Andreas Ryen Eidem savnet lokalavisa da han dro hjem på ferie.
Foto: Stephen Johnsen / Pixabay / Privat
MENINGER:
Sommeren jeg mistet oversikt over nyhetene på hjemstedet
«Mest merkbart for en hjemvendt sønn på ferie, var mangelen på avis ved frokostbordet», skriver Andreas Ryen Eidem.
Jeg har alltid elsket å lese nyheter fra en fersk papiravis på besøk hjemme om sommeren og i andre ferier. Med bedre tid om morgenen kan jeg tusle ned til postkassa i sandalene og hente ut avisene som gir meg oversikt over hva som har skjedd og skjer i lokalmiljøet.
Så lenge jeg kan huske, har foreldrene abonnert på papirutgaven til Trønder-Avisa og Innherred (tidligere Levanger-Avisa, nå slått sammen med Verdalingen).
Men etter over 30 år med papir i postkassa, var det en gang i fjor, slutt. Papirutgaven ble sagt opp, og foreldrene mine har med det bidratt til å sette fart på den sterke strømningen i mediestatistikken, som forteller at lesertallene for papiravis går ned.
I fjor leste 29 prosent av oss papiravis daglig, ifølge Kantar Forbuker & Media.
Mer oppdaterte, mindre opplyste?
Mest merkbart for en hjemvendt sønn på ferie, var mangelen på avis ved frokostbordet. Både jeg og pappa synes det er litt kjipt. Spesielt om det er helg.
Er det bare nostalgien og savnet av gamle rutiner som griper tak i meg? Fortsatt har jeg jo mulighet til å få med meg nyhetene i lokalavisa med en raus familiedeling av det digitale Pluss-abonnementet. Jeg kan altså vasse i en strøm av saker – om jeg først finner veien inn til nettavisen eller appen, vel å merke.
For i dag er vi mer oppdaterte på siste nytt enn noen annen gang i verdenshistorien. Titler, bilder og nyhetsmeldinger gir oss effektive glimt av det som foregår, så lenge vi har smarttelefonen med oss kan vi oppdatere oss hvor som helst.
Nettavisenes form har blitt å følge et nyhetsbilde som utvikler seg AKKURAT NÅ. Hvor mange mediehus har ikke startet med direktestudioer, livesendinger og nyhetsvarsling de siste årene?
Er det bare meg som føler meg oppdatert, men mindre opplyst?
Så er det forstyrrelsene som følger med det å lese journalistikk på en smarttelefon. Mye kan sies om papiravisa som format, men jeg har enda til gode å se et varsel om en messenger-melding eller et vipps-krav poppe opp over en artikkel på størknet cellulose.
I algoritmenes vold
Heller ikke alle er inne og leser nettavisenes forsider for å bli oppdaterte. Stadig flere av oss har sosiale medier som vår primære kilde til nyheter, spesielt yngre generasjoner.
Mange mediehus produserer derfor poster, stories og videoer på løpende bånd i håp om å dukke opp i feeden din, mellom kollegenes feriebilder, generiske poster fra influencere og diverse internasjonale content-sider og annonser. For her er mediene avhengig av algoritmenes forgodtbefinnende i et tilfeldighetenes spill.
Plutselig serveres vi en flere dager gammel nyhetssak. Er det brann nå igjen? Nei, det var brannen for flere dager siden, ja.
Men det kan bli verre. Hva skjer når tekno-gigantene nedprioriterer nyheter i de sosiale kanalene? Meta fortalte i sommer at de med vilje har droppet trafikken på nyheter på Facebook og andre plattformer siden februar, som omtalt i Medier 24.
På avvenning
Amedia-sjef Anders Opdahl er i et intervju med Journalisten tydelig på at det må innoveres for å finne andre kanaler enn nettavisen. Å gå tilbake til papir, skjer ikke.
Men kanskje kan noen av styrkene med papirvisa dyrkes. Den var uovertruffen for å gi en bred oversikt over nyhetsbildet, og kanskje leste vi også noe vi tenkte at vi ikke var interessert i.
Dessuten, når stadig flere av oss må på digital detox, og legge bort smarttelefonen – og dermed nyhetsbildet, blir utfordringen for Opdahl og andre innovatører enda større.
Skal mediene bli med på dopamin-kjøret, eller kanskje finne andre løsninger?
Siste nytt
Så etter en lang dag hjemme på sommerferie, som ikke startet med en lineær lesestund ved frokostbordet, men litt scrolling på telefonen på senga, hender det at jeg roter meg inn på forsiden til nettavisene om kvelden.
Jeg aner ikke hvor mange saker som er publisert siden sist jeg var innom, men mange er det. Hvorvidt det prioriteres å holde «viktige» saker høyt oppe, er ikke lett å bli klok på. Toppsaken er en pågående nyhetshendelse. En mindre alvorlig kollisjon viser det seg, uten personskade.
Hva som var de største nyhetene på hjemstedet mitt den dagen, vet jeg derimot ikke.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.