Før jul publiserte VG sitt redaksjonelle årsregnskap.
I regnskapet går avisen gjennom både bragd og feil fra det siste året. De kan vise til en gjennomsnittlig daglig dekning på over 2,1 millioner lesere.
En sak lest 16 millioner ganger
Leserne er 57 prosent menn og 43 prosent kvinner. På aldersdemografien er de de fleste leserne mellom 35-54 år, som står for 45 prosent. Bare fem prosent av leserne er mellom 15–24 år.
VGs korona-oversikt har blitt rost gjennom pandemien, og vunnet både Den store journalistprisen, og årets nyskapning og årets nyhetsdekning under Medieprisene for spesialen.
Tallene i årsregnskapet viser at saken har blitt lest 16 millioner ganger i 2021.
Regnskapet viser også at papiropplaget til VG har falt med 75 prosent de siste ti årene, samtidig som magasinene har omsetningsvekst for 6. året på rad.
De økte også antallet utgivelser av magasinene, og hadde 85 løssalgsmagasiner i 2021 mot 68 året før.
VG deler hvert år ut gullpenner før jul. Juryen, bestående av redaktørkollegiet, vurderer det beste av innhold det siste året, fordelt i fire kvartaler i tillegg til en innovasjonspris.
I første kvartal saken om skredet på Gjerdrum, med en 3D-modell av skredområdet, vinneren. Teamet bak saken har også laget 3D-modell-sak om Baneheia.
I andre kvartal var det sakskomplekset om «Dukkemannen», hvor VG jobbet sammen med Svarttrost om en podkast-serie om en psykolog.
I tredje kvartal var vinneren Astrid Melan og hennes kommentarstoff. I siste kvartal ble vinneren sakene om kjendismanager Erland Bakke.
Innovasjonsprisen ble gitt til Mads Hansen-serien «Ikke lov å le på hytta».
Skrivefeil i halvparten av sakene
VG hadde også et godt PFU-år, som de selv påpeker. I 2020 var VG mediehuset som hadde flest saker til full behandling i PFU, mens de i 2021 endte med en sak og ingen fellelser. Sist avisen gikk året uten fellelser var i 2013.
Og innimellom den positive utviklingen, har VG også tatt med ting de kan bli bedre på.
En av tingene som påpekes er skrivefeil. I slutten av september talte de opp antall manus med feil. Av de 15068 manus de hadde publisert til da, inneholdt nesten halvparten skrivefeil.
«Riktignok var mange av feilene «kun» brudd på VGs språknorm, som gjør at vi for eksempel skriver hverken og ikke verken – selv om begge er godkjente av Språkrådet.»
De påpeker også et betydelig antall feil i bruk av ukjente ord og bruk av tegn.
«Etter dette har vi gjort en innsats for å få ned feilene, og nå følger vi månedlig med på at antall feil går ned. Kurvene peker riktig vei. Men vi har langt igjen.
I mai 2019 lanserte VG en egen rettelogg som viser hvilke saker som har blitt rettet. I 2021 var antallet rettelser 475 frem til midten av desember.
