Hvor mye skal vi følge med på pandeminyheter?

Koronapandemien er godt stoff for mediene. Men hva med mottakerne?

Hvordan kan man finne en god balanse mellom å få med seg tilstrekkelig informasjon på den ene siden – og å skjerme seg fra de tilsynelatende evige oppdateringene om virusets herjinger på den andre?

Vise pressemenn som pusher nyheter

Aldri har mediebruken endret seg så dramatisk som da koronapandemien fikk fotfeste i Norge. Krisen gjorde at vi holdt oss hjemme og konsumerte medier som aldri før: I april 2020 hadde koronaviruset blitt omtalt i over 280 000 medieoppslag i Norge, ifølge Retriever. Allerede da var pandemien det mest omtalte enkeltfenomenet i norske medier noensinne.

Medieavhengige

Det fikk professor i medievitenskap, Espen Ytreberg, til å spørre om vi noen gang har vært mer avhengige av mediene, i sitt innlegg i Morgenbladet 24. april 2020. Vi er avhengige av medier både for å holde kontakten med hverandre, og for å ha tilgang til nødvendig informasjon.

Kanskje kan man sågar bli litt paranoid: Har jeg fått med meg det siste nå? Hva med nå?

Man kan kjenne på et stadig informasjonsunderskudd, selv om det i koronapandemiens natur er slik at den forløsende informasjonen ikke kommer med det første. Dagbladet forsøker imidlertid å tviholde på mottakernes oppmerksomhet med sine rullende «AKKURAT NÅ»-bannere.

Godt stoff for pressen

Mediene har en utfordrende og ansvarsfull oppgave i å levere pålitelig, opplysende informasjon og debatt om koronapandemien og dens konsekvenser. Mange baserer sin forståelse av sykdom, risiko og ringvirkninger i samfunnet på grunnlag av informasjonen i mediene.

Journalistisk regnes pandemier som godt stoff for pressen. Det gir grobunn for bevegende historier, det skjer noe hele tiden og det er mye å grave i. Myndighetene opptrer ofte som kilder, og legitimerer dermed dramatiske overskrifter.

1 av 4 mener mediene overdriver faren med korona

Det at stadig flere bruker sosiale medier som sin inngangsport til nyheter, har endret betingelsene for nyhetsformidling. Mediene drar nytte av oppsiktsvekkende vinklinger for å generere klikk og påfølgende annonseinntekter.

Sjokkartede overskrifter er effektive klikkdrivere, men har medvirket til at mediedekningen av pandemien delvis har vært fryktdrevet. Hvilke konsekvenser får denne omfattende eksponeringen for mottakerne? Hvordan påvirker det den mentale helsen – hos befolkningen generelt og personer i risikogrupper for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19-smitte?

Hvor mye skal vi følge med på koronanyheter?

Under en pandemi har de store mediene et særlig ansvar i å formidle informasjon på en balansert, nøktern måte som gjør informasjonen forståelig for så mange som mulig. Om lag to år etter pandemiens utbrudd, bør mediene kaste et selvkritisk blikk på hvordan de har forvaltet dette ansvaret.

Som mediebruker er du imidlertid selv ansvarlig for hvordan du kan bruke mediene på en konstruktiv måte.

I et intervju jeg gjorde med en psykiater om mediebruk, rådet hun oss til å begrense nyhetskonsumet til én gang om dagen. Hun tror også det kan være lurt å velge seg ut noen få, seriøse medier som man følger.

Pushvarsler fra alle kanter kan være et belastende stressmoment, som tvinger oss ut av konsentrasjon og gjøremål. Det kan være nyttig å tenke aktivt gjennom hvordan egen mediebruk er, og hvordan det påvirker deg.

Å leve med usikkerhet

Situasjonen vi befinner oss i kan være overveldende. Sakte, men sikkert har imidlertid det å leve med usikkerhet blitt en del av normalen. Kanskje er løsningen å lage seg nye rytmer i hverdagslivet, også når det kommer til nyhetskonsum. Men aller viktigst – å holde liv i relasjonene med mennesker som betyr mye for en.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.