Tidligere denne måneden publiserte VG podkasten «Dukkemannen», en fortelling om psykolog Sverre Varhaug, og hvordan han misbrukte sine pasienter.
Med seg på podkastproduksjonen har VG fått produsentselskapet Svarttrost Produksjoner.
Bak historien står journalist Monica Flatabø, som også har fortellerstemmen i podkasten. Hun er egentlig feature-journalist, men har nå et vikariat i gravegruppa.
Flatabø har tidligere skrevet en dokumentarbok om voldtekt og intervjuet mange overgrepsofre, og ble derfor satt på saken etter det kom inn et tips.
Hadde dagslange møter
– Det var en sønn som hadde funnet gamle brev fra sin far, som tok sitt eget liv da sønnen var ung. Alle brevene handlet om psykolog Sverre Varhaug og hva som hadde skjedd i terapien. Han tok kontakt for å høre om vi kunne undersøke hvem denne Varhaug var, forteller Flatabø til Medier24.
Høsten 2019 startet dermed et omfattende innsynsarbeid for å nøste opp i pasienthistorikken til den avdøde psykologen.
– Ettersom jeg fikk mer og mer innsyn i saken, og fikk et omriss av historien, så forsto jeg at vi måtte tenke oss om for å finne den beste måten å presentere dette på.
Etter mange runder innad i VG-huset falt de på podkast og valgte å lage den i samarbeid med Svarttrost.
Podkasthistorien er i stor grad sentrert rundt historien til en av Varhaugs ofre, «Knut». Fatabø hadde mange møter med «Knut», som ikke hadde fortalt historien før. Det betød mange møter og lange prater mellom Flatabø og «Knut».
– Vi hadde mange møter. Vi var ute og gikk, og vi satt time etter time hjemme hos han og snakket. Vi kunne starte om morgenen og holde på til det ble mørkt. Så det var en intens intervjuprossess. Men det måtte også til for å trygge han, sier Flatabø.
Sindre Leganger og Monica Flatabø i studio
Spilte inn hver setning
Å holde han anonym bød også på helt nye utfordringer, når historien skulle fortelles på lyd.
– I tekst er anonymitet mye lettere. Men stemmen sier så mye. Pausene du tar, ordene du velger, stemmeleie. Vi kunne ikke fjerne det, forklarer hun.
Etter å ha gått mange runder med kilden, og forsøkt flere grader av stemmeforvregning, innså de at det måtte en skuespiller inn. I podkasten har Christoffer Staib stemmen til «Knut».
– Det vi gjorde var at jeg og Staib satt sammen i studio, han hørte på en og en setning fra opptakene mine, og så spilte de inn på nytt. Slik fikk vi med alle pust, alle kremt og hvordan stemmen var, forteller hun.
Som åpning på første episode forteller Flatabø at stemmen til Knut er lest inn av en skuespiller.
– Vi ønsket å være åpen om det fra starten. Ikke gjemme det i en ettertekst eller nevne det på slutten, vi ville at lytterne skulle få åpenhet med en gang. På den måten kunne de også «takke nei» om de ikke ville. Men tallene viser at få har hoppet av på grunn av det, sier hun.
Og arbeidet har gjort sterkt inntrykk på Flatabø.
– Dette er jo ikke hyggelig stoff. De historiene som de ofrene forteller, har gjort enormt inntrykk på meg, selv om jeg har jobbet som journalist i mange år. Det er så mange lag i historiene, både overgrepene og de store livsvalgene ofrene har gjort for å beholde Varhaug i livet sitt, sier hun.
Flatabø var podkast-«jomfru» da prosjektet startet, men har hatt god hjelp i Svarttrost til på gjøre historien om til lyd.
Produsent i Svarttrost, Sindre Leganger, forteller at han ble kontaktet av VG for å hjelpe til med produksjonen av podkasten. Sammen jobbet han i over et år med Flatabø.
Han forteller at stemmen til «Knut» lenge var et problem.
– For meg har skuespillerinnspilling på podkaster tidligere vært en «turnoff». Podkast forbinder jeg med dokumentar og virkelighet, og det motsatte av skuespillere, sier han.
Han forteller at de lenge prøvde å jobbe seg rundt det.
– Vi balet oss ned i fordreide stemmeløp i ukesvis, men vi fant ikke en form alle var fornøyd med. Det ble som en spagat. Det skal være en stemme som er fin å lytte til, men samtidig ikke er gjenkjennelig, sier han og legger til:
– Når jeg ser tilbake nå, var skuespillerstemme den eneste veien å gå.
Leganger hadde heller ikke brukt skuespillerlyd før, og forteller at det var en god læring.
– Hele nøkkelen for at vi fikk det til å fungere er at det er spilt inn nøyaktig slik kilden sa det. Det gjør at det ikke fremstår «skuespillerete».
Leganger er også svært fornøyd med samarbeidet med VG.
– Det var fantastisk å jobbe sammen. Jeg er imponert over hele VG-systemet. Når de først setter ressurser på noe, er det som et svært containerskip i Suez-kanalen.
Han trekker spesielt frem Flatabø.
– Å jobbe med en journalist som er dritflink, men som aldri har laget podkast, det å få hjelpe henne med å få det fantastiske materialet over til lyd, det var kjempegøy.
Samarbeidet betød også at Leganger, som er vant til å lage alt selv, måtte gi fra seg litt kontroll.
– Jeg måtte være produsent, og prøve å få materialet og Monica til å skinne. Og det har vært kjempegøy, sier han.
Sverre Varhaug døde i 2014, og kan ikke forsvare seg i VGs avsløring.
Flatabø forteller at det var flere grundige diskusjoner internt i redaksjonen før de bestemte seg for å identifisere psykologen.
– Når en person begår gjentatte straffbare handlinger over tre tiår er det åpenbart at saken har stor offentlig interesse. I tillegg var det to hovedgrunner til å navngi han. Det ene var at han var en offentlig betrodd tjenestemann, forteller hun.
– Det andre var at vi hadde sterk mistanke om at det var flere ofre der ute. Saken fortjener å bli belyst på alle mulige måter. For å få det til, måtte vi fortelle hvem gjerningspersonen er, legger hun til.
Ansvarlig redaktør Gard Steiro skrev også en forklaring på hvorfor de navnga Varhaug, som ligger i nettavis-sakene.
Og allerede har det kommet inn flere tips til videre arbeid i saken.
– Vi har blitt kontaktet av flere av hans pasienter med helt ny informasjon. Men vi har også blitt kontaktet av folk som har blitt utsatt for det samme av andre psykologer og psykiatere, forteller Flatabø.
– Vi kommer til å jobbe videre med denne tematikken, sier hun.
