Rettelse: I første versjonen av denne saken sto det i tittel at VG ble mest felt i fjor. Det er ikke korrekt. De var det mediehuset som var flest ganger oppe til behandling i PFU.
I fjor endte VG med ni saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU), som flest av alle mediehus.
I år har avisen bare vært oppe i PFU én gang, og går ut av året uten en eneste fellelse. Sist avisen gikk hele året uten å bli felt var i 2013.
– Det er alltid litt tilfeldigheter hvor mange klager og hvilken type klager der man får hvert år. Det er ikke nødvendigvis en god målestokk på journalistikken hvor mange klager man får inn, sier sjefredaktør i VG, Gard Steiro, til Medier24.
– Jobber mye med etikkarbeid
Han forteller at avisen gjennom årene har bygget opp et system for å ha etikken i orden.
– Vi jobber mye med etikkarbeid. Og det at vi hele tiden diskuterer presseetikk i hele redaksjonen og gjør det til en daglig del av arbeidet, gjør at vi får færre fellelser.
De siste årene har VG hatt en eller to fellelser årlig. De siste ti årene er det kun 2014 hvor avisen har hatt flere enn to fellelser, da de hadde fire.
Steiro påpeker at avisen også har god metodikk og loggføring på saker.
– Det å ha gode rutiner og logg av arbeidet på saker gjør at vi har god kontroll hvis vi får inn saker. Og jeg mener at VG-journalister er godt skolert i presseetikk igjennom mange år.
Men noe av det viktigste avisen gjør, mener Steiro er kontakten med de som klager.
– Alle som klager inn VG til PFU møter vi fysisk. Noen ganger dreier klagene seg om veldig små uenigheter, og det kan løses ved at klager føler at de blir hørt, og at man får snakket sammen, sier Steiro.
Ikke et mål å ikke havne i PFU
Han mener mange saker i PFU kunne vært unngått ved å møte klageren og snakke sammen.
– Når noen tar seg bryet med å skrive en klage til PFU, sitter de med en opplevelse av urett. Men vi kan lære mye av å snakke sammen om det, og se på om det bare er snakk om små justeringer som ikke er prinsipielle, sier han og legger til at det ikke gjør VG mindre skrarpe å møte klagerne på veien.
– Det gjør oss mer transparante og rause.
Den eneste saken VG har hatt til full behandling i PFU i år er etter å ha navngitt den dømte moren i Lørenskog-saken. Der gikk avisen fri.
Men selv om det bare har blitt en sak oppe i år, er ikke det nødvendigvis et mål for avisen, sier Steiro. For noen saker ønsker de å ha oppe til behandling.
– Noen ganger ønsker vi en prinsipiell avklaring. Og om vi får en eller to fellelser et år, er det ikke nødvendigvis et nederlag. Noen ganger vil man vite hvor grensen går. Men vi har et mål om null fellelser, sier han.
Kjører etikk-quiz
Som en del av etikk-systemet sender stabsjef i VG, Øyvind Næss, ukentlig ut et nyhetsbrev hvor han skriver om etikk og eventuelle klager som er kommet inn. Han forteller at avisen også henter inn folk som har blitt utsatt for VGs journalistikk til å fortelle om sine erfaringer på fagdager.
– På denne måten lærer vi også hvordan det er på den andre siden.
Næss forteller at etikkkunnskapen i redaksjonene har blitt enormt mye bedre de siste årene.
– Og det er systemematisk arbeid bak med både 10.45-,møter, nyhetsbrev og oblikatorisk etikk-quiz for alle ansatte.
Steiro legger til at selv om avisen ikke har en egen etikkredaktør, som NRK har i Per Arne Kalbakk, har de mange «mini-Kalbakker».
– Jeg og Øyvind kommer inn når saker blir klaget inn, eller blir vanskelige og prekære. Men for å unngå fellelser må hver enkelt reporter og nyhetssjef være i stand til å ta riktig beslutning underveis.
