rettferdiggjør avisens praksis overfor Reza.

Det er beviselig feil, all den tid aviser hver dag tilbyr angrepne parter samtidig imøtegåelse over e-post og i verste fall må vente et par dager på at vedkommende ikke svarer.

Choi er her blind for den makten han besitter som redaktør, og prøver heller å fremstille Reza som den mektige parten; det er Reza som visstnok har brutt VVP, selv om hen ikke på noen måte har sittet med det redaksjonelle ansvaret.

Hul liberalisme

Mener Choi at argumentasjonen hans lar seg overføre til rettsstaten – at folks rettigheter skal svekkes på grunnlag av tidligere opptreden? Det er i så fall veldig lite liberalt tenkt.

I så fall kan staten rettferdiggjøre maktovergrep i svært mange tilfeller, og statens borgere vil ikke kunne føle seg trygge på at deres sikkerhet ivaretas i stridsssaker.

På samme måte kan pressen rettferdiggjøre slepphendt omgang med egne etiske prinsipper i svært mange tilfeller dersom ikke hver sak skal vurderes for seg, med utgangspunkt i individets liberalt funderte rettigheter.

Skal Choi fortsette å heve sin liberale fane, må han erkjenne den makten han selv besitter – særlig når Subjekt, som han gjerne påpeker, stadig vokser.

Det er få ting som er så illiberalt som en makthaver som spenstig argumenterer for at hans makt ikke behøver å begrenses overfor personer som er litt mer krevende å ha med å gjøre enn andre. I mellomtiden lyder Subjekts selverklærte liberalisme hult.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS