Norske barn har et nyhetstilbud i verdensklasse, med egen papiravis (Aftenposten Junior) og daglig nyhetssendinger (Supernytt) i spissen. Når norske barn blir ungdommer, faller de mellom to stoler.
En svært begrenset del av nyhetstilbudet i Norge ser eller høres ut som det er laget for å nå et ungt publikum. Tenåringer og unge voksne får i altfor liten grad et nyhetstilbud som speiler virkeligheten de er opptatt av, på en måte de klarer å fange opp, i kanalene de er tilgjengelig i, til en pris de er villige til å betale.
Dette er et demokratisk problem, fordi det bidrar til at samfunnsdebatter som angår og engasjerer unge ikke blir tatt. Dette kan igjen føre til et manglende politisk engasjement blant førstegangsvelgere og unge voksne. I ytterste konsekvens kan det gå på bekostning av kunnskap om rettigheter og plikter, og føre til lav(ere) valgdeltakelse.
Interessen er der
I årets Medietrender Ung-rapport dokumenterer vi at de unge mellom 15–24 år er interessert i nyheter. Hvis vi legger et bredt nyhetsbegrep til grunn, med hendelsesnyheter, politikk og økonomi, kultur- og underholdning og sport, er godt over 90 % av de unge i markedet for nyhetsoppdateringer.
Derfor gir det lite mening å stemple unge som nyhetsunnvikere, slik noen rapporter fra tid til annen gjør. Selv om det er riktig, som disse rapportene legger vekt på, at yngre målgrupper konsumerer betydelig mindre «harde» nyheter (politikk og økonomi) enn eldre.
Våre tall viser også at de aller fleste ungdommer er innom norske redaktørstyrte nyhetskilder daglig. Men oppslutningen om norske plattformer er på vikende front, og redaksjonene må i stor grad overlate distribusjonen av innholdet til ikke-redaksjonelle tredjeparter som Snapchat, Facebook og TikTok for å nå de unge.
Lite farbar vei å kutte
NRK har for lengst begynt å slette sine kontoer i sosiale medier, og har en uttalt strategi om å ta tilbake kontrollen over eget innhold ved å trekke publikum til egne plattformer. Tanken høres fornuftig ut, men det er nok dessverre en lite farbar vei for å oppfylle oppdraget om å nå ut til hele befolkningen.
De unge konsumerer selvsagt nyhetsinnhold fra NRK, men skattebetalernes mediehus er ikke førstevalget og oppslutningen er nedslående hvis vi sammenligner med andre aldersgrupper.
Alle er enige om at det er viktig å gi de unge et godt nyhetstilbud, og de fleste norske medier mottar økonomiske privilegier (pressestøtte, momsfritak, skattepenger) som gjør dem forpliktet til å jobbe for (også) dette. De aller fleste mediene har tatt innover seg problemet, og det er ikke langt mellom løfter og satsinger. Dessverre ser det ut til at færreste har klart å knekke ungdomskoden.
VGs redaksjon Z
VG er den redaksjonen som i aller størst grad har lykkes. Dette viser både tallene våre og utsagn fra unge vi har snakket med.
VG-redaksjonen Z presenterer innholdet i et format og tempo det unge publikummet åpenbart finner attraktivt, og ikke minst gjennom en kanal som 86 % av norske 15-24-åringer bruker daglig: Snapchat. Samarbeidet med Snapchat er selvsagt ikke et uproblematisk strategisk grep, selv om det er mindre kontroversielt enn å være prisgitt TikTok som avisbud.
Vi kan uansett slå fast at et nyhetstilbud uten sosiale medier som distribusjonskanal, akkurat nå, er det samme som å snu ryggen til en betydelig del av det unge publikummet. Det er et dilemma.
Valg og lav valgdeltakelse
Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. 59 % av norske 15-24-åringer sier de er interessert i nyheter om politikk og økonomi der de bor. Dette er tilfeldigvis(?) på nivå med den lave valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne ved forrige lokalvalg. Begge disse andelene bør opp.
Medienes bidrag kan være å satse enda hardere på de unge. Derfor avslutter jeg med noen funn og betraktninger fra Medietrender Ung 2023 – ikke som en fasit, men som inspirasjon og forslag til videre tenkning.
Hvilke saker speiler de unges virkelighet?
Ungdom er naturligvis som folk flest, forskjellige, og opptatt av mange ulike temaer. De tre sakskompleksene som engasjerer flest unge er psykisk helse, skole og utdanning, og vold og kriminalitet.
Det er forskjeller mellom kjønn, og jenter ser ut til å la seg engasjere av flere sakskomplekser enn gutter. Valg av tema er likevel ikke det eneste som avgjør om unge opplever medienes innhold relevant. Kanskje er det fornuftig å ta utgangspunkt i at alle saker kan engasjere også de unge.
Vel så viktig er det at de kjenner seg igjen i vinklinger og kilder, rett og slett at saken belyses fra de unges ståsted.
De har også store forventninger til en balansert og utfyllende nyhetsformidling, som ikke alltid ser ut til å bli innfridd. Enkelte gir uttrykk for at mange nyanser av en sak kan forsvinne i de redaksjonelle mediene, mens de får presentert hele virkelighetene gjennom sosiale medier. Hvis dette er en utbredt oppfatning, snakker vi om et alvorlig tillitsproblem.
Hvordan fange oppmerksomheten?
De unges øyne er i liten grad fininnstilt på norske medier. Kampen om oppmerksomheten er derfor ikke over, selv om tema og vinkling skulle fenge. Det er en jobb både å fange og holde på oppmerksomheten.
Avhengighetsskapende teknologi og digitale forstyrrelser har påvirket konsentrasjonen vår og evnen til langlesing, og her er det de mest digitale (de unge) som sliter mest.
De sosiale mediene har nådeløst satt standarden for det nye formspråket. Brødtekst og spalter må vike for kortformater med både lyd og (levende) bilder, farger og animasjoner. Don’t bore us, get to the chorus!
Mange unge foretrekker dessuten oversikt fremfor dybde når det kommer til nyhetsoppdateringer.
Hvilke kanaler er de i?
For de som ønsker å treffe de unge på TV er løpet kjørt. Nyhetssendingene til TV 2 og NRK når ut til mellom 1 og 2 % av norske 15-24-åringer.
Og når Fredrik Solvang inviterer til temaer i Debatten som skal engasjere de unge (f.eks. Sophie Elises samarbeid med NRK, kokainbruk blant unge eller norsk skole), velger 98 % av de unge å se eller gjøre noe annet.
De unges foretrukne nyhetskilder er nettavis og sosiale medier. Det er en like vanlig tilnærming å «la nyhetene komme til meg» som å oppsøke primære nyhetskilder. En hodepine norske medier fortsatt mangler en kur mot.
Snapchat og TikTok er de sosiale mediene de unge i aller størst grad foretrekker for å oppdatere seg på nyheter, men Facebook og Instagram henger fortsatt med i racet.
Hvilken pris er de unge villig til å betale?
De eksisterende abonnementsløsningene er verken tilpasset ungdommenes lommebok eller nyhetsvaner. Derfor er det korte og enkle svaret: Kr 0,-.
De unge klarer seg i all hovedsak med nyhetene som ligger ute åpent og gratis, i hvert fall inntil mediene kommer opp med et mer verdifullt forslag til dem.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
