«Politiet gjorde en tabbe da de anmeldte Helge Lurås og iNyheter for publiseringen av drapsvideoen fra Karmøy. Vi kan mislike publiseringen så mye vi vil, men det er ikke politiets rolle å bestemme hva pressen kan publisere eller ikke», skriver Erik Waatland.

Erik Waatland

KOMMENTAR:

Politiets rolle er ikke å bestemme hva pressen kan publisere

«Politiet gjorde en tabbe da de anmeldte Helge Lurås og iNyheter for publiseringen av drapsvideoen fra Karmøy. Vi kan mislike publiseringen så mye vi vil, men det er ikke politiets rolle å bestemme hva pressen kan publisere eller ikke», skriver Erik Waatland.

Erik Waatland Ansvarlig redaktør

Publisert 19.06.2024 - 12:39 Sist oppdatert 19.06.2024 - 15:19

Denne uka ble det kjent at iNyheter og Helge Lurås ble anmeldt av politiet for publiseringen av en drapsvideo på Karmøy.

Sistnevnte nektet å avpublisere, hentet inn medieadvokat Jon Wessel-Aas og fikk støtte fra generalsekretær Reidun Kjelling Nybø som uttalte:

«Politiet skal ikke opptre som redaktør noe sted. Heller ikke hos iNyheter».

Det er prinsipielt problematisk når politiet går inn og forsøker å overstyre redaksjonelle vurderinger. Dette er et grunnleggende prinsipp som opprettholder skillet mellom statsmakt og pressefrihet. Ja, det er svulstig.

Men akkurat her er det faktisk riktig ordvalg.

At politiet valgte å anmelde iNyheter, for deretter å henlegge saken dagen etter, vitner om en manglende forståelse for pressens rolle - i enkelte deler av politiet.

Politiadvokat Sondre Johannesen Hauge fra Sør-Vest politidistrikt uttalte til Aftenposten at saken ble henlagt etter en konkret vurdering av innholdet i videoen, holdt opp mot pressens særlig vern i medhold av ytringsfriheten. Det er enda godt at noen voksne kom på jobb.

Helge Lurås og hans avis(er) har gjentatte ganger utfordret Vær varsom-plakaten, og det er absolutt rom for kritikk av hans redaksjonelle valg. Men det er helt feil av politiet å true med straffeforfølgelse for publiseringer som vekker reaksjoner.

– Vi valgte å ta kontakt med disse to mediehusene som delte den usensurert. Vi snakket med disse om at det var brudd på straffeloven 267a ette vår oppfatning, og at det vil bli anmeldt, fortalte fagansvarlig i Nettpatruljen i Sør-Vest, Kaare André Ødegaard til Medier24.

Rett arena for å vurdere eventuelle brudd på presseetikk er Pressens Faglige Utvalg (PFU), ikke straffesakssporet.

Politiets nettpatrulje har i realiteten allerede sensurert den ene av de to redaksjonene ved å utøve press for å få dem til å fjerne videoen. Norsk Redaktørforening reagerer sterkt på politiets opptreden, og mener det setter en farlig presedens. Det er enda godt det finnes noen med et snev av prinsipiell tankegang i denne andedammen.

Dette handler ikke bare om en enkelt sak, men om hva vi kan forvente fra statens voldsmonopol. Det kan godt hende at politiet har gode hensikter ved en slik anmeldelse, men de må vurdere lovens intensjon før de går til det skritt å true redaktører med anmeldelser. Når politiet opptrer på denne måten, undergraver de pressefriheten og ytringsfriheten som er fundamentale prinsipper i et demokratisk samfunn.

Tro det eller ei - dette gjelder også for redaktører og mediehus man selv eventuelt ikke liker. For Lurås har, etter min mening, en historie med å utfordre mediene, får fortjent kjeft for å ikke følge spillereglene i gamle Resett- og har gjort noen tvilsomme valg gjennom årene, men opplyser samtidig at avisen følger Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Helge Lurås har all rett til å drive sitt mediehus, selv om han måtte utfordre etablerte normer og regler. Kritikk av hans journalistikk må tas på redaksjonelt og etisk grunnlag, ikke gjennom politianmeldelser.

Politiets rolle er å håndheve loven, ikke å bestemme hva som er akseptabel journalistikk.

Dette må de forstå for å unngå lignende tabber i fremtiden.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.