Redaksjonell utvikler Jonas Nilsson og dataekspert og journalist Einar Otto Stangvik i VG brukte ny teknologi for å bygge Baneheia-spesialen.

Foto: Privat

VG-duoen brukte måneder på 3D-presentasjon av Baneheia: – Mange avveininger underveis

– Dette er ikke en sak man skal flotte seg med teknologi på. Det skal gjøres riktig, og teknologien må brukes til å øke forståelsen, og ikke ta plass, sier Einar Otto Stangvik.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 07.07.2021 - 05:55 Sist oppdatert 07.07.2021 - 08:05

Denne artikkelen er over to år gammel.

Forrige helg publiserte VG en spesial om drapene i Baneheia, kalt «Skjebnetimene i Baneheia».

Spesialen tar for seg både timene oppe i Baneheia da Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen forsvant i 2000, og avhørene av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen i ettertid.

Spesialen bruker også 3D-kart for å gi et overblikk over Baneheia og områdene der både jentene og de drapsdømte ble observert.

Startet med Gjerdrum-presentasjon

Bak den digitale presentasjonen i spesialen står Einar Otto Stangvik og Jonas Nilsson. De har brukt lang tid på å få presentasjonen i stand.

– Dette er en stor og viktig sak, og det tar lang tid når det er så mange avveininger underveis, forteller Stangvik til Medier24.

Teknologien bak ble laget i forbindelse med leirraset på Gjerdrum i romjulen i fjor, da duoen også lagde en 3D-presentasjon av området med før- og etter-bilder.

I mars startet de arbeidet med en modell for Baneheia.

VG-duoen brukte måneder på 3D-presentasjon av Baneheia: – Mange avveininger underveis

– Mange har hørt og lest mye om Baneheia-saken, men vet kanskje ikke hvordan området ser ut. Det er fordelen med en 3D-modell, slik at vi kan gå nært inn når vi ønsker å vise frem detaljer, samtidig som man får et overblikk over området, sier Nilsson.

Teamet har brukt åpne Lidar-målinger (optisk fjernmåling) med millimeter nøyaktighet og lagt til bygninger fra Norkart. Vegetasjonssystemet er egenutviklet.

– Vi har ikke sett noen ferdige løsninger for å vise titalls tusen trær, som også virker på gamle mobiler, så vi måtte lage det selv, sier Stangvik.

I tidligere saker har avisen brukt dronebilder og stillbilder i presentasjoner.

– Det er lett å ty til det. Men for meg personlig, det å se bruddstykker av bilder av veien, boden, 3. stampe, det gir meg ingen oversikt over hvordan det ser ut der, forteller Stangvik.

Han legger til at avisen for et par år siden ville vi nok brukt Google Earth-bilder til en slik presentasjon.

– Men akkurat i Baneheia mister man mye, fordi Google Earth ikke har vegetasjon. Og det er spesielt viktig i denne saken, for å vise hvor tett vegetasjonen er der oppe, sier Stangvik.

Her intervjuer VG kulturministeren under et fallskjermhopp: – Aldri fått et sånt kick før

– En teknisk «win»

I bunnen ligger rammeverket til et internverktøy. Duoen har laget en generator som i første omgang kan brukes på norske områder. Det betyr at neste presentasjon kan gå nokså raskt, om noe skulle skje, og de trenger å vise det frem.

– I løpet av minutter kan vi lage en modell. Og så kan vi spe på med dronebilder, før- og etter-bilder av en katastrofe, for eksempel.

Han er også klar på hva slags rolle presentasjonen skal spille.

– Dette er ikke en sak man skal flotte seg med teknologi på. Det skal gjøres riktig, og teknologien må brukes til å øke forståelsen, og ikke ta plass.

Stangvik forteller at det er først nå all teknologi og byggesteiner er på plass for å lage slike presentasjoner.

KOMMENTAR:

Jeg har skrevet om Baneheia-saken i 20 år. Nå har jeg svekket tro på rettsstaten

– Kanskje er det også litt tidlig. Det er nok ikke alle som liker å lese saker på denne måten, sier han.

Og den tunge presentasjonen kunne også bydd på utfordringer for mobilbrukere. VG lager i likhet med mange andre aviser innhold primært til mobil, og datamengden som skulle presenteres var stor.

– Det folk ikke ser, er at det er gigantisk datapakke som ligger bak her, og det er en teknisk «win» at den kan laste på sekunder på litt eldre telefoner. Det er så «next level levert» av Einar Otto Stangvik at folk vet det ikke engang, sier Nilsson.

Og foreløpig viser også tallene at saken har truffet. Ikke bare var saken den mest leste i helgen, men lesertiden var også unik, sier duoen.

– Jeg tror ikke jeg noen gang har vært med på en sak med så god lesertid. Vi fryktet at folk kanskje ville falle av da de kom så lagt ned som til vitneavhørene, men vi ser at veldig mange ble med helt til slutten, sier Nilsson.