Pandemilabben på Ullevål sykehus er landets største. Burde journalistikk om pandemien nedtones?
Foto: Heiko Junge / NTB
KOMMENTAR:
Vise pressemenn som pusher nyheter
«På nikotinproduktene blir vi iallfall advart: «Denne tobakksvaren kan være helseskadelig og er avhengighetsskapende». Bør en lignende advarsel følge journalistikken i krisetider?», skriver Andreas Ryen Eidem.
Det er pandemicomeback denne tidligvinteren. Julestria ble til covidstria.
Som moderne nyhetskonsumenter skvetter vi til når enda et pushvarsel påkaller oppmerksomheten vår: Hva slags dårlig nytt kommer nå da?
Pandemidekningen i mediene er uten sidestykke. Nå i desember er det igjen høytid. Men ikke den som noen av oss går i kirka for. Pushvarslerklokkene ringer oss inn til nyhetsstudioer med ferske smittetall, tiltakslekkasjer, direktesendte pressekonferanser og artikler om mennesker og næringsliv rammet av påbud og anbefalinger.
Den siste farsotten er skrollevennlige langlesinger om hva som egentlig skjedde da landet måtte stenge ned igjen. Korte setninger over dramatiske bilder fyker forbi i delikat visuelt format.
Og vi klikker. Og vi scroller. For vi kan ikke annet gjøre. Vi er blitt nyhetsavhengige, alle sammen.
Krisetider er gode nyhetstider. Lesertallene hos de tradisjonelle mediene har siden mars 2020 skutt i været. Det endelige digitale skiftet kom ironisk nok med et virus. Da er det gledelig å vite at tilliten til mediene har økt. Mer enn noen gang trenger vi troverdige nyhetskilder som driver undersøkende journalistikk om det som skjer rundt oss.
Hver dag er nå en breaking news-dag. En vanlig torsdag før jul hadde VG.no og dagbladet.no følgende overskrifter på topp: «– Smitten dobles hver dag». «Jula kan ryke», «Fortviler: Er så brutalt!», «Kan bli en pandemi i pandemien» og «Frykter det blir hjemmeskole også i 2022».
De negative sakene dominerer frontene. Faktisk har det å fråtse i dårlig nytt nå fått et navn, doomscrolling, eller på norsk, dommedagsskrolling. Vi klarer ikke å se bort. Det er som å være vitne til en bilulykke, beskriver en kvinne til BBC.
I dag er mediene særdeles godt rigget for kriser. Teknologien gjør det enkelt å oppdatere oss på viktige nyheter og påkalle oppmerksomheten vår. Når så å si alle voksne har en smarttelefon, kan vi treffes hvor som helst, når som helst.
Med pushvarsler og uovertruffen kompetanse på utforming av klikksaker, har mediene dessuten evolusjonen med seg på laget. Mennesker har alltid søkt informasjon for å overleve. Når pushvarselet piper og lokketittelen lokker, bruser det i dopaminet vårt. Vi må klikke.
Ikke alle takler det like godt. Fagpersoner i psykisk helse har siden mars 2020 anbefalt folk å ta pauser fra nyhetsbildet.
Ny forskning fra Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning viser at 1 av 10 nordmenn har fått nok av negative nyheter, de lider av såkalt nyhetsunnvikelse, eller nyhetsangst. Resultatet er at mange unngår å følge nyhetsbildet.
Gi oss litt pusterom fra dritten, er det fristende å si. På nikotinproduktene blir vi iallfall advart: «Denne tobakksvaren kan være helseskadelig og er avhengighetsskapende». Bør en lignende advarsel følge journalistikken i krisetider?
Til og med sosiale medier-giganter tar nå ansvar for hvordan folk bruker innholdet deres. Instagram lanserer nå funksjonen “Take a break”, som varsler deg når du har brukt 10, 20 eller 30 minutter på tjenesten. Slik skal de ta vare på folks mentale helse.
Umiddelbart kan jeg se for meg følgende tiltak, pun intended, for norske medier: Hive ut lesere fra nyhetsstudioet når man har trykket refresh ti ganger i løpet av ti minutter. Hvert mediehus kan maks sende ut tre pushvarsler i timen før pressekonferanser. Kvote på bruken av ordene «krise» og «eksponentiell vekst» på fronten. Men hvis redaksjonen dropper «eksponentiell vekst», kan de ta med seg mer «krise» inn på front.
Vinklinger er en evig debatt i norske medier. Som psykolog Ole Jacob Madsen uttaler til forskning.no, er det problematisk om man hele tiden skal spørre seg hva nyhetene gjør med oss. Nyhetshensyn som viktighet og relevans må vektes.
Samtidig synes jeg kjendislege Kaveh Rashidi har et godt poeng på Twitter. Når landets største nettavis slår opp «SISTE: 98 prosent av de smittede var fullvaksinert» i omtale av årets mest omtalte julebord, kunne det jo heller stått at ingen av dem ble alvorlige syke.
Hvem vet, kanskje flere i år vil ha som nyttårsforsett å stumpe sin nye avhengighet?
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
